– Det er et paradoks at vi som helsepersonell skal helbrede, og samtidig bidra til dårligere folkehelse, sier Sara Soraya Eriksen. 

Hun og Elisabeth Tran er medisinstudenter ved UiB og er opptatte av legenes rolle i klimasaken. De har et klart budskap: Klimaendringene er en helsesak, og det er på tide at helsepersonell bidrar til å løse problemet. 

Legenes klimakamp

Medisinstudentene trekker fram resultatene fra countdown-rapporten til det medisinske tidsskriftet The Lancet. Funnene om verdens folkehelse er alvorstunge. De ramser opp en lang rekke helsekonsekvenser, som setter nervene i sving. 

– Flere av konsekvensene av global oppvarming vil påvirke folkehelsen både direkte og indirekte, forklarer Tran. 

Koblingen mellom klima og folkehelse er derimot ikke så kjent, selv ikke i helsesektoren. Flere klimaengasjerte leger og helsefagstudenter stiftet derfor Legenes Klimaaksjon, et partipolitisk uavhengig nettverk bestående av leger og helsefagarbeidere, for å ta til orde for det de mener er vår tids viktigste kampsak for helsepersonell. 

Knut Mork Skagen er lege og styremedlem i Legenes klimaaksjon. Han forklarer at det viktigste de gjør er å spre kunnskap.  

– Gjennom aksjonering, underskriftskampanjer og informasjonskampanjer håper vi å få helsesektoren med i klimakampen, sier Skagen.  

Arbeidet som nettverket gjør er ekstremt viktig, mener Tran og Eriksen. Det var derfor en selvfølge å engasjere seg. Siden 2020, har de vært en del av styret i organisasjonen. Her har de fått en plattform for å nå ut med sitt budskapet. Nå er målet å sette klima på agendaen i medisinstudiets pensum.

Folkehelsens største trussel

– Klimaendringene vil skape situasjoner som helsepersonell må håndtere, forklarer Eriksen.

Hun trekker frem at mer flom og tørke vil føre til økt vann- og matmangel, noe som tar mange liv hvert år. Allerede har mange mennesker måttet forlate hjemmene sine grunnet klimaendringer, hovedsakelig i verdens fattigste land. I en dominoeffekt kan klimaendringene medføre en internasjonal kamp om nødvendige ressurser, noe som kan føre til økt krig og konflikt i verden. 

Uretten er tydelig, påpeker Eriksen. Hun forteller om motivasjonen bak hennes studievalg; et iboende ønske om å utgjevne urettferdighet. 

– Klimakrisen rammer folk veldig ulikt. De fattigste landene tar den største støyten, men har bidratt minst til årsaken. Da jeg innså sammenhengen var det en selvfølge å kombinere yrke og klimaarbeid, sier Eriksen.

Flere og kraftigere hetebølger vil også forverre de vanligste dødsårsakene globalt, inkludert luftveis- og hjerte- og karsykdommer, diabetes og nyresykdom, rapporterer WHO. Dette er eldre mennesker spesielt sårbare for. 

Gro Nylander er lege og styremedlem i Besteforeldrenes klimaaksjon. Hun poengterer at WHOs spådommer allerede er synlige. 

– Hundretusener er døde av varme de siste tiårene, også i Europa. Flest eldre, men også ungdom helt ned til sytten år, forteller Nylander. 

Med varmere temperaturer vil også sykdomsmønsteret i verden endres, og helsepersonell i Norge vil måtte håndtere ukjente sykdommer de ikke før har møtt. 

– Selv i Norge påvirkes allerede helsa, om ikke så alvorlig ennå, med økende flåttsykdom, lengre pollensesong og nye allergier, sier Nylander. 

Helsepersonell må engasjere seg i klimasaken

Eriksen og Tran forteller at til tross for at sammenhengen mellom klima og helse er tydelig, viser studier at flertallet av medisinstudenter og leger ikke har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter til å håndtere helsekonsekvensene av klimaendringer. 

Sammen med Norges medisinstudentforening arbeider Legenes klimaaksjon nå for å øke kunnskapsnivået til helsepersonell om klimaendringenes påvirkning på helse. Styremedlem i Legenes klimaaksjon Skagen mener leger har en moralsk plikt til å delta i arbeidet mot klimaendringene. 

– Det er mye engasjement i fagmiljøet, men også en del usikkerhet. Mange erfarne leger vet lite om forbindelsene mellom klimaendringene og helse. Vi ser at det er behov for å spre kunnskap om dette, forteller Skagen. 

Tran trekker frem at helsepersonell har stor innflytelse i samfunnet. Derfor har de, både som enkeltpersoner og ansatte i helsesektoren, stort potensiale til, og ansvar for, å løfte fokuset på bærekraft. 

På samme måte kan uttalelser fra autoriteter innen medisin skape politisk interesse i klimasaken. Tran trekker frem kampen mot atomvåpen på 80-tallet som et eksempel på dette. 

– Da helsevesenet formidlet at atomvåpen var en helsekrise, bidro det til å endre folkeopinionen og svekke spenningene under den kalde krigen. Vi ser at det er et stort potensial for å skape endring hvis leger engasjerer seg i klimasaken, sier Tran.

90 minutter klimaundervisning 

Høsten 2020 avdekket en kartlegging gjort av studentgruppen til Legenes klimaaksjon fraværet av læreplanmål om klimautfordringer i medisinske utdanninger i Norge. I snitt får medisinstudenter ved UiB en dobbeltime undervisning om sammenhengen mellom klima og helse. Det fikk Legenes klimaaksjon til å reagere. De har nå sendt henvendelser til de fire medisinske fakultetene i landet, med oppfordring om økt fokus på FNs bærekraftsmål i læreplanen. 

– Henvendelsen skal tas opp ved neste møte i mai, forteller Steinar Hunskår, prodekan ved det medisinske fakultetet i Bergen.

Entusiasmen for økt fokus på bærekraft blant helsepersonell og studenter har allerede hatt en virkning. Hunskår informerer Stoff om at det nå er etablert en nasjonal samkjøring ved de medisinske fakultetene. 

Videre er dannelsen av SHE–Centre for Sustainable Healthcare Education ved UiO et eksempel på nye initiativer i akademia. Senteret har fokus på å informere og utdanne helsepersonell slik at de kan ta bærekraftige avgjørelser i yrket. 

Hvorvidt studieplanen vil endres ved UiB er fortsatt usikkert. Legenes klimaaksjon sendte henvendelser til fakultetene i 2019, men fikk ikke svar. 

– Det tar tid å endre undervisningsplaner, noe som sikrer kvaliteten i undervisningen. Problemet er at den tiden har vi ikke. Det som bestemmer hvorvidt vi når bærekraftsmålene er de neste ti årene, sier Skagen i Legenes klimaaksjon.

De medisinske fakultetene har nylig, i et innlegg i Khrono, stilt seg positive til å endre undervisningsplanen, og de går nå frem for å kartlegge eksisterende klimaundervisning og avgjøre hvorvidt studieplanen bør endres. 

Legenes klimaaksjon håper på positiv respons i år.

– Om dette ikke kommer igjennom må vi ta det opp igjen og bruke andre virkemidler, sier Tran.

Helsesektoren må bli grønn

– Helsesektorens klimaavtrykk er av stor betydning. Globalt står helsesektoren for rundt 4,5 prosent av de totale klimagassutslippene. Det tilsvarer Russlands årlige utslipp, forteller Skagen.

Helsesektoren bidrar på denne måten til å skape helseproblemer som de selv må helbrede – et paradoks både Eriksen og Tran påpeker. 

– Om vi skal stanse klimaendringene må helsesektoren med, vi må tenke på helheten, sier Eriksen.

I England har The National Health Service laget en omfattende rapport på hvordan de kan omstille seg til å bli et klimanøytralt helsevesen. De har også utarbeidet en risikovurdering av klimaendringene.

 – Det er mulig å gjøre noe lignende her i Norge. Investerer vi i klima investerer vi i folkehelsa, sier Tran og smiler. 

En grønn omstilling av helsesektoren og et mer klimabevisst helsevesen vil gagne hele samfunnet, legger Eriksen til. 

– Nå tas for eksempel astmamedisiner som er belastende for klima i bruk, mens det finnes klimavennlige alternativer. Ved at leger tar miljøvennlige valg ved sykehus og legekontorer kan helsesektoren bli grønnere, sier Eriksen. 

Samtidig mener Skagen at politisk press og initiativ er nødvendig for en reell endring av sykehusdriften.   

– For å kutte utslippene til helsesektoren trenger man to ting. For det første en bevisstgjøring hos oss som jobber i helsevesenet, noe man kan skape gjennom informasjonskampanjer og undervisning. Men først og fremst må Helse- og omsorgsdepartementet sette konkrete mål og lage insentiver for bærekraftig sykehusdrift, sier Skagen.

For Legenes klimaaksjon står de medisinske fakultetene i Norge nå ved en skillevei. Utviklingen videre vil være avgjørende.

– Initiativet med UiO i spissen er et stort gjennombrudd, men det gjenstår å se om ord blir til handling, sier Eriksen.

LES OGSÅ: Det kreves radikale tiltak