Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
SAMFUNNSTOFF
Det uknuste glasstaket
23.03.2021

Kjønnsbalansen har ikke endret seg på ti år. Artistene Anniken Philipps og Vilde Tuv mener menn i bransjen må ta et større ansvar for å få inn flere kvinner.

– Det er den internasjonale kvinnedagen overalt, utenom i musikkbransjen, der kvinners stemmer forblir dempet, uttalte Dr. Stacy L. Smith på kvinnedagen 8. mars, da hun publiserte en studie som viser skjevbalanse i musikkbransjen.

Kvinnelige låtskrivere og produsenter står kun bak en liten del av de mest populære sangene som gis ut hvert år. Selv om musikkbransjen blir mer mangfoldig på andre måter, har ikke kvinnelig representasjon fått en betydelig forbedring på nesten ti år.

Det kommer frem i studien til Smith, som forsker på representasjon i underholdningsbransjen. Studien viser også at kvinnelige artister stod for kun en femtedel av de hundre mest populære utgivelsene mellom 2012 og 2020. 

 

Kvinner kan kjenne seg igjen

Samme dag som de dystre tallene fra Smiths studie ser dagens lys, slapp norske Anniken Philipps singelen, «Female Utopia». 23-åringen fra Bergen er fersk i musikkbransjen, men er blitt en del av nylig oppstartede Rosesmauet Kollektiv, et musikkollektiv i Bergen.

At denne singelen kom ut på selveste kvinnedagen er ikke tilfeldig, forteller hun. Den tar nemlig opp temaer flere kvinner kan kjenne seg igjen i.

– «Female Utopia» handler om tankekjøret jeg får når jeg går hjem fra byen alene på lørdagskvelden. Jeg kjenner en utrygghet og tenker at mannen bak meg, som trolig er veganer og bare hyggelig og snill, kanskje skal stoppe meg og snakke med meg og den type ting. I de situasjonene drømmer jeg om et «Female Utopia» der jeg føler meg trygg, forteller Philipps.

 

Mer mangfold

Philipps er helt fersk i det norske musikkmiljøet. Hun blir trist når hun tenker på ubalansen i bransjen, men samtidig er hun ikke overrasket.

Anniken Phillips.

Ifølge Worlds Economic Forum er Norge et av verdens mest likestilte land. Likevel er rundt 60 prosent av norske dirigenter, komponister, musikere og sangere menn, og rundt 40 prosent kvinner, ifølge tall fra SSB.  

Av Spotifys mest spilte låter i Norge i 2019 var én av fem skrevet av kvinner, og kun to prosent produsert av dem. I Norge har vi gitt ut Spellemannprisen i trettifem år. Per mars 2021 er det bare fem kvinner som har vunnet den ærverdige prisen.

Philipps mener bransjen må jobbe mer mot å inkludere begge kjønn i musikksamarbeid.

– Jeg synes det burde være mindre av «jentegruppen» og «jentebandet», og mer fokus på selve musikken – uavhengig av kjønn. Jeg ønsker en kjønnsbalanse i bransjen. Dette innebærer flere kvinnelige artister, managere, anmeldere, lydteknikere og så videre. Jeg tror et større mangfold i industrien vil ha innvirkning på hvem som får headline festivalene og hvordan vi omtaler hverandre, sier hun.

 

Bevisstgjøring «is key»

Philipps tror kjønnsubalansen i musikkbransjen er et resultat av mangel på bevissthet, og at arrangører derfor ikke tenker over det når de setter opp line-up.

– Både kvinner og menn i bransjen har derfor et ansvar for å snakke om dette, stille spørsmål og få arrangørene til å tenke over kjønnsbalanse i bookingprosessen. Menn har i større grad tro på egne evner enn kvinner. De har derfor lettere for å skrike høyt og ta plass. Hvem som får spille på festivalscenene burde riktignok ikke være en konkurranse om å skrike høyest, men om talent, sier hun.

Hvordan skal du selv klare å slå oddsen?

–  Bevisstgjøring «is key». Blir bransjen bevisst nok, vil det til slutt ikke være en odds å slå, sier Philipps.

Hvordan kan man bevisstgjøre en bransje som er såpass mannsdominert som musikkbransjen?

– Vi må jobbe for å få flere kvinner inn i de ulike instansene. Og dette er ikke et ansvar forbeholdt kvinnene. Også mennene må bidra. Bransjen som helhet har et ansvar for å synliggjøre oss. Jeg tror holdningene vil endres i takt med at vi blir en mer kvinnesterk bransje, sier Philipps.

Hun er også tilhenger av skolering av jenter som vil spille i band, og peker på AKKS, en organisasjon som arbeider for en bedre balanse i norsk musikkliv. De har blant annet en musikkskole kun for jenter.

 

Menn har det største ansvaret

Musiker Vilde Tuv er en av dem som jobber aktivt for å likestille menn og kvinner i musikkbransjen, blant annet gjennom kursing i regi av AKKS. Hun mener bransjens menn må ta ansvar, og at endring først og fremst kan skje nå de anerkjenner sine privilegier, og jobber aktivt for å endre strukturene og mekanismene som bidrar til å skjevdele menn og kvinner i musikken.

– Jeg tror veldig mange vil at det skal være en jevnere kjønnsbalanse, men det er komplekst også. Fordi samtidig som man vil ha likestilling, vil man heller ikke miste makt. Da handler det om å ansvarliggjøre seg selv, og innse: «Jo, dette har vært lett for meg å få til» og da har man et ansvar for å aktivt jobbe for å gjøre det lettere for andre også, sier Tuv til Stoff.

Vilde Tuv.

Mye av arbeidet som gjøres i dag for å få inn flere kvinner i bransjen handler om å kurse jenter, og få dem interessert og inn i musikkmiljøet. Tuv etterlyser flere holdningskampanjer med søkelys på å bevisstgjøre menn i bransjen.

– Vi trenger en bevisstgjøring som gjør at alle føler på et ansvar. Det betyr ikke at det er gutter som driver med musikk sin feil at det er sånn, men det er deres ansvar å forstå at det er ulikt for jenter i musikkbransjen, sier hun, og presiserer:

– Hvis man ikke aktivt jobber for å gjøre noe med kjønnsbalansen bidrar man til å opprettholde det systemet som er i dag, og du er en byggestein i å holde musikkbransjen forbeholdt menn.

 

Flere blir bevisst

Tuv var selv nominert til Spellemannpris i 2016, men det var det mannlige bandet The Switch som stakk av med seieren. Hun er likevel optimistisk for fremtiden og peker på at flere arrangører og plateselskap nå presses til å tenke mer over kjønnsbalanse.

– Det er kjempebra, den jobben noen festivaler gjør nå med å booke 50/50 menn og kvinner. Selv om det jo i dag ikke er litt realiteten engang hos de fleste festivaler, tipper jeg flere følger etter siden store festivaler som By:Larm og Borealis viser at det går an. Det har jeg en positiv innstilling til, og de som ikke gjør det tror jeg vil tape på det i det lange løp, forteller Tuv.

I 2018 kunne NRK melde at hele åtte av ti artister på de norske festivalene var menn. Borealis, en festival for eksperimentell musikk, har i mange år hatt vel så mange kvinner i sine line-ups som menn, og forsøker å normalisere kvinner og minoritetsgrupper i musikkbransjen.

Tine Rude, daglig leder i Borealis, reagerer på at likestilling blir et tema når det er kjønnsbalanse på festivaler, men at få roper ut når det er skjevdeling.

– Setter du sammen et program med bare hvite mannlige komponister, så har du en kontekst av patriarkatet, undertrykking og privilegium – uten at noen nevner det med et ord. Hvis du derimot setter sammen et program med svarte og eller kvinnelige komponister, så blir det umiddelbart oppfattet som et tema, sier Rude til musikktidsskriftet Ballade.no.

 

Mennene bak

– Det er jo ikke fordi vi kvinner ikke ønsker å være med, som gjør at vi er dårlig representert i bransjen, men vi trenger å få bedre plass. At kvinners historier skal bli hørt er viktig at flere kvinner kjenner seg igjen i det som blir uttrykt på en scene, sier Tuv.

Tuv mener også det er viktig å være observant på hvor forandringen skjer. Det kan være kvinner som frontes på store festivaler og av betydelige plateselskap, men hvis det kun er menn på bakrommet, er det likevel ikke balansert.

– Kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv. Det er noe vi må jobbe for – sammen, hele tiden, sier hun.

 

LES OGSÅ: 5 år i Jungelen

SAMFUNNSTOFF
Det uknuste glasstaket

Kjønnsbalansen har ikke endret seg på ti år. Artistene Anniken Philipps og Vilde Tuv mener menn i bransjen må ta et større ansvar for å få inn flere kvinner.

– Det er den internasjonale kvinnedagen overalt, utenom i musikkbransjen, der kvinners stemmer forblir dempet, uttalte Dr. Stacy L. Smith på kvinnedagen 8. mars, da hun publiserte en studie som viser skjevbalanse i musikkbransjen.

Kvinnelige låtskrivere og produsenter står kun bak en liten del av de mest populære sangene som gis ut hvert år. Selv om musikkbransjen blir mer mangfoldig på andre måter, har ikke kvinnelig representasjon fått en betydelig forbedring på nesten ti år.

Det kommer frem i studien til Smith, som forsker på representasjon i underholdningsbransjen. Studien viser også at kvinnelige artister stod for kun en femtedel av de hundre mest populære utgivelsene mellom 2012 og 2020. 

 

Kvinner kan kjenne seg igjen

Samme dag som de dystre tallene fra Smiths studie ser dagens lys, slapp norske Anniken Philipps singelen, «Female Utopia». 23-åringen fra Bergen er fersk i musikkbransjen, men er blitt en del av nylig oppstartede Rosesmauet Kollektiv, et musikkollektiv i Bergen.

At denne singelen kom ut på selveste kvinnedagen er ikke tilfeldig, forteller hun. Den tar nemlig opp temaer flere kvinner kan kjenne seg igjen i.

– «Female Utopia» handler om tankekjøret jeg får når jeg går hjem fra byen alene på lørdagskvelden. Jeg kjenner en utrygghet og tenker at mannen bak meg, som trolig er veganer og bare hyggelig og snill, kanskje skal stoppe meg og snakke med meg og den type ting. I de situasjonene drømmer jeg om et «Female Utopia» der jeg føler meg trygg, forteller Philipps.

 

Mer mangfold

Philipps er helt fersk i det norske musikkmiljøet. Hun blir trist når hun tenker på ubalansen i bransjen, men samtidig er hun ikke overrasket.

Anniken Phillips.

Ifølge Worlds Economic Forum er Norge et av verdens mest likestilte land. Likevel er rundt 60 prosent av norske dirigenter, komponister, musikere og sangere menn, og rundt 40 prosent kvinner, ifølge tall fra SSB.  

Av Spotifys mest spilte låter i Norge i 2019 var én av fem skrevet av kvinner, og kun to prosent produsert av dem. I Norge har vi gitt ut Spellemannprisen i trettifem år. Per mars 2021 er det bare fem kvinner som har vunnet den ærverdige prisen.

Philipps mener bransjen må jobbe mer mot å inkludere begge kjønn i musikksamarbeid.

– Jeg synes det burde være mindre av «jentegruppen» og «jentebandet», og mer fokus på selve musikken – uavhengig av kjønn. Jeg ønsker en kjønnsbalanse i bransjen. Dette innebærer flere kvinnelige artister, managere, anmeldere, lydteknikere og så videre. Jeg tror et større mangfold i industrien vil ha innvirkning på hvem som får headline festivalene og hvordan vi omtaler hverandre, sier hun.

 

Bevisstgjøring «is key»

Philipps tror kjønnsubalansen i musikkbransjen er et resultat av mangel på bevissthet, og at arrangører derfor ikke tenker over det når de setter opp line-up.

– Både kvinner og menn i bransjen har derfor et ansvar for å snakke om dette, stille spørsmål og få arrangørene til å tenke over kjønnsbalanse i bookingprosessen. Menn har i større grad tro på egne evner enn kvinner. De har derfor lettere for å skrike høyt og ta plass. Hvem som får spille på festivalscenene burde riktignok ikke være en konkurranse om å skrike høyest, men om talent, sier hun.

Hvordan skal du selv klare å slå oddsen?

–  Bevisstgjøring «is key». Blir bransjen bevisst nok, vil det til slutt ikke være en odds å slå, sier Philipps.

Hvordan kan man bevisstgjøre en bransje som er såpass mannsdominert som musikkbransjen?

– Vi må jobbe for å få flere kvinner inn i de ulike instansene. Og dette er ikke et ansvar forbeholdt kvinnene. Også mennene må bidra. Bransjen som helhet har et ansvar for å synliggjøre oss. Jeg tror holdningene vil endres i takt med at vi blir en mer kvinnesterk bransje, sier Philipps.

Hun er også tilhenger av skolering av jenter som vil spille i band, og peker på AKKS, en organisasjon som arbeider for en bedre balanse i norsk musikkliv. De har blant annet en musikkskole kun for jenter.

 

Menn har det største ansvaret

Musiker Vilde Tuv er en av dem som jobber aktivt for å likestille menn og kvinner i musikkbransjen, blant annet gjennom kursing i regi av AKKS. Hun mener bransjens menn må ta ansvar, og at endring først og fremst kan skje nå de anerkjenner sine privilegier, og jobber aktivt for å endre strukturene og mekanismene som bidrar til å skjevdele menn og kvinner i musikken.

– Jeg tror veldig mange vil at det skal være en jevnere kjønnsbalanse, men det er komplekst også. Fordi samtidig som man vil ha likestilling, vil man heller ikke miste makt. Da handler det om å ansvarliggjøre seg selv, og innse: «Jo, dette har vært lett for meg å få til» og da har man et ansvar for å aktivt jobbe for å gjøre det lettere for andre også, sier Tuv til Stoff.

Vilde Tuv.

Mye av arbeidet som gjøres i dag for å få inn flere kvinner i bransjen handler om å kurse jenter, og få dem interessert og inn i musikkmiljøet. Tuv etterlyser flere holdningskampanjer med søkelys på å bevisstgjøre menn i bransjen.

– Vi trenger en bevisstgjøring som gjør at alle føler på et ansvar. Det betyr ikke at det er gutter som driver med musikk sin feil at det er sånn, men det er deres ansvar å forstå at det er ulikt for jenter i musikkbransjen, sier hun, og presiserer:

– Hvis man ikke aktivt jobber for å gjøre noe med kjønnsbalansen bidrar man til å opprettholde det systemet som er i dag, og du er en byggestein i å holde musikkbransjen forbeholdt menn.

 

Flere blir bevisst

Tuv var selv nominert til Spellemannpris i 2016, men det var det mannlige bandet The Switch som stakk av med seieren. Hun er likevel optimistisk for fremtiden og peker på at flere arrangører og plateselskap nå presses til å tenke mer over kjønnsbalanse.

– Det er kjempebra, den jobben noen festivaler gjør nå med å booke 50/50 menn og kvinner. Selv om det jo i dag ikke er litt realiteten engang hos de fleste festivaler, tipper jeg flere følger etter siden store festivaler som By:Larm og Borealis viser at det går an. Det har jeg en positiv innstilling til, og de som ikke gjør det tror jeg vil tape på det i det lange løp, forteller Tuv.

I 2018 kunne NRK melde at hele åtte av ti artister på de norske festivalene var menn. Borealis, en festival for eksperimentell musikk, har i mange år hatt vel så mange kvinner i sine line-ups som menn, og forsøker å normalisere kvinner og minoritetsgrupper i musikkbransjen.

Tine Rude, daglig leder i Borealis, reagerer på at likestilling blir et tema når det er kjønnsbalanse på festivaler, men at få roper ut når det er skjevdeling.

– Setter du sammen et program med bare hvite mannlige komponister, så har du en kontekst av patriarkatet, undertrykking og privilegium – uten at noen nevner det med et ord. Hvis du derimot setter sammen et program med svarte og eller kvinnelige komponister, så blir det umiddelbart oppfattet som et tema, sier Rude til musikktidsskriftet Ballade.no.

 

Mennene bak

– Det er jo ikke fordi vi kvinner ikke ønsker å være med, som gjør at vi er dårlig representert i bransjen, men vi trenger å få bedre plass. At kvinners historier skal bli hørt er viktig at flere kvinner kjenner seg igjen i det som blir uttrykt på en scene, sier Tuv.

Tuv mener også det er viktig å være observant på hvor forandringen skjer. Det kan være kvinner som frontes på store festivaler og av betydelige plateselskap, men hvis det kun er menn på bakrommet, er det likevel ikke balansert.

– Kjønnsbalanse kommer ikke av seg selv. Det er noe vi må jobbe for – sammen, hele tiden, sier hun.

 

LES OGSÅ: 5 år i Jungelen

Neste artikkel
Junk med god samvittighet