Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
21.04.2021
LESERINNLEGG
Hvor er sakligheten i rusdebatten?

«Skadelig store doser omtales som normale, små doser som fatale. Hvor er den faglige sakligheten i debatten?», spør biologi- og kjemistudentene, Iris M. Evdahl og Marius Hugstad.

Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i denne artikkelen står på forfatternes regning.

Hvor mange brukerdoser burde være lovlig å ha besittelse av samtidig? Hva er en brukerdose? Hva er ansvarlig bruk, og når blir det skadelig? Stoff prøvde tidligere denne måneden å ta for seg disse spørsmålene, men artikkelen «Rusreform i praksis» skyter seg selv i foten. Brukerne journalisten spør beskriver det som potensielt kan være farlige doser, som helt normale. Det mener vi danner et unyansert bilde av hva avkriminalisering innebærer. Uansett hva vi håper Stortinget vedtar, kan vi alle være enige om at vi ønsker en god debatt. Derfor spør vi: Hva slags debatt er egentlig det?

Rusreformen har blitt heftig debattert de siste ukene. Det kan virke som om alle, fra studenter til partiledere fra Innlandet, har blitt eksperter på rus. De samme dosene blir omtalt av reformens politiske motstandere som en «gave til gjengene», og av intervjuobjektene i Stoff-artikkelen som «en dose jeg kanskje ikke ville tatt på fest, men rimelig». Derfor mener vi at hvis bestemte brukerdoser skal avkriminaliseres, er det strengt nødvendig å ha et solid forskningsbasert faktagrunnlag.

Da rusreformen ble tatt opp i Stortinget i 2017, var det med begrunnelse i at Norge hang etter på forskning på konsekvensene av bruk av stoff. Et av forslagene som ble løftet var blant annet å gi bedre hjelp til rusmisbrukere. Dette er imidlertid et komplisert tema, fordi diverse stoffer kan i ulike doser ha enormt varierende effekt på forskjellige personer. Det gjør forskning uvurderlig for utformingen av en god ruspolitikk. Rusreformen er i første rekke et politisk vedtak som vil gjøre at fagkyndige kan undersøke hvilke restriksjoner som faktisk er hensiktsmessige.

Hadde dette vært under forbudstiden, ville da noen av de følgende argumenter bidra til fornuftig diskusjon rundt farene ved, og bruk av alkohol? 

Argument 1: Tolv øl er en helt vanlig brukerdose: «ved første øyekast virker den litt stor» – men det burde absolutt være lov å oppbevare så mye pils. 

Argument 2: Tolv øl er en skadelig stor dose, og er egentlig seks vanlige doser: dette er «en gavepakke til de kriminelle gjengene».

Du synes sikkert begge argumentene virker litt rare, og har kanskje erfart selv at det er fullt mulig å drikke tolv øl på en kveld. Da blir spørsmålet:  Ville du anbefalt en person som aldri har drukket før å konsumere tolv øl på en kveld? Eller til en venn med lav toleranse? Hverken det ene eller det andre argumentet er spesielt treffende i en debatt der vi ønsker å undersøke hva vi som samfunn burde tillate av bruk av rusmidler, eller hvordan vi kan formidle informasjon som legger til rette for ansvarlig bruk. Hadde vi åpnet for ærlig forskning på rusmidlenes subjektive effekter, bruksmønstre, og brukeres erfaringer, hadde vi vært på vei til å forstå hva fornuftige grenser kunne vært.

Debatten burde basere seg på hvordan å oppnå et sikkert rammeverk for brukere, og samtidig bevare den enkeltes personlige frihet til å benytte seg av rusmidler. Informasjonen ungdommer og voksne har tilgjengelig i dag er på ingen måte god nok. Testing av rusmidler åpner Pandoras eske: Noen vil få en forsvarlig dose rent stoff av en ansvarlig venn, mens andre risikerer få helseskadelige doser, eksempelvis av personer med høy toleranse, mye erfaring, og null ansvarsfølelse. 

Å sette tak på diverse rusmidler basert på bestemte «brukerdoser», blir kunstig når vi ikke legger til grunn de subjektive effektene av de forskjellige rusmidlene, eller tar hensyn til hvordan de faktisk brukes. Vi har heller ikke kommet til enighet om hva en brukerdose burde ansees som.

Åpen forskning og en åpen samfunnsdialog om bruk av rusmidler kan lede oss til bedre og tryggere rammer for individuelle valg knyttet til rusbruk, men også bedre oppfølging av dem som velger feil.

En smell på de rusmidlene som nå fortsatt er ulovlige, kan gi mye større følger for helsen din enn det alkohol kan. Det er derfor mange ønsker at de forblir ulovlige. Vi vil derfor oppfordre deg som tenker, «ja, shit au – jeg vil prøve meg allikevel» – og alle selverklærte eksperter der ute – om å søke god informasjon om dosering (og deres fysiske og subjektive effekter), renhet og testing av stoffer på disse sidene: psychonautwiki.org og emmasofia.no

Bruk huet, og ta vare!

 

LES OGSÅ: Hvor stein blir du av ti gram hasj?

Har du en mening om noe? red@stoffmagasin.no

LESERINNLEGG
Hvor er sakligheten i rusdebatten?

«Skadelig store doser omtales som normale, små doser som fatale. Hvor er den faglige sakligheten i debatten?», spør biologi- og kjemistudentene, Iris M. Evdahl og Marius Hugstad.

Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser i denne artikkelen står på forfatternes regning.

Hvor mange brukerdoser burde være lovlig å ha besittelse av samtidig? Hva er en brukerdose? Hva er ansvarlig bruk, og når blir det skadelig? Stoff prøvde tidligere denne måneden å ta for seg disse spørsmålene, men artikkelen «Rusreform i praksis» skyter seg selv i foten. Brukerne journalisten spør beskriver det som potensielt kan være farlige doser, som helt normale. Det mener vi danner et unyansert bilde av hva avkriminalisering innebærer. Uansett hva vi håper Stortinget vedtar, kan vi alle være enige om at vi ønsker en god debatt. Derfor spør vi: Hva slags debatt er egentlig det?

Rusreformen har blitt heftig debattert de siste ukene. Det kan virke som om alle, fra studenter til partiledere fra Innlandet, har blitt eksperter på rus. De samme dosene blir omtalt av reformens politiske motstandere som en «gave til gjengene», og av intervjuobjektene i Stoff-artikkelen som «en dose jeg kanskje ikke ville tatt på fest, men rimelig». Derfor mener vi at hvis bestemte brukerdoser skal avkriminaliseres, er det strengt nødvendig å ha et solid forskningsbasert faktagrunnlag.

Da rusreformen ble tatt opp i Stortinget i 2017, var det med begrunnelse i at Norge hang etter på forskning på konsekvensene av bruk av stoff. Et av forslagene som ble løftet var blant annet å gi bedre hjelp til rusmisbrukere. Dette er imidlertid et komplisert tema, fordi diverse stoffer kan i ulike doser ha enormt varierende effekt på forskjellige personer. Det gjør forskning uvurderlig for utformingen av en god ruspolitikk. Rusreformen er i første rekke et politisk vedtak som vil gjøre at fagkyndige kan undersøke hvilke restriksjoner som faktisk er hensiktsmessige.

Hadde dette vært under forbudstiden, ville da noen av de følgende argumenter bidra til fornuftig diskusjon rundt farene ved, og bruk av alkohol? 

Argument 1: Tolv øl er en helt vanlig brukerdose: «ved første øyekast virker den litt stor» – men det burde absolutt være lov å oppbevare så mye pils. 

Argument 2: Tolv øl er en skadelig stor dose, og er egentlig seks vanlige doser: dette er «en gavepakke til de kriminelle gjengene».

Du synes sikkert begge argumentene virker litt rare, og har kanskje erfart selv at det er fullt mulig å drikke tolv øl på en kveld. Da blir spørsmålet:  Ville du anbefalt en person som aldri har drukket før å konsumere tolv øl på en kveld? Eller til en venn med lav toleranse? Hverken det ene eller det andre argumentet er spesielt treffende i en debatt der vi ønsker å undersøke hva vi som samfunn burde tillate av bruk av rusmidler, eller hvordan vi kan formidle informasjon som legger til rette for ansvarlig bruk. Hadde vi åpnet for ærlig forskning på rusmidlenes subjektive effekter, bruksmønstre, og brukeres erfaringer, hadde vi vært på vei til å forstå hva fornuftige grenser kunne vært.

Debatten burde basere seg på hvordan å oppnå et sikkert rammeverk for brukere, og samtidig bevare den enkeltes personlige frihet til å benytte seg av rusmidler. Informasjonen ungdommer og voksne har tilgjengelig i dag er på ingen måte god nok. Testing av rusmidler åpner Pandoras eske: Noen vil få en forsvarlig dose rent stoff av en ansvarlig venn, mens andre risikerer få helseskadelige doser, eksempelvis av personer med høy toleranse, mye erfaring, og null ansvarsfølelse. 

Å sette tak på diverse rusmidler basert på bestemte «brukerdoser», blir kunstig når vi ikke legger til grunn de subjektive effektene av de forskjellige rusmidlene, eller tar hensyn til hvordan de faktisk brukes. Vi har heller ikke kommet til enighet om hva en brukerdose burde ansees som.

Åpen forskning og en åpen samfunnsdialog om bruk av rusmidler kan lede oss til bedre og tryggere rammer for individuelle valg knyttet til rusbruk, men også bedre oppfølging av dem som velger feil.

En smell på de rusmidlene som nå fortsatt er ulovlige, kan gi mye større følger for helsen din enn det alkohol kan. Det er derfor mange ønsker at de forblir ulovlige. Vi vil derfor oppfordre deg som tenker, «ja, shit au – jeg vil prøve meg allikevel» – og alle selverklærte eksperter der ute – om å søke god informasjon om dosering (og deres fysiske og subjektive effekter), renhet og testing av stoffer på disse sidene: psychonautwiki.org og emmasofia.no

Bruk huet, og ta vare!

 

LES OGSÅ: Hvor stein blir du av ti gram hasj?

Har du en mening om noe? red@stoffmagasin.no

Neste artikkel
Tvangsfôringsbyen Bergen