Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
KUNSTSTOFF
Digital renessanse
23.04.2021

«Blockchain-teknologi» har gjort det mulig for digital kunst å få anerkjennelse på markedet. Flere store aktører åpner nå øyene for såkalte NFT-er.

Piratkopier, nedlastinger og allmeneie har siden internettets eksplosive fødsel vært  karakteristikker. Karaktertrekkene virker nå å modnes, ved hjelp av det som kalles «blockchain-teknologi». Gjennom NFTs, altså Non-Fungible Tokens, kan digitale kunstnere nå få inntekt og større anerkjennelse for arbeidet sitt. På den måten kan også den rene digitale kunsten få en plass ved kulturbordet. 

Multimediakunstner Steffen André Nilsen er en av dem som er positiv til den nye teknologien. Han har nylig lagt ut sin første NFT for salg, og nå tror han flere vil få øynene opp for digital kunst.  

– Jeg tror folk vil satse mer på digital kunst og ta det mer seriøst. Spesielt de som har drevet med det før og ser potensialet som ligger i sjangeren nå, sier Nilsen. 

 

Ble aldri tatt på alvor

Nilsen tok seg inn i den digitale tidsalder med barneskritt, og begynte å tegne da han var ni år gammel. Han tegnet ikke med penn og papir, men i redigeringsprogrammet Paint. På tross av algoritmenes altomfattende tilstedeværelse, har han opplevd konstant motgang.  

– Jeg søkte mange år før jeg kom inn på Kunstakademiet i Bergen. Søknadene var med digital kunst, og jeg kom ikke inn. Jeg følte aldri at kunsten min ble tatt på alvor. Flere ganger ble jeg fortalt «det kan du ikke gjøre» og «det der er ikke foto». 

Motstanden opplevde han både fra kunstinstitusjoner og kunstmarkedet. Samtidig var den digitale kunsten viktig for Nilsen. Den føltes fri for grenser og mer åpen, forteller han. 

– Når du vokser opp på Vega, en liten plass uten stort publikum, er internettet viktig. Det er den måten du kan få ut det du vil uttrykke. 

Etter fem år med søknader, fikk Nilsen tilbud om plass ved Kunstakademiet, og for første gang begynte han å jobbe analogt med fysiske materialer. Kunstverden utenfor Norges grenser har gått lengre inn i den digitale verden, påpeker han. I Rotterdam opplevde Nilsen at kunstlærerne var mer positive til 3D-renderings, en prosess som konvertere 3D-modeller til 2D-bilder på en datamaskin, og photoshop og virtuell kunst. Og de er ikke alene om det. 

Steffen André Nilsen. Foto: Kaspara Stoltze

Under en utstilling i hjembyen Vega, viste Nilsen både keramikk, malerier og digitale verker. Særlig én aldersgruppe var mer opptatt av skjerm-verkene, enn av stein og lerret. 

 – Jeg merket at fotografiene og digitale verk var det unge voksne ble dratt til. Da jeg hadde en videoinstallasjon, husker jeg at noen sa «jeg skulle ønske jeg kunne kjøpt dette verket, men det går jo ikke an», sier Nilsen og presiserer: 

– Det er mange ting du ikke kan selge som en «nye medier»-kunstner.

Den digitale kunsten har vært vanskelig å selge til små samlere og kunstkjøpere. Hvordan henger du opp et digitalt verk i stuen? Hvordan kjøper man det? Hva gjør dette til kunstneres unike verk? Disse begrensningene kan være på vei inn i fortiden. 

 

Kunstnerisk frihet

Line Daatland. Foto: KODE

For mannen i gaten kan kryptoverden være en kilde til forvirring. Ny teknologi, som bitcoins, guay, smart contracts, koding og NFTs, forstås trolig best om du kan lese algoritmenes rader av 1 og 0 som norsk. Men det er ikke det du egentlig trenger å ha greie på. Langt mer spennende er mulighetene det vil gi kreative sjeler verden over. 

– For kunstnere har det vært vanskelig å hindre muligheten til kopiering. Når originalen er på et digitalt format, kan verket i prinsippet kopieres uendelig uten at kvaliteten forringes, sier Line Daatland, direktør for samling og utstillinger ved KODE. 

NFTs vil ikke bare gi kunstneren tilbake eierskap, men også inntekt. 

– Fordelen ved NFTs ligger primært hos kunstneren, som vil være i stand til å kontrollere verket sitt. De vil kunne være sikre på at det ikke går viralt og deles uten at kunstneren får betaling og anerkjennelse for arbeidet sitt, sier KODE-direktøren.

Teknologien bak NFTs gjør det mulig for skaperen å legge inn en royalty i filen. Det vil si at hver gang verket selges videre, vil kunstneren få en prosentandel av salget. Denne er kodet inn i filen, og kan ikke endres av senere kjøpere. Et slikt element har ikke eksistert i det analoge kunstmarkedet. 

 

Verdiløst til millionbeløp 

Nilsen pleier å uttrykke seg gjennom JPEGs og Tiff-filer. Han er en av flere digitale kunstnere som nå har fått muligheten til å signere sine digitalt kunstverk. Med et tastetrykk la han 6. april ut sin første NFT. 

– Det blir som å kjøpe et fysisk kunstverk, men i et digitalt filformat, sier Nilsen.

Andre NFTs har gått for millionbeløp på virtuelle auksjoner. Senest i februar solgte artisten Grimes kunstverk i form av NFTs for 5.8 millioner dollar på auksjonssiden Nifty Gateway, i løpet av 20 minutter. 

Hva gjør en NFT mer verdifull enn en hvilken som helst nedlastet fil fra nettet? Det er spørsmålet som har fluktuert i medier og samtaler verden over. I motsetning til en vanlig fil tar NFTs i bruk blockchain-teknologi, som gjør hver fil unik og autentisert. 

– Det er en verdi i at man faktisk har kjøpt det, at du har fått kunstnerens digitale signatur, sier Nilsen.

Den digitale kunsten har ingen garanti på autensitet og ofte kjenner man ikke til skaperen av verket, noe som har gjort kunsten mindre salgbar. Digital kunst har kunnet besøke manges harddisk uten å bære spor av reisen, men i form av en NFT forsvinner dette elementet. All informasjon om hvem en NFT har tilhørt er lagret i blockchain-nettverket.  

 

Kunstverden åpner de digitale dørene

Autentifikasjon har alltid vært viktig i kunstverdenen for at verk får anerkjennelse. For mange samlere og auksjonshus er det viktig å kjenne et kunstverks proveniens, altså eierskapshistorikken til kunstverket fra det forlot kunstneren fram til dags dato. 

– Det som er flott med denne nye teknologien, er at historikken er synlig for alle. Det tror jeg er et konsept som nye samlere spesielt syns er veldig interessant, sier Andrea Forsberg.

Hun er kommunikasjonsansvarlig i Blomqvist, Norges eldste auksjonshus. Hun sier de er positive til muligheten til å rådgi kunder i kjøp av NFTs i fremtiden. De ønsker først å bygge opp kompetanse på området. 

– Det er definitivt noe vi holder dørene åpne for. Den digitale signaturen tror jeg vil gjøre det mer attraktivt for kjøpere å handle digital kunst, sier Forsberg. 

Selv om kunsten tilsynelatende beveger seg inn i en ny epoke, mener Forsberg at  motstanden Nilsen har opplevd i kunstverdenen ikke er noe nytt. 

– Det er veldig mange nye konsepter i kunst, som når de først ble lansert fikk kommentaren «dette er ikke kunst». Den setningen er ikke ny, den har alltid vært en del av samtalen. Da performancekunst var kjempestort på 80-tallet, hadde man også den diskusjonen, forteller Forsberg.

– Det er spennende at diskusjonen om hva som er kunst nå går inn i ny teknologi. Vi mener at NFTs har mange positive aspekter, sier Forberg. 

Andrea Forsberg. Foto: Blomqvist

Vanskelig å oppleve

Selv om NFT-teknologien gjør det mulig å eie et digitalt verk, sitter det fast i det digitale formatet. Et maleri kan man henge over kjøkkenbordet, og beskue gjennom kaffedamp i morgensolen. En digital fil i sin originale form, derimot, kan kun beskues ved hjelp av teknologi. Det kan printes ut, men da er det ikke lenger originalen. 

– Digital kunst har eksistert i flere tiår, men det har hatt et ganske begrenset publikum, siden ikke alle vet hvordan de kan oppsøke denne typen verk, sier KODE-direktør Daatland. 

Denne begrensningen er hovedgrunnen til at KODE ikke kjøper inn ren digital kunst til samlingen deres. Om et kunstverk skal kjøpes inn må det kunne vises for publikum fysisk, forklarer Daatland. 

– Mange museum har kunst som er produsert digitalt, men den vises likevel analogt, sier Daatland.

Grunnet pandemien har likevel mange museer og gallerier blitt tvunget til å ta kunstverkene inn i den digitale verden, og mange har skapt virtuelle utstillinger. Daatland mener disse likevel gjenspeiler den fysiske verden, ikke den digitale. 

– Om du opplever det digitalt er det en gjengivelse av den fysiske utstillingsformen, sier hun. 

 

Maler en lys framtid

Nilsen tror mindre gallerier og kunstsamlere vil være hovedmarkedet for NFTs i fremtiden. En dag tror han NFTs vil kunne oppleves i den fysiske verden på lik linje med analog kunst. 

– En dag vil man kanskje eie NFTs og ha dem hengende på veggen som malerier. Ved å bruke teknologi som Googles The Frame. Dette er bare starten, sier Nilsen.

Han tror derimot ikke økt interesse for digital kunst vil ta fra galleriene og kunstmuseene deres levebrød. 

– Gallerier vil fortsatt være verdifulle. Kunst burde ikke kun oppleves gjennom skjermen, da blir vi som roboter.

 

LES OGSÅ: Med gaten som galleri

KUNSTSTOFF
Digital renessanse

«Blockchain-teknologi» har gjort det mulig for digital kunst å få anerkjennelse på markedet. Flere store aktører åpner nå øyene for såkalte NFT-er.

Piratkopier, nedlastinger og allmeneie har siden internettets eksplosive fødsel vært  karakteristikker. Karaktertrekkene virker nå å modnes, ved hjelp av det som kalles «blockchain-teknologi». Gjennom NFTs, altså Non-Fungible Tokens, kan digitale kunstnere nå få inntekt og større anerkjennelse for arbeidet sitt. På den måten kan også den rene digitale kunsten få en plass ved kulturbordet. 

Multimediakunstner Steffen André Nilsen er en av dem som er positiv til den nye teknologien. Han har nylig lagt ut sin første NFT for salg, og nå tror han flere vil få øynene opp for digital kunst.  

– Jeg tror folk vil satse mer på digital kunst og ta det mer seriøst. Spesielt de som har drevet med det før og ser potensialet som ligger i sjangeren nå, sier Nilsen. 

 

Ble aldri tatt på alvor

Nilsen tok seg inn i den digitale tidsalder med barneskritt, og begynte å tegne da han var ni år gammel. Han tegnet ikke med penn og papir, men i redigeringsprogrammet Paint. På tross av algoritmenes altomfattende tilstedeværelse, har han opplevd konstant motgang.  

– Jeg søkte mange år før jeg kom inn på Kunstakademiet i Bergen. Søknadene var med digital kunst, og jeg kom ikke inn. Jeg følte aldri at kunsten min ble tatt på alvor. Flere ganger ble jeg fortalt «det kan du ikke gjøre» og «det der er ikke foto». 

Motstanden opplevde han både fra kunstinstitusjoner og kunstmarkedet. Samtidig var den digitale kunsten viktig for Nilsen. Den føltes fri for grenser og mer åpen, forteller han. 

– Når du vokser opp på Vega, en liten plass uten stort publikum, er internettet viktig. Det er den måten du kan få ut det du vil uttrykke. 

Etter fem år med søknader, fikk Nilsen tilbud om plass ved Kunstakademiet, og for første gang begynte han å jobbe analogt med fysiske materialer. Kunstverden utenfor Norges grenser har gått lengre inn i den digitale verden, påpeker han. I Rotterdam opplevde Nilsen at kunstlærerne var mer positive til 3D-renderings, en prosess som konvertere 3D-modeller til 2D-bilder på en datamaskin, og photoshop og virtuell kunst. Og de er ikke alene om det. 

Steffen André Nilsen. Foto: Kaspara Stoltze

Under en utstilling i hjembyen Vega, viste Nilsen både keramikk, malerier og digitale verker. Særlig én aldersgruppe var mer opptatt av skjerm-verkene, enn av stein og lerret. 

 – Jeg merket at fotografiene og digitale verk var det unge voksne ble dratt til. Da jeg hadde en videoinstallasjon, husker jeg at noen sa «jeg skulle ønske jeg kunne kjøpt dette verket, men det går jo ikke an», sier Nilsen og presiserer: 

– Det er mange ting du ikke kan selge som en «nye medier»-kunstner.

Den digitale kunsten har vært vanskelig å selge til små samlere og kunstkjøpere. Hvordan henger du opp et digitalt verk i stuen? Hvordan kjøper man det? Hva gjør dette til kunstneres unike verk? Disse begrensningene kan være på vei inn i fortiden. 

 

Kunstnerisk frihet

Line Daatland. Foto: KODE

For mannen i gaten kan kryptoverden være en kilde til forvirring. Ny teknologi, som bitcoins, guay, smart contracts, koding og NFTs, forstås trolig best om du kan lese algoritmenes rader av 1 og 0 som norsk. Men det er ikke det du egentlig trenger å ha greie på. Langt mer spennende er mulighetene det vil gi kreative sjeler verden over. 

– For kunstnere har det vært vanskelig å hindre muligheten til kopiering. Når originalen er på et digitalt format, kan verket i prinsippet kopieres uendelig uten at kvaliteten forringes, sier Line Daatland, direktør for samling og utstillinger ved KODE. 

NFTs vil ikke bare gi kunstneren tilbake eierskap, men også inntekt. 

– Fordelen ved NFTs ligger primært hos kunstneren, som vil være i stand til å kontrollere verket sitt. De vil kunne være sikre på at det ikke går viralt og deles uten at kunstneren får betaling og anerkjennelse for arbeidet sitt, sier KODE-direktøren.

Teknologien bak NFTs gjør det mulig for skaperen å legge inn en royalty i filen. Det vil si at hver gang verket selges videre, vil kunstneren få en prosentandel av salget. Denne er kodet inn i filen, og kan ikke endres av senere kjøpere. Et slikt element har ikke eksistert i det analoge kunstmarkedet. 

 

Verdiløst til millionbeløp 

Nilsen pleier å uttrykke seg gjennom JPEGs og Tiff-filer. Han er en av flere digitale kunstnere som nå har fått muligheten til å signere sine digitalt kunstverk. Med et tastetrykk la han 6. april ut sin første NFT. 

– Det blir som å kjøpe et fysisk kunstverk, men i et digitalt filformat, sier Nilsen.

Andre NFTs har gått for millionbeløp på virtuelle auksjoner. Senest i februar solgte artisten Grimes kunstverk i form av NFTs for 5.8 millioner dollar på auksjonssiden Nifty Gateway, i løpet av 20 minutter. 

Hva gjør en NFT mer verdifull enn en hvilken som helst nedlastet fil fra nettet? Det er spørsmålet som har fluktuert i medier og samtaler verden over. I motsetning til en vanlig fil tar NFTs i bruk blockchain-teknologi, som gjør hver fil unik og autentisert. 

– Det er en verdi i at man faktisk har kjøpt det, at du har fått kunstnerens digitale signatur, sier Nilsen.

Den digitale kunsten har ingen garanti på autensitet og ofte kjenner man ikke til skaperen av verket, noe som har gjort kunsten mindre salgbar. Digital kunst har kunnet besøke manges harddisk uten å bære spor av reisen, men i form av en NFT forsvinner dette elementet. All informasjon om hvem en NFT har tilhørt er lagret i blockchain-nettverket.  

 

Kunstverden åpner de digitale dørene

Autentifikasjon har alltid vært viktig i kunstverdenen for at verk får anerkjennelse. For mange samlere og auksjonshus er det viktig å kjenne et kunstverks proveniens, altså eierskapshistorikken til kunstverket fra det forlot kunstneren fram til dags dato. 

– Det som er flott med denne nye teknologien, er at historikken er synlig for alle. Det tror jeg er et konsept som nye samlere spesielt syns er veldig interessant, sier Andrea Forsberg.

Hun er kommunikasjonsansvarlig i Blomqvist, Norges eldste auksjonshus. Hun sier de er positive til muligheten til å rådgi kunder i kjøp av NFTs i fremtiden. De ønsker først å bygge opp kompetanse på området. 

– Det er definitivt noe vi holder dørene åpne for. Den digitale signaturen tror jeg vil gjøre det mer attraktivt for kjøpere å handle digital kunst, sier Forsberg. 

Selv om kunsten tilsynelatende beveger seg inn i en ny epoke, mener Forsberg at  motstanden Nilsen har opplevd i kunstverdenen ikke er noe nytt. 

– Det er veldig mange nye konsepter i kunst, som når de først ble lansert fikk kommentaren «dette er ikke kunst». Den setningen er ikke ny, den har alltid vært en del av samtalen. Da performancekunst var kjempestort på 80-tallet, hadde man også den diskusjonen, forteller Forsberg.

– Det er spennende at diskusjonen om hva som er kunst nå går inn i ny teknologi. Vi mener at NFTs har mange positive aspekter, sier Forberg. 

Andrea Forsberg. Foto: Blomqvist

Vanskelig å oppleve

Selv om NFT-teknologien gjør det mulig å eie et digitalt verk, sitter det fast i det digitale formatet. Et maleri kan man henge over kjøkkenbordet, og beskue gjennom kaffedamp i morgensolen. En digital fil i sin originale form, derimot, kan kun beskues ved hjelp av teknologi. Det kan printes ut, men da er det ikke lenger originalen. 

– Digital kunst har eksistert i flere tiår, men det har hatt et ganske begrenset publikum, siden ikke alle vet hvordan de kan oppsøke denne typen verk, sier KODE-direktør Daatland. 

Denne begrensningen er hovedgrunnen til at KODE ikke kjøper inn ren digital kunst til samlingen deres. Om et kunstverk skal kjøpes inn må det kunne vises for publikum fysisk, forklarer Daatland. 

– Mange museum har kunst som er produsert digitalt, men den vises likevel analogt, sier Daatland.

Grunnet pandemien har likevel mange museer og gallerier blitt tvunget til å ta kunstverkene inn i den digitale verden, og mange har skapt virtuelle utstillinger. Daatland mener disse likevel gjenspeiler den fysiske verden, ikke den digitale. 

– Om du opplever det digitalt er det en gjengivelse av den fysiske utstillingsformen, sier hun. 

 

Maler en lys framtid

Nilsen tror mindre gallerier og kunstsamlere vil være hovedmarkedet for NFTs i fremtiden. En dag tror han NFTs vil kunne oppleves i den fysiske verden på lik linje med analog kunst. 

– En dag vil man kanskje eie NFTs og ha dem hengende på veggen som malerier. Ved å bruke teknologi som Googles The Frame. Dette er bare starten, sier Nilsen.

Han tror derimot ikke økt interesse for digital kunst vil ta fra galleriene og kunstmuseene deres levebrød. 

– Gallerier vil fortsatt være verdifulle. Kunst burde ikke kun oppleves gjennom skjermen, da blir vi som roboter.

 

LES OGSÅ: Med gaten som galleri

Neste artikkel
De glemte fangene