Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
LØST GJENFORTALT
Gratulerer, det er vår!
04.05.2021

Vinterdepresjonen er over, fuglesangen er tilbake, vaksineringen fortsetter og norsk ruspolitikk suger fremdeles. Løst gjenfortalt.

Du våkner opp av solen som treffer ansiktet gjennom florlette blondegardiner og fugler som synger. I det fjerne kan du også høre lyden av trommer fra et buekorps, som akkurat er langt nok borte til at det ikke stikker i ørene. Du sjekker telefonen og ser at lønnen har kommet inn på konto to dager for tidlig, siden lønningsdag falt på en søndag. Ah, livet er herlig. 

I går, søndag klokken 23:59, erklærte du deg selv som fri for depresjon etter fire ukers intensiv gruppeterapi og to måneders tett oppfølging hos en billig livscoach som du fant på nettet. Som den pragmatikeren du vanligvis er, har inspirasjonsquotes som «carpe diem» og «ny uke, nye muligheter» aldri truffet deg, men nå er du som født på ny og du får tårer i øynene av å tenke på hvor treffende det egentlig er. I en alder av 23 har du endelig forstått meningen med livet. Det er vår, og regjeringen snakker om gjenåpning av samfunnet. Livet er mer fantastisk enn noen gang takket være alle metodene, rådene og mestringsteknikkene som du har mottatt den siste tiden.   

 

Steg 1

Denne uken har du satt av til flere viktige gjøremål. Du skal meditere (og er egentlig avhengig av dette for å kunne bevege deg videre til steg 2 i livsmestringsplanen som coachen har satt opp til deg). Du skal levere søknad til masterprogrammet i sammenliknende politikk (i mangel av annen plan eller jobbmuligheter, med et ønske om å bli et fullverdig menneske). Du skal bryte den sosiale isolasjonen du har vært inne i siden sommeren, og komme deg ut for å møte nye folk (fordi psykologen på gruppeterapien sa at «vi er sosiale dyr, og det er bra for alle og enhver å oppsøke nye miljøer innimellom»).

Det er tidlig mandag morgen, og i ren lykkerus har du ligget og klemt deg selv i sengen i en time. Meditasjonen blir forskjøvet, men det får bare være. Kroppen din er et tempel, og det må du ta på alvor. Du hopper opp fra sengen, og som om du skulle ha vært Snøhvit, stryker omplasseringskatten din seg inntil de bare beina dine mens du tar noen piruetter på soverommet. Med et uhell tråkker du på halen hans. Kasper (katten journ.anm) rykker til, skyter rygg, hopper og setter klørne i låret ditt. Den siste tiden har han blitt så trygg på deg ettersom du har vært hjemme døgnet rundt i tre måneder, men nå henger han altså der og hveser. Før du får tenkt deg om, river du han av låret og kaster han i veggen mens du overrasker deg selv med et intenst brøl. Blodet pipler fra låret og pulsen er høy når du bandasjerer deg selv på badet.

 

Overraskelsesvaksine og nye venner

Klokken har passert tolv når du omsider beveger deg mot kjøkkenet. Du setter på varmtvannskokeren for å lage en kopp te og setter i gang med dyp meditasjon. Coachen hadde advart deg mot nettopp dette. «Livet kommer til å by på uventede utfordringer utenfor min kontroll», sier du til deg selv og puster rolig med magen mens du tenner røkelse. Kasper har beveget seg tilbake under sofaen, hvor han tilbrakte de første to månedene hos deg i tung kattenevrose før han ble trygg nok til å komme frem. Telefonen ringer, det er fastlegen din som sier at de har en ekstra dose av Pfizers-vaksine. Du kan få den hvis du kan være på legekontoret innen 20 minutter. Du slipper yogamatte og røkelse, og løper mot legekontoret. Endelig har stillingen som ringevikar på sykehjem vist seg å være nyttig. 

På vei hjem fra legekontoret er du i ekstase. Du har allerede glemt de flere centimeters dype kuttene i låret, da de euforiske tankene blir avbrutt av en fremmed som spør etter lighter. Dette er et menneske som du vanligvis ville vandret rett forbi, uten å ofre så mye som en tanke, men du husker psykologens oppfordring om å oppsøke nye miljøer. Du stopper opp for å snakke med dette skakkjørte mennesket, som etter alt å dømme hadde havnet på kjøret lenge før du ble uteksaminert fra videregående. Etter at vedkommende har lyttet til din halvtimes tirade om nødvendigheten av en rusreform, takker du ja til et møte dagen etter og deler adressen din. 

 

Et ufrivillig møte med fortiden 

Du vender tilbake til yogamatten, og sliter med konsentrasjonen når kroppen ukontrollert begynner å skjelve. Det neste døgnet går med til bivirkninger etter vaksinen. Med et bankende hode kryper du ut av sengen på ettermiddagen dagen etter, før du sovner på sofaen. Du våkner av at det ringer på døren. Utenfor står rusmisbrukeren med blomster, som helt sikkert er stjålet fra nærmeste blomsterbutikk. Du skyver bort fordommene og minner deg selv på at du er et nytt menneske av den åpne sort, og før du vet ordet av det rulles det en tykk joint på stuebordet ditt. 

Etter mye om og men, blir du til slutt overbevist om at dette er bra saker. Dessuten har du hørt noe om at dette er en sunn ting å gjøre når du er på et bra sted i livet, noe du virkelig er. Når du nevner dette, blir du applaudert. Anerkjennelsen gjør godt, og igjen blir du rørt over hvor langt du har kommet her i livet, og gråter en liten skvett før du tar det første draget. Dere snakker om livet og innser raskt hvor mye dere egentlig har til felles. Ingen av dine nåværende venner har vært så forståelsesfulle som dette utslitte, men tvers igjennom fantastiske mennesket som i tillegg ler av alle de tørre vitsene dine. For første gang føler du deg sett, og i ditt stille sinn takker du psykologen for rådføring mens du ser på messinglysestaken, som danser i vinduskarmen i hypnotisk takt. Dere danner et spesielt sterkt bånd gjennom deres felles fiende: Dagens ruspolitikk. «Tenk at du er kriminell», sier du, og dere ler til det gjør vondt i magen. Men magesmerten går ikke over, selv når du slutter å le. Plutselig omringes du av onde ånder fra fortiden, og du konfronteres med at dette ikke bare er en dårlig idé – det er livsfarlig. Du griper tak i en pute, og slår febrilsk rundt deg mens du for andre gang denne uken brøler med alt du har. Du veksler mellom å kaste opp, og å fekte med ulike skapninger du aldri før har sett resten av natten mens vennen din prøver å roe deg ned, og Kasper beveger seg lenger under sofaen. 

 

Deltidsmareritt i vond lukt 

Når du sakte og skrekkslagen kommer tilbake til deg selv, ser du at stuegulvet er dekket av dun fra sofaputene som ble nattens våpen. Du setter på robotstøvsugeren, som til tross for sin pris er den beste investeringen du har gjort i år. Om ikke annet er du takknemlig for at du slipper å vaske opp selv. Du faller inn i en marerittpreget søvn og våkner brått opp til mørke. Klokken er tre på natten og søknadsfristen til masterstudiet gikk ut for tre timer siden. Faen. 

Du ser for deg enda et år med diverse deltidsjobber, og husker på at du attpåtil ikke har fått meditert denne uken. Skjelven reiser du deg opp av sengen og åpner soveromsdøren. Inn siver den verste lukten du noen gang har kjent. Kasper har også blitt dårlig av jointen, og robotstøvsugeren har polert hver millimeter av gulvet i leiligheten, inkludert de tre gulvteppene, med spy og diare. Du beveger deg lenger inn i stuen, og på sofaen ligger din nye venn i overdose. FAEN.

 

LES OGSÅ: Fra kollektiv-symbiose til normal hverdag

LØST GJENFORTALT
Gratulerer, det er vår!

Vinterdepresjonen er over, fuglesangen er tilbake, vaksineringen fortsetter og norsk ruspolitikk suger fremdeles. Løst gjenfortalt.

Du våkner opp av solen som treffer ansiktet gjennom florlette blondegardiner og fugler som synger. I det fjerne kan du også høre lyden av trommer fra et buekorps, som akkurat er langt nok borte til at det ikke stikker i ørene. Du sjekker telefonen og ser at lønnen har kommet inn på konto to dager for tidlig, siden lønningsdag falt på en søndag. Ah, livet er herlig. 

I går, søndag klokken 23:59, erklærte du deg selv som fri for depresjon etter fire ukers intensiv gruppeterapi og to måneders tett oppfølging hos en billig livscoach som du fant på nettet. Som den pragmatikeren du vanligvis er, har inspirasjonsquotes som «carpe diem» og «ny uke, nye muligheter» aldri truffet deg, men nå er du som født på ny og du får tårer i øynene av å tenke på hvor treffende det egentlig er. I en alder av 23 har du endelig forstått meningen med livet. Det er vår, og regjeringen snakker om gjenåpning av samfunnet. Livet er mer fantastisk enn noen gang takket være alle metodene, rådene og mestringsteknikkene som du har mottatt den siste tiden.   

 

Steg 1

Denne uken har du satt av til flere viktige gjøremål. Du skal meditere (og er egentlig avhengig av dette for å kunne bevege deg videre til steg 2 i livsmestringsplanen som coachen har satt opp til deg). Du skal levere søknad til masterprogrammet i sammenliknende politikk (i mangel av annen plan eller jobbmuligheter, med et ønske om å bli et fullverdig menneske). Du skal bryte den sosiale isolasjonen du har vært inne i siden sommeren, og komme deg ut for å møte nye folk (fordi psykologen på gruppeterapien sa at «vi er sosiale dyr, og det er bra for alle og enhver å oppsøke nye miljøer innimellom»).

Det er tidlig mandag morgen, og i ren lykkerus har du ligget og klemt deg selv i sengen i en time. Meditasjonen blir forskjøvet, men det får bare være. Kroppen din er et tempel, og det må du ta på alvor. Du hopper opp fra sengen, og som om du skulle ha vært Snøhvit, stryker omplasseringskatten din seg inntil de bare beina dine mens du tar noen piruetter på soverommet. Med et uhell tråkker du på halen hans. Kasper (katten journ.anm) rykker til, skyter rygg, hopper og setter klørne i låret ditt. Den siste tiden har han blitt så trygg på deg ettersom du har vært hjemme døgnet rundt i tre måneder, men nå henger han altså der og hveser. Før du får tenkt deg om, river du han av låret og kaster han i veggen mens du overrasker deg selv med et intenst brøl. Blodet pipler fra låret og pulsen er høy når du bandasjerer deg selv på badet.

 

Overraskelsesvaksine og nye venner

Klokken har passert tolv når du omsider beveger deg mot kjøkkenet. Du setter på varmtvannskokeren for å lage en kopp te og setter i gang med dyp meditasjon. Coachen hadde advart deg mot nettopp dette. «Livet kommer til å by på uventede utfordringer utenfor min kontroll», sier du til deg selv og puster rolig med magen mens du tenner røkelse. Kasper har beveget seg tilbake under sofaen, hvor han tilbrakte de første to månedene hos deg i tung kattenevrose før han ble trygg nok til å komme frem. Telefonen ringer, det er fastlegen din som sier at de har en ekstra dose av Pfizers-vaksine. Du kan få den hvis du kan være på legekontoret innen 20 minutter. Du slipper yogamatte og røkelse, og løper mot legekontoret. Endelig har stillingen som ringevikar på sykehjem vist seg å være nyttig. 

På vei hjem fra legekontoret er du i ekstase. Du har allerede glemt de flere centimeters dype kuttene i låret, da de euforiske tankene blir avbrutt av en fremmed som spør etter lighter. Dette er et menneske som du vanligvis ville vandret rett forbi, uten å ofre så mye som en tanke, men du husker psykologens oppfordring om å oppsøke nye miljøer. Du stopper opp for å snakke med dette skakkjørte mennesket, som etter alt å dømme hadde havnet på kjøret lenge før du ble uteksaminert fra videregående. Etter at vedkommende har lyttet til din halvtimes tirade om nødvendigheten av en rusreform, takker du ja til et møte dagen etter og deler adressen din. 

 

Et ufrivillig møte med fortiden 

Du vender tilbake til yogamatten, og sliter med konsentrasjonen når kroppen ukontrollert begynner å skjelve. Det neste døgnet går med til bivirkninger etter vaksinen. Med et bankende hode kryper du ut av sengen på ettermiddagen dagen etter, før du sovner på sofaen. Du våkner av at det ringer på døren. Utenfor står rusmisbrukeren med blomster, som helt sikkert er stjålet fra nærmeste blomsterbutikk. Du skyver bort fordommene og minner deg selv på at du er et nytt menneske av den åpne sort, og før du vet ordet av det rulles det en tykk joint på stuebordet ditt. 

Etter mye om og men, blir du til slutt overbevist om at dette er bra saker. Dessuten har du hørt noe om at dette er en sunn ting å gjøre når du er på et bra sted i livet, noe du virkelig er. Når du nevner dette, blir du applaudert. Anerkjennelsen gjør godt, og igjen blir du rørt over hvor langt du har kommet her i livet, og gråter en liten skvett før du tar det første draget. Dere snakker om livet og innser raskt hvor mye dere egentlig har til felles. Ingen av dine nåværende venner har vært så forståelsesfulle som dette utslitte, men tvers igjennom fantastiske mennesket som i tillegg ler av alle de tørre vitsene dine. For første gang føler du deg sett, og i ditt stille sinn takker du psykologen for rådføring mens du ser på messinglysestaken, som danser i vinduskarmen i hypnotisk takt. Dere danner et spesielt sterkt bånd gjennom deres felles fiende: Dagens ruspolitikk. «Tenk at du er kriminell», sier du, og dere ler til det gjør vondt i magen. Men magesmerten går ikke over, selv når du slutter å le. Plutselig omringes du av onde ånder fra fortiden, og du konfronteres med at dette ikke bare er en dårlig idé – det er livsfarlig. Du griper tak i en pute, og slår febrilsk rundt deg mens du for andre gang denne uken brøler med alt du har. Du veksler mellom å kaste opp, og å fekte med ulike skapninger du aldri før har sett resten av natten mens vennen din prøver å roe deg ned, og Kasper beveger seg lenger under sofaen. 

 

Deltidsmareritt i vond lukt 

Når du sakte og skrekkslagen kommer tilbake til deg selv, ser du at stuegulvet er dekket av dun fra sofaputene som ble nattens våpen. Du setter på robotstøvsugeren, som til tross for sin pris er den beste investeringen du har gjort i år. Om ikke annet er du takknemlig for at du slipper å vaske opp selv. Du faller inn i en marerittpreget søvn og våkner brått opp til mørke. Klokken er tre på natten og søknadsfristen til masterstudiet gikk ut for tre timer siden. Faen. 

Du ser for deg enda et år med diverse deltidsjobber, og husker på at du attpåtil ikke har fått meditert denne uken. Skjelven reiser du deg opp av sengen og åpner soveromsdøren. Inn siver den verste lukten du noen gang har kjent. Kasper har også blitt dårlig av jointen, og robotstøvsugeren har polert hver millimeter av gulvet i leiligheten, inkludert de tre gulvteppene, med spy og diare. Du beveger deg lenger inn i stuen, og på sofaen ligger din nye venn i overdose. FAEN.

 

LES OGSÅ: Fra kollektiv-symbiose til normal hverdag

Neste artikkel
Flytende forskning