Snorkling i det analoge farvann
Fotografi har gått fra å være noe revolusjonerende og elitistisk, til noe absolutt alle holder på med. En fotonerd tar et lite dykk ned i det analoge fotografiets verden.
5. mai 2021
Thorvald Daae. Foto: Mila Elisabeth Larvoll

Da det digitale kameraet ble introdusert mot slutten av 80-tallet, sank interessen for analogt fotografi. De siste årene har den tatt seg opp igjen. Thorvald Daae, innehaver av Daae Foto, har den siste tiden fått mange studenter til sin butikk som følge av dette.

Leder for Mørkerommet fotokollektiv, Vera Lunde, har også merket denne tendensen. Fotokollektivet startet i 2016 med bare noen få medlemmer. De siste fem årene har det vokst og vokst, og i fjor var de oppe i nesten hundre.

Lunde tror det handler om å sette ned tempoet, og ha kontroll over hele prosessen. Roger Pihl, fagredaktør i Store Norske Leksikon med ansvar for fotografi og fototeknikk, er enig.

– Nå som mobilkameraene blir bedre og bedre har foto blitt demokratisert: Hvem som helst kan ta bilder. Det å sette ned tempoet i fotograferingen gjør noe med måten å tenke motiv på.

 

Hvorfor analogt foto?

Vera Lunde. Foto: Lykke Næss

Det er mange grunner til at vi søker mot det analoge. For noen handler det om følelsen av å jobbe i selve mørkerommet, arbeidet fra filmen skytes til du har en kopi i hendene. Man konsentrerer seg om hvert eneste fotografi. Det blir en motvekt til strømmen av digitale bilder vi blir møtt med i dag.

– Jeg tror at gammel teknologi, ting som tar tid og krever tålmodighet, appellerer til oss. Folk søker mot de langsomme tingene. Analogt foto handler om at man får lov til å dyrke noe. Likevel er det fortsatt en del av bildekulturen: Vi blir utsatt for store mengder foto, og alt er veldig likt. Man er ikke nødvendigvis utestengt fra det man omgir seg med, selv om man jobber analogt, sier Lunde.

– Det er kanskje ikke den samme kvaliteten som digital, men det er sjel i analog fotografering. Det er ikke perfekt, og det gjør noe med inntrykket, legger Pihl til. 

Det hersker, ifølge Pihl, ikke enighet i fotomiljøet om hva som er best. Lunde støtter dette:

– Før tenkte jeg at det var en kvalitetsforskjell på digitalt og analogt foto, men det er heller avhengig av fotografen – du er ikke en bedre fotograf eller kunstner fordi du jobber analogt.

Daae påpeker at hovedforskjellen på det digitale og analoge kameraet er optikken, som er best på sistnevnte. For å få samme kvalitet digitalt må man opp mange tusen i pris, og er likevel ikke garantert resultat.

Analog fotografering gjør at du må tenke litt annerledes på redigeringsprosessen. I motsetning til digitalt, kan du ikke gå tilbake til en råfil og begynne fra null: Når du har tatt en avgjørelse i mørkerommet, må du leve med den.

 

Mørkeromsprosessen

Roger Pihl. Foto: John Andresen

Å fremkalle svart-hvitt film er en prosess som er ganske enkel, når du får teken på det. Med forbehold om at det kan bli uforståelig for enkelte lesere, vil jeg prøve å gi et kort sammendrag.

Først må du sette filmen inn på en spole, sette spolen i en boks, og helle en fremkallingsvæske i denne boksen. Dette gjør at bildene kommer fram på filmen. Deretter bruker du et stopp, som er en væske som stopper fremkallingen. Du må fiksere filmen, ved hjelp av en fiks, og til slutt skylle av kjemikaliene på negativene med vann.

Etter at de er tørket kan du lage forstørrelser, som er kopier av bildet, og til det bruker du en forstørrer. Forstørreren er et instrument med en linse hvor man kan projisere negativen over på fotografisk papir, som man så dypper i ulike bad med kjemi.

 

Ekspertenes råd 

For en som aldri har drevet med analogt foto før, kan det virke veldig komplisert å starte. Daae, Lunde og Pihl har noen tips:

  • Få tak i et brukt manuelt kamera. Helst noe fra 60-, 70- eller 80-tallet. Tvers igjennom kvalitet, til en billig penge.
  • Vær produktiv og ta mange bilder. Invester i billig og mye film, ikke dyrt utstyr.
  • Lær å måle lyset. Lysmålerne er fargeblinde, og vil i prinsippet at alt skal være 18 prosent grått. Hvis du tar et bilde av et svart og et hvitt ark, vil begge bli grå.
  • Lær lukkertider og blenderåpninger. På landskap bruker du lang lukkertid og høy dybdeskarphet. Tar du portrettbilder må du ha kort lukkertid og lav dybdeskarphet.
  • Følg med på prosessen. Skriv ned innstillingene du bruker, type film, og eksponeringstider.

 

Til de som har drevet med foto, og ikke helt vet hvor veien videre skal gå:

  • Les fotobøker og les om kunsthistorie. La deg inspirere av det andre kunstnere har gjort.
  • Utforsk utstyr, filmtyper, og teknikker i mørkerommet. Lek deg!
  • Jobb med andre. Diskuter og kritiser hverandres bilder, utveksle erfaringer, kunnskap og kompetanse.
  • Lag en utstilling eller en fotobok, alene eller med andre. Sett en deadline, hvis ikke blir du aldri ferdig, og det vet du.

 

Bildene i denne utgavens fotostoff er innsendte bidrag. De er valgt ut for å vise hvor anvendelig analogt foto er. For de spesielt interesserte har vi oppgitt kameratype og hva slags film som er brukt. Vel bekomme.

 

Astri Elgethun: kamera: Canon eos 300, film: kodak gold 200.
Astri Elgethun: kamera: Canon AE-1, film: kodak gold 200.
Olve Skutevik: kamera: Flexaret IV, film: Rollei RPX 400@800.
Olve Skutevik: kamera: Yashica Mat 124g, film: Ilford HP5.
Julie Strand Klausen: engangskamera.
Emili Rønning: film: Ilford delta 400.
Gabriela Guzmán Leifsen: kamera: Pentax LX, film: Fujifilm Superia X-TRA 400.
Gabriela Guzmán Leifsen: kamera: Pentax LX, film: Fujifilm Superia X-TRA 400.
Georg Yrke Bleie: kamera: Minox ML 35, film: Fujifilm Superia 200.
Georg Yrke Bleie: kamera: Minox ML 35, film: Fujifilm Superia 200.
Lars Kristian Tømmerås: kamera: Olympus 80s, film: Fomopan 100.
Magnus Wethal: kamera: Canon AE-1, film: Kodak 400TX.
Mats-Henrik Nygren Syversen: kamera: fujica st605, film: 35mm farge
Ronja Fismen Michelsen: film: Ilford HP5.

 

LES OGSÅ: Med gaten som galleri