Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
26.05.2021
SAMFUNNSTOFF
Ahh sheesh, Ulriken under vann bro

På med regnjakken og frem med paraplyen. Her er det meldt regn. Bryggen er utsatt for oversvømmelser og fjellsidene raser sammen.

Vi har alle hørt om de katastrofale klimaendringene vi står overfor: global oppvarming, issmelting, havstigning og alt det medfører. Likevel er det lett å distansere seg fra alle problemene når de fleste av dem befinner seg i fremtiden, og resten stort sett går utover land lenger sør på planeten. Men hvilke konkrete endringer vil vi se, og hvordan vil det påvirke vår kjære hjemby? 

 

Regn, regn og atter regn

Ifølge Asgeir Sorteberg, professor ved Geofysisk institutt ved UiB, vil økt vannmengde være den største lokale utfordringen. Kanskje ikke akkurat det du ville høre – om det er én ting vi bergensere allerede har nok av, er det jo nettopp vann. 

– Når luften blir varmere kan den holde på mer fuktighet. Øker du temperaturen med én grad, blir det ca. seks-syv prosent mer vanndamp i luften som er tilgjengelig for nedbør. Dette vil også gjøre at vi får kraftigere regn, sier Sorteberg. 

Asgeir Sorteberg. Foto: UiB

Han sier at vi har fått ca. tre uker mer nedbør i året i løpet av de siste hundre årene, og anslår at vi mot slutten av dette århundret vil se en økning på ytterligere femten til tjue prosent. Hyppigheten og den økte styrken på regnet, vil følgelig også ha en rekke ringvirkninger.

– Blant annet vil det skje en økning av både skred og flom. Flom har jo tradisjonelt sett vært et østlandsfenomen, fordi der er det så flatt. Nå har vi begynt å se flere og kraftigere regnflommer på vestlandet, gjerne om høsten.

Sorteberg legger også til at vi vil få varmere vintre, men minimale endringer i sommertemperaturene. Skisesongen vil dermed bli kortere, noe som kanskje også vil medføre at færre nordmenn blir født med ski på beina i fremtiden.

– Om sommeren er havet kaldere enn luften over. Varmen forflytter seg mot det kalde, noe som fører til at all varmen absorberes av havet. Derfor vil vi i Norge ikke få en veldig stor økning i temperaturen på denne tiden av året. Om vinteren vil vi imidlertid se større endringer, da varmen som har samlet seg opp i havet trekkes mot den kalde luften, sier Sorteberg. 

 

Økt skredfare

Sorteberg påpeker at Bergen også er ekstra utsatt for skred, på grunn av de mange bratte fjellsidene. I 2005 gikk det et stort jordskred ved Hatlestad terrasse i Fana, som tok livet av tre personer. I samme slengen holdt kjøpesenteret på Nesttun på å bli tatt av flom fra Nesttunvassdraget. Bare de siste tre årene har flere steinblokker falt ut av fjellsiden på Løvstakken. I et så tett bebygget område er skadepotensialet enormt. At skredene kan kobles direkte opp mot klimaendringer er det også liten tvil om.

– Jordskred er veldig ofte trigget av kraftig nedbør, for da fylles jorden med vann, og dermed øker tyngden av jorden. Bindingen mellom jordpartiklene blir mindre. Til slutt blir jorden bare en grøt som begynner å gli, sier Sorteberg, som også påpeker at økningen i antall skred kan skyldes at vi etterhvert har blitt flinkere til å observere dem.

 

Bryggens verste fiende

Han forteller videre at nå som havnivået stiger, og vannet utvider seg på grunn av temperaturøkning, vil stormflo forekomme oftere. Bergen vil nok ikke forsvinne i havet slik som flere øygrupper rundt om i verden, men Bryggen er et av stedene som er spesielt utsatt. Senest i januar 2020 gikk vannet over kanten på Bryggens laveste punkt. 

Stormflo oppstår når det blåser inn mot kysten og vannet presses i samme retning, samtidig som det er flo. Dette kan føre til at bilveien over bryggen jevnes med havet. Et fenomen som nå skjer hvert tjuende år, vil en i fremtiden kunne se hvert eneste år.

På Østlandet vil ikke dette være et stort problem, ettersom landet stiger i takt med vannet. På Vestlandet derimot, der landet hever seg saktere enn havet stiger, drar vi lite nytte av dette.

– Hva som skal gjøres er vanskelig å si. I Venezia har det blitt et kjempeproblem allerede. Der har man et enormt system med lemmer som går opp når man har stormflo for å holde vannet ute, men det koster milliarder. Man må komme opp med en teknologisk løsning, avslutter Sorteberg. 

 

Klimaetatens tanker

For å kartlegge de lokale utfordringene har Bergen kommune opprettet en egen klimaetat, som planlegger fremtidige strategier for hvordan vi skal gå klimaendringene i møte. 

– Vi lager en plan som handler om å redusere utslipp, og hvordan vi skal nå målene som politikerne har satt. Det handler om å tilpasse lokalsamfunnet til et klima i endring, sier Per Vikse, seniorrådgiver i Klimaetaten. 

Per Vikse. Foto: Jørgen Engebret Børdahl

Kommunen er forberedt på utfordringene Sorteberg legger frem. For eksempel er det laget grove skisser for hvordan vi kan unngå at overvann, altså vann som samles på tette overflater, gjør for mye skade. Noen tiltak er allerede iverksatt.

– Når det flommer over som verst, er det viktig at vannet blir kontrollert og til slutt havner uti sjøen, forklarer Vikse. 

Videre forteller han at vi i Bergen har noe som kalles for separering. Det betyr at en skiller overvann fra kloakk, slik at kloakken føres direkte inn i renseanleggene, mens overvannet blir ført rett ut i sjøen. 

Når det gjelder skredfare, prøver kommunen å kartlegge punktvis hvilke områder som er ekstra utsatt. Da er det stedene med bebyggelse i nærheten, som blir de viktigste punktene å markere og eventuelt sikre.

For å håndtere stormflo har kommunen skissert grove planer om å dra en god gammeldags Nederland, ved å lage diker i Vågen og utenfor Solheimsviken. 

– Vi har dikene som et liggende tiltak, men vi har ikke begynt å planlegge dette konkret. Fordi dette ligger såpass langt frem i tid, har vi ennå ikke startet prosessen helt, sier Vikse. 

 

Mer havbunn, mindre miljøgifter

Det kommunen derimot har begynt med, er å renovere havbunnen i områdene rundt sentrum. Vikse var tidligere en del av prosjektet «Renere havn Bergen». 

– Havbunnen er veldig forurenset av miljøgifter, som går inn i økosystemet. For å redusere sannsynligheten for at dette skjer, har vi lagt en ny havbunn laget av tunellboremasser fra Ulrikstunnelen over den gamle, sier Vikse.

Det viser seg altså at Ulriken, byfjellenes konge, allerede har måttet kapitulere for klimaendringene, og har gitt av sitt legeme for å redde den forurensede havbunnen. 

Byhavnene har nemlig blitt godt forurenset gjennom mange år med industriutslipp fra fabrikker og skipsfart, i tillegg til mye veitrafikk ved blant annet Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Økosystemet i havnene rundt sentrum har blitt påvirket av utslippene i så stor grad at Miljødirektoratet har advart mot å spise fisk fanget i disse områdene. Nå er arbeidet med å renovere havbunnen i gang, for å forhindre spredning av miljøgiftene.  

Å legge ny havbunn i bydelshavnene er et omfattende prosjekt, som både koster mye og krever mange ressurser. Leder for utvalget for miljø- og byutvikling, Geir Steinar Dale (Ap), sier at vi allerede har sett positive virkninger.

Geir Steinar Dale. Foto: Arbeiderpartiet

– De stedene vi har lagt ny havbunn, har det vist seg at vannkvaliteten har blitt betydelig mye bedre. Selv om det er et kostbart prosjekt, viser forbedringen at det er verdt utgiftene, sier Dale.

Derfor har kommunen planer om å gjennomføre flere slike prosjekter i fremtiden. De har lagt ny havbunn i Puddefjorden, holder på i Store Lungegårdsvannet, og skal etterhvert også i gang med det samme arbeidet i Vågen.

 

Ommøblerte hjem

Vi har i skrivende stund ikke lykkes med å få en kommentar fra havets innbyggere, så vi vet fint lite om hva de selv synes om å få hjemmene sine ommøblert. Imidlertid er det menneskenes oppgave å løse klimaproblemene, da sjødyr som oftest ikke har kompetansen til å styre motordrevne maskiner over vann. 

Til tross for at deler av Ulriken allerede er lagt under vann, spørs det altså om de dystopiske forestillingene om oversvømte fjelltopper og et sønderknust Løvstakken vil bli en realitet, men behovet for gummistøvler og sydvest når en beveger seg over Bryggen vil sannsynligvis øke. De største utfordringene vi går i møte, er muligens mer knyttet til ringvirkningene av de globale endringene. Klimaflyktninger, verdensøkonomien og den internasjonale folkehelsen, er eksempler på noe som i fremtiden vil påvirke oss alle.

 

LES OGSÅ: Mennesket bak rusavhengigheten

SAMFUNNSTOFF
Ahh sheesh, Ulriken under vann bro

På med regnjakken og frem med paraplyen. Her er det meldt regn. Bryggen er utsatt for oversvømmelser og fjellsidene raser sammen.

Vi har alle hørt om de katastrofale klimaendringene vi står overfor: global oppvarming, issmelting, havstigning og alt det medfører. Likevel er det lett å distansere seg fra alle problemene når de fleste av dem befinner seg i fremtiden, og resten stort sett går utover land lenger sør på planeten. Men hvilke konkrete endringer vil vi se, og hvordan vil det påvirke vår kjære hjemby? 

 

Regn, regn og atter regn

Ifølge Asgeir Sorteberg, professor ved Geofysisk institutt ved UiB, vil økt vannmengde være den største lokale utfordringen. Kanskje ikke akkurat det du ville høre – om det er én ting vi bergensere allerede har nok av, er det jo nettopp vann. 

– Når luften blir varmere kan den holde på mer fuktighet. Øker du temperaturen med én grad, blir det ca. seks-syv prosent mer vanndamp i luften som er tilgjengelig for nedbør. Dette vil også gjøre at vi får kraftigere regn, sier Sorteberg. 

Asgeir Sorteberg. Foto: UiB

Han sier at vi har fått ca. tre uker mer nedbør i året i løpet av de siste hundre årene, og anslår at vi mot slutten av dette århundret vil se en økning på ytterligere femten til tjue prosent. Hyppigheten og den økte styrken på regnet, vil følgelig også ha en rekke ringvirkninger.

– Blant annet vil det skje en økning av både skred og flom. Flom har jo tradisjonelt sett vært et østlandsfenomen, fordi der er det så flatt. Nå har vi begynt å se flere og kraftigere regnflommer på vestlandet, gjerne om høsten.

Sorteberg legger også til at vi vil få varmere vintre, men minimale endringer i sommertemperaturene. Skisesongen vil dermed bli kortere, noe som kanskje også vil medføre at færre nordmenn blir født med ski på beina i fremtiden.

– Om sommeren er havet kaldere enn luften over. Varmen forflytter seg mot det kalde, noe som fører til at all varmen absorberes av havet. Derfor vil vi i Norge ikke få en veldig stor økning i temperaturen på denne tiden av året. Om vinteren vil vi imidlertid se større endringer, da varmen som har samlet seg opp i havet trekkes mot den kalde luften, sier Sorteberg. 

 

Økt skredfare

Sorteberg påpeker at Bergen også er ekstra utsatt for skred, på grunn av de mange bratte fjellsidene. I 2005 gikk det et stort jordskred ved Hatlestad terrasse i Fana, som tok livet av tre personer. I samme slengen holdt kjøpesenteret på Nesttun på å bli tatt av flom fra Nesttunvassdraget. Bare de siste tre årene har flere steinblokker falt ut av fjellsiden på Løvstakken. I et så tett bebygget område er skadepotensialet enormt. At skredene kan kobles direkte opp mot klimaendringer er det også liten tvil om.

– Jordskred er veldig ofte trigget av kraftig nedbør, for da fylles jorden med vann, og dermed øker tyngden av jorden. Bindingen mellom jordpartiklene blir mindre. Til slutt blir jorden bare en grøt som begynner å gli, sier Sorteberg, som også påpeker at økningen i antall skred kan skyldes at vi etterhvert har blitt flinkere til å observere dem.

 

Bryggens verste fiende

Han forteller videre at nå som havnivået stiger, og vannet utvider seg på grunn av temperaturøkning, vil stormflo forekomme oftere. Bergen vil nok ikke forsvinne i havet slik som flere øygrupper rundt om i verden, men Bryggen er et av stedene som er spesielt utsatt. Senest i januar 2020 gikk vannet over kanten på Bryggens laveste punkt. 

Stormflo oppstår når det blåser inn mot kysten og vannet presses i samme retning, samtidig som det er flo. Dette kan føre til at bilveien over bryggen jevnes med havet. Et fenomen som nå skjer hvert tjuende år, vil en i fremtiden kunne se hvert eneste år.

På Østlandet vil ikke dette være et stort problem, ettersom landet stiger i takt med vannet. På Vestlandet derimot, der landet hever seg saktere enn havet stiger, drar vi lite nytte av dette.

– Hva som skal gjøres er vanskelig å si. I Venezia har det blitt et kjempeproblem allerede. Der har man et enormt system med lemmer som går opp når man har stormflo for å holde vannet ute, men det koster milliarder. Man må komme opp med en teknologisk løsning, avslutter Sorteberg. 

 

Klimaetatens tanker

For å kartlegge de lokale utfordringene har Bergen kommune opprettet en egen klimaetat, som planlegger fremtidige strategier for hvordan vi skal gå klimaendringene i møte. 

– Vi lager en plan som handler om å redusere utslipp, og hvordan vi skal nå målene som politikerne har satt. Det handler om å tilpasse lokalsamfunnet til et klima i endring, sier Per Vikse, seniorrådgiver i Klimaetaten. 

Per Vikse. Foto: Jørgen Engebret Børdahl

Kommunen er forberedt på utfordringene Sorteberg legger frem. For eksempel er det laget grove skisser for hvordan vi kan unngå at overvann, altså vann som samles på tette overflater, gjør for mye skade. Noen tiltak er allerede iverksatt.

– Når det flommer over som verst, er det viktig at vannet blir kontrollert og til slutt havner uti sjøen, forklarer Vikse. 

Videre forteller han at vi i Bergen har noe som kalles for separering. Det betyr at en skiller overvann fra kloakk, slik at kloakken føres direkte inn i renseanleggene, mens overvannet blir ført rett ut i sjøen. 

Når det gjelder skredfare, prøver kommunen å kartlegge punktvis hvilke områder som er ekstra utsatt. Da er det stedene med bebyggelse i nærheten, som blir de viktigste punktene å markere og eventuelt sikre.

For å håndtere stormflo har kommunen skissert grove planer om å dra en god gammeldags Nederland, ved å lage diker i Vågen og utenfor Solheimsviken. 

– Vi har dikene som et liggende tiltak, men vi har ikke begynt å planlegge dette konkret. Fordi dette ligger såpass langt frem i tid, har vi ennå ikke startet prosessen helt, sier Vikse. 

 

Mer havbunn, mindre miljøgifter

Det kommunen derimot har begynt med, er å renovere havbunnen i områdene rundt sentrum. Vikse var tidligere en del av prosjektet «Renere havn Bergen». 

– Havbunnen er veldig forurenset av miljøgifter, som går inn i økosystemet. For å redusere sannsynligheten for at dette skjer, har vi lagt en ny havbunn laget av tunellboremasser fra Ulrikstunnelen over den gamle, sier Vikse.

Det viser seg altså at Ulriken, byfjellenes konge, allerede har måttet kapitulere for klimaendringene, og har gitt av sitt legeme for å redde den forurensede havbunnen. 

Byhavnene har nemlig blitt godt forurenset gjennom mange år med industriutslipp fra fabrikker og skipsfart, i tillegg til mye veitrafikk ved blant annet Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Økosystemet i havnene rundt sentrum har blitt påvirket av utslippene i så stor grad at Miljødirektoratet har advart mot å spise fisk fanget i disse områdene. Nå er arbeidet med å renovere havbunnen i gang, for å forhindre spredning av miljøgiftene.  

Å legge ny havbunn i bydelshavnene er et omfattende prosjekt, som både koster mye og krever mange ressurser. Leder for utvalget for miljø- og byutvikling, Geir Steinar Dale (Ap), sier at vi allerede har sett positive virkninger.

Geir Steinar Dale. Foto: Arbeiderpartiet

– De stedene vi har lagt ny havbunn, har det vist seg at vannkvaliteten har blitt betydelig mye bedre. Selv om det er et kostbart prosjekt, viser forbedringen at det er verdt utgiftene, sier Dale.

Derfor har kommunen planer om å gjennomføre flere slike prosjekter i fremtiden. De har lagt ny havbunn i Puddefjorden, holder på i Store Lungegårdsvannet, og skal etterhvert også i gang med det samme arbeidet i Vågen.

 

Ommøblerte hjem

Vi har i skrivende stund ikke lykkes med å få en kommentar fra havets innbyggere, så vi vet fint lite om hva de selv synes om å få hjemmene sine ommøblert. Imidlertid er det menneskenes oppgave å løse klimaproblemene, da sjødyr som oftest ikke har kompetansen til å styre motordrevne maskiner over vann. 

Til tross for at deler av Ulriken allerede er lagt under vann, spørs det altså om de dystopiske forestillingene om oversvømte fjelltopper og et sønderknust Løvstakken vil bli en realitet, men behovet for gummistøvler og sydvest når en beveger seg over Bryggen vil sannsynligvis øke. De største utfordringene vi går i møte, er muligens mer knyttet til ringvirkningene av de globale endringene. Klimaflyktninger, verdensøkonomien og den internasjonale folkehelsen, er eksempler på noe som i fremtiden vil påvirke oss alle.

 

LES OGSÅ: Mennesket bak rusavhengigheten

Neste artikkel
Månedens debutant: ur Monarch