Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
27.05.2021
SAMFUNNSTOFF
“Save the bees not the refugees”

Blodharde nazister med kjærlighet for natur og miljø finner sammen på internetts mørkeste avgrunner.

«Save the bees, not the refugees» er et mye brukt motto i økofascistiske sirkler på nettet. Det er uten tvil et utsagn som kan skape kognitiv dissonans hos mang en leser. Selv om miljøbevegelsen søker støtte på tvers av det politiske spektrum, er det mange som forbinder grønn politikk og miljøengasjement med venstresiden. Mari Helliesen, som forsker på holdninger til klimaendringer og tiltak, ser i sin forskning at selvplassering langs venstre-høyreaksen forteller mye om klimaholdninger. De som befinner seg på høyresiden av politikken er generelt mer skeptiske til klimatiltak. Økofascister derimot, nynazister med kjærlighet til naturen og økologisk landbruk, bryter totalt med dette skillet.

 

Hva er økofascisme?

Økofascisme er et rart ord. Da jeg så begrepet for første gang var min umiddelbare reaksjon at dette ordet måtte stamme fra Tommy (55) på Facebook, som mener at bompenger og færre parkeringsplasser i byen er analogt med høyreekstremisme og menneskehat. Dersom man besøker #ecofascism på Twitter finner man stort sett høyreorienterte politikere som forsøker å diskreditere klima- og miljøtiltak, ved å kalle politikerne bak for fascister. Økofascisme, derimot, er en ekte, høyreekstrem ideologi der hvit nasjonalisme kombineres med klima- og miljøvernengasjement. I 2019 mistet 73 mennesker livet i to angrep på muslimer og latinamerikanere begått av terrorister som identifiserte seg selv som økofascister. 

«Det er ingen selvsagt sammenheng mellom kjærlighet til planeten og et demokratisk menneskesyn.»

For å forstå hva økofascisme er, må man også forstå den historiske koblingen mellom fascisme og miljøvern. Miljøbevegelsen har sitt utspring i naturvernbevegelsen. Lenge før klimaendringer ble et tema, var det mange som forstod viktigheten av å ta vare på naturen. Blant pionerene, finner vi navn som John Muir, Gifford Pinchot og Madison Grant. Disse mennene var sentrale i utviklingen av USAs nasjonalparker og naturreservater, men de hadde også ekstremt rasistiske menneskesyn. John Muir skrev om Yosemites gudommelige natur på den ene siden, og den undermenneskelige, late og skitne urbefolkningen som bodde der på den andre. Med Muirs hjelp ble Yosemite Nasjonalpark etablert og urbefolkningen drevet fra området.

Gifford Pinchot, som ledet Roosevelts nasjonale bevaringskomité, er for mange kjent som naturvernets far. I tillegg til dette var han blant tidens ledende raseteoretikere. Den hvite rasen hadde, ifølge han, overlegne genetiske egenskaper. For å bevare disse var det nødvendig å sterilisere eller ta livet av andre raser.

Blant Amerikas tidlige naturvernere var både Pinchot og Muir tamme sammenlignet med Madison Grant. Til tross for at Grant var en viktig del av sirkelen som grunnla de første nasjonalparkene, blir han ofte glemt når man snakker om naturvernets historie. Dette er fordi han er langt mer kjent for sin bok fra 1916: The Passing of the Great Race: or, The Racial Basis of European History

Grant skriver om den «nordiske rasen», som med dens noble, generøse instinkter tilhører et naturlig aristokrati, men som er i ferd med å overtas av «alpine» og «mediterrane» befolkninger. Denne boken skal ha vært så viktig for utviklingen av høyreekstrem raseteori, at Adolf Hitler skrev i et brev til Grant at The Passing of The Great Race er hans bibel.

At flere av naturvernbevegelsens fedre sto for et høyreekstremt menneskesyn, trenger på ingen måte å si noe om natur- eller miljøvernbevegelsen i dag. Samtidig understreker det et viktig poeng: Det er ingen selvsagt sammenheng mellom kjærlighet til planeten og et demokratisk menneskesyn.

 

Økofascisme i Europa

Mens USAs tidlige naturvernere fremmet et høyreekstremt menneskesyn som senere sammenfalt med fascisme, var hverken Muir, Pinchot eller Grant fascistiske i ordets rette forstand. Faktisk økofascisme ble trolig født i det tredje riket sammen med nazismen. I boken Ecofascism: Lessons from a German experience, skriver Janet Biehl og Peter Staudenmaier om nazistpartiets interesse for økologi knyttet til romantiske forestillinger om tradisjonelt jordbruk og forakt for moderne urbane samfunn. 

Dette gjenspeiles også i det nazistiske slagordet «Blut und Boden», eller «blod og jord» på norsk, som handler om en mystisk kobling mellom blod, som symbol for rase og slekt, og jord, som representerer hjemland. På grunn av denne forbindelsen har nazistene en plikt til, og et ansvar for, å ta vare på landet, og dermed også på naturen og miljøet. Nazistene kombinerte dette med ekstrem autoritarisme og rasetenkning. Moderne økofascister inkorporerer både ekstrem rasetenkning og romantiske forestillinger om tradisjonelt jordbruk. Derfor peker mange økofascister selv på det tredje riket som opphavet til sin ideologi. 

 

Økofascisme i etterkrigstiden

Etter andre verdenskrig fikk økofascistisk tankegang et nytt ansikt. På 60- og 70-tallet var det særlig fortellinger om overpopulasjon og økologisk kollaps som festet seg i offentlighetens bevissthet. I bøker som Population Bomb av Paul og Anne Ehrlich, fremmes det tanker om at ettersom befolkningen er stadig voksende og planeten har begrensede ressurser vil kollaps, både av samfunnet og av miljøet, være uunngåelig. For å unngå dette, vokste det frem en tanke om at man måtte redusere befolkningen drastisk, med tvang om nødvendig. Et misantropisk, men ikke nødvendigvis fascistisk ståsted. 

De økofascistiske sidene ved overpopulasjonshysteriet kommer kanskje best frem i den finske dyp-økologiske filosofen og økofascisten, Pentti Linkola sin livbåtetikk: «Når livbåten er full vil de som hater livet forsøke å fylle båten med flere mennesker. De som elsker livet, vil ta skipets øks og hogge av de ekstra hendene som klamrer seg til siden av båten.» Hos økofascister er de ekstra hendene migranter, etniske minoriteter og befolkningen i fattige, ikke-vestlige land.

 

Moderne økofascisme

De siste årene har fascisme, med ideologier som neo-nazisme og økofascisme, fått en renessanse på nett: På sosiale medier som Twitter lar økofascister seg ofte kjenne igjen ved at de poster høyreekstreme, ofte antisemittiske memes, og samtidig tvitrer om miljø, klima og romantisering av tradisjonelt jordbruk. Mange i den grønne høyrenasjonalistiske twittersfæren identifiserer seg langs et spektrum som strekker seg fra øko-nasjonalisme, som deler noe tankegods, men som for eksempel ikke omfavner nazisme, til eksplisitt økofascisme, med alt det innebærer. 

På «messageboards», som 8chan og 16chan, gir anonymitet og liberal moderering økofascister muligheten til å dele meninger, tankegods og memes. På nettopp 8chan, eller «infinitychan» som brukerne kaller det, postet 21 år gamle Patrick Crusius sitt manifest før han myrdet 23 latinamerikanere i 2019 i en Wal-Mart i El Paso, Texas. I manifestet erklærer han seg selv som økofascist og sier at hensikten bak angrepet var å stoppe en latinamerikansk invasjon av USA. Videre skriver han at den amerikanske livsstilen ikke er bærekraftig, og at den gjennomsnittlige amerikaner ikke kommer til å endre livsstil, til og med om det bare medfører en mindre ubeleilighet. 

«Fresh water is being polluted from farming and oil drilling operations. Consumer culture is creating thousands of tons of unnecessary plastic waste and electronic waste, and recycling to help slow this down is almost non-existent. Urban sprawl creates inefficient cities which unnecessarily destroys millions of acres of land. We even use god knows how many trees worth of paper towels just to wipe water off our hands.»

Videre hevder han at den logiske konklusjonen derfor må være å redusere antallet mennesker i USA som bruker ressurser. Sammenfallende med hans øvrige høyreekstreme ståsteder vil han begynne med den latin-amerikanske befolkningen.

Crusius skriver i manifestet at han var inspirert av terroristen i Christchurch, New Zealand, som bare noen måneder tidligere tok livet av 50 muslimer i to moskéer. I sitt manifest, som også han postet på 8chan, utroper han seg selv som økofascist. Videre skriver han at innvandring er «miljømessig krigføring», og at «det finnes ingen nasjonalisme uten miljøvern». For Christchurch-terroristen og El Paso-terroristen, gikk etnisk rensing hånd i hånd med miljøvern.

 

Menneskenes plass

Terrorhandlinger er tragedier hvor enn de oppstår, uavhengig av gjerningsmannens motivasjon. Norge har selv fått oppleve hvor galt det kan gå når høyreekstrem, rasistisk og menneskefiendtlig tankegods får florere på nettet. Både regjeringen og internasjonale institusjoner som UNESCO, understreker viktigheten av å motvirke hatefulle og rasistiske holdninger som et viktig ledd i å hindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Men, også tilsynelatende mindre kontroversielle utsagn, som «vi er viruset», kan vitne om underliggende økofascistisk tankegods, ifølge professor ved San Diego State University, April Anson. Holdninger som reduserer menneskers verdi i miljøvernets navn, som tanken om at mennesker er parasitter som ødelegger verden, blir fort økofascistiske når de kombineres med rasistiske tanker om rase og etnisitet; når mennesket ikke er verdt noe i utgangspunktet, er det lettere å ofre bestemte etniske minoriteter i miljøvernets navn.

 

LES OGSÅ: Forbudt i krig, lov på gaten

SAMFUNNSTOFF
“Save the bees not the refugees”

Blodharde nazister med kjærlighet for natur og miljø finner sammen på internetts mørkeste avgrunner.

«Save the bees, not the refugees» er et mye brukt motto i økofascistiske sirkler på nettet. Det er uten tvil et utsagn som kan skape kognitiv dissonans hos mang en leser. Selv om miljøbevegelsen søker støtte på tvers av det politiske spektrum, er det mange som forbinder grønn politikk og miljøengasjement med venstresiden. Mari Helliesen, som forsker på holdninger til klimaendringer og tiltak, ser i sin forskning at selvplassering langs venstre-høyreaksen forteller mye om klimaholdninger. De som befinner seg på høyresiden av politikken er generelt mer skeptiske til klimatiltak. Økofascister derimot, nynazister med kjærlighet til naturen og økologisk landbruk, bryter totalt med dette skillet.

 

Hva er økofascisme?

Økofascisme er et rart ord. Da jeg så begrepet for første gang var min umiddelbare reaksjon at dette ordet måtte stamme fra Tommy (55) på Facebook, som mener at bompenger og færre parkeringsplasser i byen er analogt med høyreekstremisme og menneskehat. Dersom man besøker #ecofascism på Twitter finner man stort sett høyreorienterte politikere som forsøker å diskreditere klima- og miljøtiltak, ved å kalle politikerne bak for fascister. Økofascisme, derimot, er en ekte, høyreekstrem ideologi der hvit nasjonalisme kombineres med klima- og miljøvernengasjement. I 2019 mistet 73 mennesker livet i to angrep på muslimer og latinamerikanere begått av terrorister som identifiserte seg selv som økofascister. 

«Det er ingen selvsagt sammenheng mellom kjærlighet til planeten og et demokratisk menneskesyn.»

For å forstå hva økofascisme er, må man også forstå den historiske koblingen mellom fascisme og miljøvern. Miljøbevegelsen har sitt utspring i naturvernbevegelsen. Lenge før klimaendringer ble et tema, var det mange som forstod viktigheten av å ta vare på naturen. Blant pionerene, finner vi navn som John Muir, Gifford Pinchot og Madison Grant. Disse mennene var sentrale i utviklingen av USAs nasjonalparker og naturreservater, men de hadde også ekstremt rasistiske menneskesyn. John Muir skrev om Yosemites gudommelige natur på den ene siden, og den undermenneskelige, late og skitne urbefolkningen som bodde der på den andre. Med Muirs hjelp ble Yosemite Nasjonalpark etablert og urbefolkningen drevet fra området.

Gifford Pinchot, som ledet Roosevelts nasjonale bevaringskomité, er for mange kjent som naturvernets far. I tillegg til dette var han blant tidens ledende raseteoretikere. Den hvite rasen hadde, ifølge han, overlegne genetiske egenskaper. For å bevare disse var det nødvendig å sterilisere eller ta livet av andre raser.

Blant Amerikas tidlige naturvernere var både Pinchot og Muir tamme sammenlignet med Madison Grant. Til tross for at Grant var en viktig del av sirkelen som grunnla de første nasjonalparkene, blir han ofte glemt når man snakker om naturvernets historie. Dette er fordi han er langt mer kjent for sin bok fra 1916: The Passing of the Great Race: or, The Racial Basis of European History

Grant skriver om den «nordiske rasen», som med dens noble, generøse instinkter tilhører et naturlig aristokrati, men som er i ferd med å overtas av «alpine» og «mediterrane» befolkninger. Denne boken skal ha vært så viktig for utviklingen av høyreekstrem raseteori, at Adolf Hitler skrev i et brev til Grant at The Passing of The Great Race er hans bibel.

At flere av naturvernbevegelsens fedre sto for et høyreekstremt menneskesyn, trenger på ingen måte å si noe om natur- eller miljøvernbevegelsen i dag. Samtidig understreker det et viktig poeng: Det er ingen selvsagt sammenheng mellom kjærlighet til planeten og et demokratisk menneskesyn.

 

Økofascisme i Europa

Mens USAs tidlige naturvernere fremmet et høyreekstremt menneskesyn som senere sammenfalt med fascisme, var hverken Muir, Pinchot eller Grant fascistiske i ordets rette forstand. Faktisk økofascisme ble trolig født i det tredje riket sammen med nazismen. I boken Ecofascism: Lessons from a German experience, skriver Janet Biehl og Peter Staudenmaier om nazistpartiets interesse for økologi knyttet til romantiske forestillinger om tradisjonelt jordbruk og forakt for moderne urbane samfunn. 

Dette gjenspeiles også i det nazistiske slagordet «Blut und Boden», eller «blod og jord» på norsk, som handler om en mystisk kobling mellom blod, som symbol for rase og slekt, og jord, som representerer hjemland. På grunn av denne forbindelsen har nazistene en plikt til, og et ansvar for, å ta vare på landet, og dermed også på naturen og miljøet. Nazistene kombinerte dette med ekstrem autoritarisme og rasetenkning. Moderne økofascister inkorporerer både ekstrem rasetenkning og romantiske forestillinger om tradisjonelt jordbruk. Derfor peker mange økofascister selv på det tredje riket som opphavet til sin ideologi. 

 

Økofascisme i etterkrigstiden

Etter andre verdenskrig fikk økofascistisk tankegang et nytt ansikt. På 60- og 70-tallet var det særlig fortellinger om overpopulasjon og økologisk kollaps som festet seg i offentlighetens bevissthet. I bøker som Population Bomb av Paul og Anne Ehrlich, fremmes det tanker om at ettersom befolkningen er stadig voksende og planeten har begrensede ressurser vil kollaps, både av samfunnet og av miljøet, være uunngåelig. For å unngå dette, vokste det frem en tanke om at man måtte redusere befolkningen drastisk, med tvang om nødvendig. Et misantropisk, men ikke nødvendigvis fascistisk ståsted. 

De økofascistiske sidene ved overpopulasjonshysteriet kommer kanskje best frem i den finske dyp-økologiske filosofen og økofascisten, Pentti Linkola sin livbåtetikk: «Når livbåten er full vil de som hater livet forsøke å fylle båten med flere mennesker. De som elsker livet, vil ta skipets øks og hogge av de ekstra hendene som klamrer seg til siden av båten.» Hos økofascister er de ekstra hendene migranter, etniske minoriteter og befolkningen i fattige, ikke-vestlige land.

 

Moderne økofascisme

De siste årene har fascisme, med ideologier som neo-nazisme og økofascisme, fått en renessanse på nett: På sosiale medier som Twitter lar økofascister seg ofte kjenne igjen ved at de poster høyreekstreme, ofte antisemittiske memes, og samtidig tvitrer om miljø, klima og romantisering av tradisjonelt jordbruk. Mange i den grønne høyrenasjonalistiske twittersfæren identifiserer seg langs et spektrum som strekker seg fra øko-nasjonalisme, som deler noe tankegods, men som for eksempel ikke omfavner nazisme, til eksplisitt økofascisme, med alt det innebærer. 

På «messageboards», som 8chan og 16chan, gir anonymitet og liberal moderering økofascister muligheten til å dele meninger, tankegods og memes. På nettopp 8chan, eller «infinitychan» som brukerne kaller det, postet 21 år gamle Patrick Crusius sitt manifest før han myrdet 23 latinamerikanere i 2019 i en Wal-Mart i El Paso, Texas. I manifestet erklærer han seg selv som økofascist og sier at hensikten bak angrepet var å stoppe en latinamerikansk invasjon av USA. Videre skriver han at den amerikanske livsstilen ikke er bærekraftig, og at den gjennomsnittlige amerikaner ikke kommer til å endre livsstil, til og med om det bare medfører en mindre ubeleilighet. 

«Fresh water is being polluted from farming and oil drilling operations. Consumer culture is creating thousands of tons of unnecessary plastic waste and electronic waste, and recycling to help slow this down is almost non-existent. Urban sprawl creates inefficient cities which unnecessarily destroys millions of acres of land. We even use god knows how many trees worth of paper towels just to wipe water off our hands.»

Videre hevder han at den logiske konklusjonen derfor må være å redusere antallet mennesker i USA som bruker ressurser. Sammenfallende med hans øvrige høyreekstreme ståsteder vil han begynne med den latin-amerikanske befolkningen.

Crusius skriver i manifestet at han var inspirert av terroristen i Christchurch, New Zealand, som bare noen måneder tidligere tok livet av 50 muslimer i to moskéer. I sitt manifest, som også han postet på 8chan, utroper han seg selv som økofascist. Videre skriver han at innvandring er «miljømessig krigføring», og at «det finnes ingen nasjonalisme uten miljøvern». For Christchurch-terroristen og El Paso-terroristen, gikk etnisk rensing hånd i hånd med miljøvern.

 

Menneskenes plass

Terrorhandlinger er tragedier hvor enn de oppstår, uavhengig av gjerningsmannens motivasjon. Norge har selv fått oppleve hvor galt det kan gå når høyreekstrem, rasistisk og menneskefiendtlig tankegods får florere på nettet. Både regjeringen og internasjonale institusjoner som UNESCO, understreker viktigheten av å motvirke hatefulle og rasistiske holdninger som et viktig ledd i å hindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Men, også tilsynelatende mindre kontroversielle utsagn, som «vi er viruset», kan vitne om underliggende økofascistisk tankegods, ifølge professor ved San Diego State University, April Anson. Holdninger som reduserer menneskers verdi i miljøvernets navn, som tanken om at mennesker er parasitter som ødelegger verden, blir fort økofascistiske når de kombineres med rasistiske tanker om rase og etnisitet; når mennesket ikke er verdt noe i utgangspunktet, er det lettere å ofre bestemte etniske minoriteter i miljøvernets navn.

 

LES OGSÅ: Forbudt i krig, lov på gaten

Neste artikkel
Ahh sheesh, Ulriken under vann bro