Som ung kvinne, storbystudent og vegetarianer, vandrer jeg rundt med handlenett og vintage klær. Engasjementet for klima og miljø er nærmest en integrert del av identiteten min, og rent statistisk er det vel ingen andre i samfunnet som med høyere sannsynlighet vil identifisere seg om «grønn». Jeg liker merkelappen, men jeg gremmes over at miljø- og klimaaktivisme er «hipt» og ikke en selvfølge.
Av og til føler jeg at stemmen min mangler apel, fordi det er så mange av oss unge, urbane, «grønne» kvinner. Samtidig er jeg forsonet med at alle trenger relaterbare forbilder, og jeg er derfor forkjemper for et mangfold av grønne representanter.
Min oldefar, Reidar Jakobsen, var slettes ingen ung, urban kvinne i 2021, men en arbeidskar fra nord, med en vanvittig kjærlighet for naturen, mennesker og de ufødte slekters fremtid. En mann født for over 100 år siden, som gjennom poesi formidlet sitt brennende engasjement gjennom innsiktsfulle, vakre, men også dystre dikt.
Men hva gjør vi med naturen, den store masse?
jo, vi benytter den som søppelkasse
den gren vi sitter på sager vi av,
og forbereder dermed vår egen grav.
Naturvern – menneskevern, 1971.
Akkurat som meg var oldefar Reidar et aktivt medlem i Framtiden i våre hender. Organisasjonens overordnede mål var da, som nå, global rettferdighet og økologisk balanse – noe som kommer tydelig frem i diktene hans fra 70- og 80-tallet. Vi blir stadig utsatt for dystre nyheter om klodens tilstand, og det kan oppfattes som en “nåtidens utfordring”. Men Reidar er et bevis på at kampen har blitt kjempet i lang tid. Klimakampen er en kamp kjempet i over et halvt århundre. Klimahelten Reidar var født nesten 100 år før Greta Thunberg!
I tillegg til å være særs tidlig ute med å sette miljø og klima på agendaen, minner min oldefar oss på hva klimakampen dreier seg. Saken er politisk og det er åpenbart mye som må debatteres, men vi må ikke glemme at klima- og miljøkampen til syvende og sist handler om kjærlighet og samhold. Det dreier seg om vern av vårt hjem og vern av oss selv.
Naturvern er vern om vårt eget liv,
Herom er enighet og helst ingen tvil.
Men skal vårt grunnlag for liv videre eksistere,
må naturens egne lover kvittere.
Naturvern – menneskevern, 1971.
Reidar Jakobsen hadde på mange måter et annerledes liv enn meg, men gløden som en gang drev han til handling, brenner nå videre i meg, tre generasjoner senere. Den brenner fortsatt for et ønske om å ta vare på kloden, på samfunnet jeg lever i, og på fremtidige generasjoner. Ulikhetene mellom oss, mellom min oldefar og meg, viser at identitet, generasjon og politisk ståsted er irrelevant i kampen for vår tids viktigste sak. For å klare å nå målene i klimaavtalene, for å klare å omstille oss, må vi alle være med!
Uansett yrke – uansett rang –
La det klynge med malmklokkerang:
«Vi vil verne vår natur, vi vi være forvalter»
Den dyrkede jord, 1971.
LES OGSÅ: Seksualiserte reklamer blir fort feil