Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
30.08.2021
MUSIKKSTOFF
Sensommerens Høydenpunkt

Bergen er en studentby og en kulturby. Høydenfestivalen viser hvorfor dette er en farlig god kombo.

Når Høydenfestivalen går av stabelen er forventningene høye. En hel haug med studenter har jobbet på spreng for å introdusere en helt ny studentfestival i hjertet av studentenes habitat, Nygårdsparken. Og for en introduksjon det blir.

Inntrykket som slår deg i det du ankommer festivalen er at dette er et profesjonelt og velsmurt maskineri. Frivillige, vektere og ansatte beveger seg elegant rundt i parken, og det er tydelig at du ikke vil finne en flue i suppen her. Nivået er til forveksling lik det man finner på etablerte festivaler slik som Øya.

 

QR-kledde tepper

Smittevernet har fått høyeste prioritet med obligatoriske grønne koronapass, antibac så langt øyet kan se, og QR-kodene vi har blitt så godt kjent med. Likevel får man straks følelsen av at her kan man slappe av, kose seg med gode venner og lytte til digg musikk. Parken er ikledd finstasen med vimpler og discokule. Gresset er dekket med QR-kledde tepper der festivalgåere kan slå seg ned og bestille pils eller leskende mango-IPA rett til teppet. Det er ikke bare glasset som skal fylles, festivalen har blant annet fikset heftig gyros og luftig hvetebakst som gjestene kan nyte mellom slagene.

Stemningen er en deilig blanding av klassisk festival og gode venner som henger i en hvilken som helst park. Publikums fargerike antrekk vitner om at denne festivalen er etterlengtet. Endelig kan Bergens studenter flashe sine fineste bumbags og mest spenstige Hawaiiskjorter.

QR-kledde tepper der festivalgåere kan slå seg ned og bestille pils eller leskende mango-IPA rett til teppet.

Flaggstangfest på fleeceteppe

Fredagen er for det meste preget av rolig musikk som byr mer til svaiing på teppet enn moshing foran scenen. Når DØSSI spiller er det melodiøs og melankolsk singer-songwriter låter som flyter utover Nygårdsparken. Både hun og publikum holder seg sittende. Litt senere, når Henrik Felipe går på ser man i underkant av tjue modige sjeler som våger seg frem mot scenen for å by på stivbent dans. Mer enn dansing minner det om flaggstenger som svaier i vinden en fredags kveld sent i august.

Når headliner Moyka skal avslutte fredagskvelden får pipen en annen lyd. Energisk, spennende og leken skandinavisk synth-pop akkompagnert med kul dans og fantastiske glitterbukser er akkurat den avslutningen fredagen trenger. Publikum vil ha mer, men rop om «en sang til!» blir møtt med døve ører.

 

Nå skal det moshes

På lørdagen får vi blant annet foredrag om skam (ikke serien), samtale om serier (med blant annet skaperen av Skam) og mer digg musikk. Videre går turen til Verdensrommets verden. Bandet fyller parken med jazzy chords og bakpå indie og til tross for at nærmeste publikum en god tjue meter fra scenen slår musikken godt an hos publikum. Etter hvert som konserten nærmer seg slutten har det likevel samlet seg en god gruppe festivalgåere foran scenen som igjen er i gang med karakteristisk svaiing.

Så eksploderer det omsider på dansegulvet med brenn. og Sushi x Kobe. Både energisk garasjepunk og hard bergensk-rap kan virkelig få et publikum til å bevege seg. Moshing er straks et faktum, og mange får i løpet av få minutter mer fysisk kontakt enn de har fått de siste to årene til sammen. Digg.

Brenn. leverer et solid show hvor musikken er i sentrum, men humor og lek spiller også en stor rolle. Med ironisk tilsnitt får vi blant annet høre the lick, riffet til «Sweet child of mine» samt referanser til Vipers «You’ll Cowards Don’t Even Smoke Crack».

– Det føles som i 2019! Sinnsykt bra publikum og fett å se folk danse.

Glade, bakfulle gutter

På tross festplaner har brenn. satt av tid til en prat med Stoff om hva de brenner for om tiden. Gutta som møter oss bak scenen er gira, glade og energiske. Journalisten rekker ikke å stille spørsmål før Edvard Smith Save ekstatisk bryter ut:

– Det føles som i 2019! Sinnsykt bra publikum og fett å se folk danse. Vi er bakfulle og ville egentlig stagedive, men de vaktene fulgte godt med.

Rémy Malchère Pettersen følger opp med en anekdote fra gårsdagens festligheter der han forteller om å bli vekket av garden etter å ha sovnet i Slottsparken. Til spørsmålet om det blir party i kveld svarer Edvard på haltende bergensdialekt at det blir vorspiel og nachspiel og alt blir på stell.

Brenn. leverer et solid show hvor musikken er i sentrum, men humor og lek spiller også en stor rolle.

– Det blir nok det, smiler Rémy.

Den køddene stemningen fortsetter å prege intervjuet og til spørsmålet om hva de hører på for tiden smeller det raskt fra Edvard:

– Gizze Gazz, Øystein Sunde og Viper er livet! Føler de er anti-vaxers hele gjengen.

Videre følger gutta opp med at de er svært takknemlig for at samtlige musikere overlevde pandemien.

Ved spørsmål om hva de syntes om studentfestivalen ser de overrasket ut.

– Er dette et studentarrangement? Spør Edvard.

– Da passet det jo bra at vi chugget øl på scenen da, legger Rémy til.

Når Stoff avslutningsvis ønsker å vite hvorfor de konsekvent skriver navnet sitt med punktum på slutten får vi raskt tilbake:

– Hvorfor Stoff?

Sushi x Kobe avsluttet festivalen lørdag kveld.

Fornøyd festivalsjef

Når Stoff ringer festivalsjef Emma Bø for å spørre hvordan det har gått og hva som er planene videre er det en fornøyd stemme som tar telefonen.

– Vi er utrolig letta, stolte og kry hele gjengen. Det har vært så mange fantastiske mennesker som har jobbet på spreng for at denne festivalen har gått så bra. I tillegg har vi jo hatt verdens beste og mest pliktoppfyllende publikum.

Til tross for en vellykket festival kan ikke folka bak slenge seg på sofaen med beina høyt helt enda.

– Det er jo en del etterarbeid som må gjøres. I tillegg må vi snart i gang med planleggingen av neste års festival. Budsjett må lages og artister må bookes. Men, i morgen skal jeg hvertfall sove lenge.

 

LES OGSÅ: Kosmisk hendelse i Nygårdsparken

MUSIKKSTOFF
Sensommerens Høydenpunkt

Bergen er en studentby og en kulturby. Høydenfestivalen viser hvorfor dette er en farlig god kombo.

Når Høydenfestivalen går av stabelen er forventningene høye. En hel haug med studenter har jobbet på spreng for å introdusere en helt ny studentfestival i hjertet av studentenes habitat, Nygårdsparken. Og for en introduksjon det blir.

Inntrykket som slår deg i det du ankommer festivalen er at dette er et profesjonelt og velsmurt maskineri. Frivillige, vektere og ansatte beveger seg elegant rundt i parken, og det er tydelig at du ikke vil finne en flue i suppen her. Nivået er til forveksling lik det man finner på etablerte festivaler slik som Øya.

 

QR-kledde tepper

Smittevernet har fått høyeste prioritet med obligatoriske grønne koronapass, antibac så langt øyet kan se, og QR-kodene vi har blitt så godt kjent med. Likevel får man straks følelsen av at her kan man slappe av, kose seg med gode venner og lytte til digg musikk. Parken er ikledd finstasen med vimpler og discokule. Gresset er dekket med QR-kledde tepper der festivalgåere kan slå seg ned og bestille pils eller leskende mango-IPA rett til teppet. Det er ikke bare glasset som skal fylles, festivalen har blant annet fikset heftig gyros og luftig hvetebakst som gjestene kan nyte mellom slagene.

Stemningen er en deilig blanding av klassisk festival og gode venner som henger i en hvilken som helst park. Publikums fargerike antrekk vitner om at denne festivalen er etterlengtet. Endelig kan Bergens studenter flashe sine fineste bumbags og mest spenstige Hawaiiskjorter.

QR-kledde tepper der festivalgåere kan slå seg ned og bestille pils eller leskende mango-IPA rett til teppet.

Flaggstangfest på fleeceteppe

Fredagen er for det meste preget av rolig musikk som byr mer til svaiing på teppet enn moshing foran scenen. Når DØSSI spiller er det melodiøs og melankolsk singer-songwriter låter som flyter utover Nygårdsparken. Både hun og publikum holder seg sittende. Litt senere, når Henrik Felipe går på ser man i underkant av tjue modige sjeler som våger seg frem mot scenen for å by på stivbent dans. Mer enn dansing minner det om flaggstenger som svaier i vinden en fredags kveld sent i august.

Når headliner Moyka skal avslutte fredagskvelden får pipen en annen lyd. Energisk, spennende og leken skandinavisk synth-pop akkompagnert med kul dans og fantastiske glitterbukser er akkurat den avslutningen fredagen trenger. Publikum vil ha mer, men rop om «en sang til!» blir møtt med døve ører.

 

Nå skal det moshes

På lørdagen får vi blant annet foredrag om skam (ikke serien), samtale om serier (med blant annet skaperen av Skam) og mer digg musikk. Videre går turen til Verdensrommets verden. Bandet fyller parken med jazzy chords og bakpå indie og til tross for at nærmeste publikum en god tjue meter fra scenen slår musikken godt an hos publikum. Etter hvert som konserten nærmer seg slutten har det likevel samlet seg en god gruppe festivalgåere foran scenen som igjen er i gang med karakteristisk svaiing.

Så eksploderer det omsider på dansegulvet med brenn. og Sushi x Kobe. Både energisk garasjepunk og hard bergensk-rap kan virkelig få et publikum til å bevege seg. Moshing er straks et faktum, og mange får i løpet av få minutter mer fysisk kontakt enn de har fått de siste to årene til sammen. Digg.

Brenn. leverer et solid show hvor musikken er i sentrum, men humor og lek spiller også en stor rolle. Med ironisk tilsnitt får vi blant annet høre the lick, riffet til «Sweet child of mine» samt referanser til Vipers «You’ll Cowards Don’t Even Smoke Crack».

– Det føles som i 2019! Sinnsykt bra publikum og fett å se folk danse.

Glade, bakfulle gutter

På tross festplaner har brenn. satt av tid til en prat med Stoff om hva de brenner for om tiden. Gutta som møter oss bak scenen er gira, glade og energiske. Journalisten rekker ikke å stille spørsmål før Edvard Smith Save ekstatisk bryter ut:

– Det føles som i 2019! Sinnsykt bra publikum og fett å se folk danse. Vi er bakfulle og ville egentlig stagedive, men de vaktene fulgte godt med.

Rémy Malchère Pettersen følger opp med en anekdote fra gårsdagens festligheter der han forteller om å bli vekket av garden etter å ha sovnet i Slottsparken. Til spørsmålet om det blir party i kveld svarer Edvard på haltende bergensdialekt at det blir vorspiel og nachspiel og alt blir på stell.

Brenn. leverer et solid show hvor musikken er i sentrum, men humor og lek spiller også en stor rolle.

– Det blir nok det, smiler Rémy.

Den køddene stemningen fortsetter å prege intervjuet og til spørsmålet om hva de hører på for tiden smeller det raskt fra Edvard:

– Gizze Gazz, Øystein Sunde og Viper er livet! Føler de er anti-vaxers hele gjengen.

Videre følger gutta opp med at de er svært takknemlig for at samtlige musikere overlevde pandemien.

Ved spørsmål om hva de syntes om studentfestivalen ser de overrasket ut.

– Er dette et studentarrangement? Spør Edvard.

– Da passet det jo bra at vi chugget øl på scenen da, legger Rémy til.

Når Stoff avslutningsvis ønsker å vite hvorfor de konsekvent skriver navnet sitt med punktum på slutten får vi raskt tilbake:

– Hvorfor Stoff?

Sushi x Kobe avsluttet festivalen lørdag kveld.

Fornøyd festivalsjef

Når Stoff ringer festivalsjef Emma Bø for å spørre hvordan det har gått og hva som er planene videre er det en fornøyd stemme som tar telefonen.

– Vi er utrolig letta, stolte og kry hele gjengen. Det har vært så mange fantastiske mennesker som har jobbet på spreng for at denne festivalen har gått så bra. I tillegg har vi jo hatt verdens beste og mest pliktoppfyllende publikum.

Til tross for en vellykket festival kan ikke folka bak slenge seg på sofaen med beina høyt helt enda.

– Det er jo en del etterarbeid som må gjøres. I tillegg må vi snart i gang med planleggingen av neste års festival. Budsjett må lages og artister må bookes. Men, i morgen skal jeg hvertfall sove lenge.

 

LES OGSÅ: Kosmisk hendelse i Nygårdsparken

Neste artikkel
Her kan du bomme en banan