En intens valgkamp er endelig over, og flere saker har blitt debattert opp, ned og i mente. Klima og miljø, forskjells-Norge og tannhelse har preget debattene. Partiene Rødt og SV har lenge hatt gratis tannhelsetjeneste som kampsak, men merkelig nok det er først i denne valgkampen det har blitt satt ordentlig på dagsorden. Nå som valget er overstått, gjenstår det å se om en tannhelsereform er mulig.
I dagens norske velferdsstat har vi et skille mellom tannhelse og øvrig helsehjelp. Brekker du håndleddet fordi du faller på en Voi i fylla, vil ikke det koste deg stort, annet enn ydmykelsen av å ha kjørt EL-sparkesykkel i beruset tilstand. Men faller du og knuser tennene derimot, da blir det dyrt.
Å reparere én tann, kan koste deg opp mot to tusen kroner. Er du så uheldig at du knuser flere, er det ingen kjære mor. Gang på gang skriver mediene om mennesker som ikke har råd til å betale for tannlegeutgifter, som for eksempel Mette Helene Falk Siversten, som ble intervjuet i Dagsavisen i 2018. Siden hun ikke har nok penger til å punge ut for skyhøye tannlegepriser, har hun nå nesten ingen tenner igjen i overkjeven. Dette kunne vært en skrekkhistorie fra USAs rustbelte. Men nei, dette skjer i det sosialdemokratiske paradiset Norge.
Hvorfor er det slik, spør du kanskje? Ifølge artikkelen «Trygd og tannbehandling. Aktuelt hvert 100. år?» av professor Dorthe Holst, er dette skillet jobbet frem av tannlegene selv – gjennom Den Norske Tannlegeforening (NTF). Hun viser til at Odelstinget i 1914 vedtok et forslag om utvidet støtte til tannbehandling, men på grunn av første verdenskrig ble behandlingen i Stortinget utsatt.
I løpet av de årene det tok å få behandlet denne saken, drev NTF en hyppig lobbyvirksomhet mot endringene – de var nemlig redde for at dersom tannhelsetjenesten ble en del av trygdeordningen, så ville tannhelsetjenesten bli offentlig, som resten av helsetjenesten. Hadde tannhelsetjenesten blitt innlemmet i trygdeordningen, kunne ikke tannlegene ha frie priser, og fritt tannlegevalg hadde muligens forsvunnet. Det hadde jo virkelig vært katastrofalt.
Denne lobbyismen har skapt konsekvenser som vi fremdeles sitter med i dag, over hundre år senere. Hver tredje nordmann utsetter å gå til tannlegen på grunn av økonomiske årsaker, viser en spørreundersøkelse fra Dagsavisen og FriFagbevegelse fra 2018.
Særlig for studenter er dette et stort problem. Sammen Tannleger, drevet av Studentsamskipnaden på Vestlandet, tilbyr boring og trekking av tenner til en redusert pris.
Men selv om Sammen Tannleger er det billigste alternativet for en student, er det langt fra rimelig. Må du rotfylle en tann, koster det deg ca. 3800 kroner. Går du til tannlegen kan du risikere å måtte betale flere månedsleier dersom du har tapt i det genetiske lotteriet, og er disponert til å få hull i tennene. Men du har jo heller ikke noe valg, for hvem kan vel gå rundt med kronisk tannpine?
Og da lurer jeg på: Hvorfor er ikke tenner sett på som en del av kroppen? Hvis du faller og brekker beinet, vil det til sammenlikning koste deg cirka 400 kroner, med et tak på 2460 kroner totalt i løpet av et år. Det er jo det som er så flott med det norske helsevesenet: Skattepengene våre dekker det aller meste. Men hvorfor skille mellom tannhelse og andre helseproblemer?
SV og Rødt fremmet et forslag for å fase inn universelt tilgjengelig tannhelsetjeneste for Stortinget, men det ble nedstemt av de andre partiene. At vi i 2021 fremdeles har et så stort hull i den norske velferdsstaten, forundrer meg. Det viser vel hvor mye makt penger og lobbyisme har selv i Norge, som skal være et av verdens beste land å bo i.
LES OGSÅ: Oljesvette barn må ikkje kapitulere