Det relativt ferske jazz-improvisasjon-elektronika-bandet Why Kai slapp sin første EP, Deep Fishing, den 20. august. Anført av pianovirtuos Kai von der Lippe kombinerer bandet improvisasjon og komplekse melodier fra jazzmusikken, med rytmiske impulser som man vanligvis hører på mørke utesteders svette dansegulv.
Det som gjelder her er sammensveisingen av det akustiske og det elektroniske – preparerte pianoer og akustisk gitarklimpring i kontrast med analoge synther og programmerte trommer. Sammen med gitarist Jo David Lysne, trekkspiller Daniela Reyes og trommeslager Elias Tafjord, inviterer von der Lippe til et møte mellom sjangere med vidt forskjellige utgangspunkt.
De musikalske premissene som Deep Fishing bygger på, er interessante nok i seg selv. De kan faktisk minne om idéene som la til rette for bølgen av norsk elektronisk dansemusikk, som slo inn over Europa rundt årtusenskiftet. Jazzimpulsene er imidlertid enda tydeligere og mer distinkte hos Why Kai.
Resultatet er elektronisk musikk som fremstår som et friskt pust sammenlignet med mye av det som sjangeren har hatt å by på de siste årene. De sprettende melodiene kombinert med det tydelige improvisasjonspreget gjør at de fem låtene på EP-en ikke fremstår som repetitive, statiske eller monotone, slik mye annen klubbmusikk har en tendens til å gjøre.
I stedet for monoton og statisk, er Deep Fishing spennende, proppfull av uventede vendinger i både melodi og struktur, samtidig som trommis Tafjords energiske stikkesvinging maner frem enormt dansbare rytmer. Tilfredsstillende teksturer og deilige lag med synther som skylles ut av monitor gjør at albumet tidvis er direkte fysisk behagelig å høre på.
Behagelige er også tempovekslingene mellom de ulike låtene, og de fremstår som nødvendige for å unngå å tråkke i de nevnte monotonifellene. Etter åpningssporet «Water dance» med intenst drivende rytmer og insisterende melodier, følger «Pling», som er et par-tre hakk mer rolig og svevende.
Prosessen gjentar seg ved de to påfølgende sangene, «Wherever» og «Crab». Førstnevnte er antageligvis EP-ens sterkeste låt. Den har en pulserende basslinje, fengende melodier og et driv som umiddelbart gir assosiasjoner til de svetteste kveldene på Østre. Kontrastene til «Crab», som er roligere og nesten soundscape-aktig, blir derfor enorme. Sistnevnte inneholder imidlertid et av EP-ens aller flotteste øyeblikk, når von der Lippe får fritt leide til å leke seg på tangentene.
Likevel avslører de stadige tempovekslingene dessverre også noen av platens svakheter. På avslutningssporet «Futuma» kommer nemlig ikke låten helt til sin fulle rett før omtrent halvveis ut, hvor den virkelig skyter fart på rytmene. Frem til dette fremstår ikke helheten fullstendig, og de jazzinspirerte elementene sammenfaller noe uheldig med de klunkende, Super Mario-aktige synthene. Etter å ha hørt andre halvdel én gang fremstår resten av låten derfor som noe slappere når den stilles til veggs mot de energiske rytmene og de mer polerte melodiene.
Aller best fungerer derfor Deep Fishing når bandet fullstendig omfavner klubbmusikken, og ikke forsøker å veksle sjangermessig innad i sangene. De roligere sporene er på ingen måte uinteressante, men de blir likevel stående litt i skyggen av de øvrige låtene. Alt i alt er dette en svært lovende debut av Why Kai, og det kan bli riktig spennende å se hvor strømmen tar dem i prosjektene som kommer.
Sjekk ut STOFF sin spilleliste:
LES OGSÅ: Vårens nyutgivelser