Miniserie: Crashing, Phoebe Waller-Bridge 

Var du en av dem som digget Fleabag, som hev seg på bølgen da Phoebe Waller-Bridge herjet Emmy Awards? Sitter du også igjen med et sterkt behov for MER innhold fra denne geniale damen? Heldigvis for oss ble enda et av hennes teaterstykker adaptert til det folkekjære formatet miniserie – hils på Fleabags mindre famøse søster, Crashing. De seks episodene tar for seg en kort periode i en gruppe unge menneskers liv, tilbrakt på et gammelt sykehus hvor de alle bor for redusert leie. Det er først og fremst ikke handlingen som gjør episodene så severdige, men måten alle de ulike karakterenes historier fortelles på. De er morsomme, men ikke uten dybde av den grunn. Waller-Bridge balanserer perfekt mellom spøk og alvor. Du sitter igjen med en følelse av å ha levd minst seks ulike liv, av å ha blitt underholdt, men likevel ha lært et eller annet ekte. 

Stand-up album: Ok, Yedoye Travis

I et forsøk på å vekke hjernen min litt raskere på vei til tidlige forelesninger, har jeg nylig begynt å kombinere de behagelige virkningene av koffein med standup-album. Ok av Yedoye Travis vekket ikke bare meg, men antagelig også samtlige passasjerer på tierbussen, da jeg kom til å bryte ut i latter ved flere anledninger. Stand-upsettet fra 2018 er ikke bare morsomt, det tar også opp viktige samfunnsaktuelle temaer, uten at det undergraver alvoret i dem. Med en set-liste som på en noe humoristisk måte tar for seg temaer som diskriminering, sosial ulikhet og rasisme i dagens USA, inviterer Travis lytterne sine både til latter og opplysning. I tillegg bidrar de kreative formuleringene, de uventede poengene, og de smarte og overraskende punchlinene til å gjøre at dette albumet virkelig skiller seg ut i mengden for meg. Vitsene er enkle, men smarte og intrikate på samme tid. Ok er rett og slett et godt stykke stand-up-håndverk, og hundre prosent verdt tiden din.

Podcast: Barnevernsbanden, Webjørn S. Espeland, P3 dokumentar 

Visste du at en av Norges største ransbølger ble utført av en gjeng 14-15 åringer? I bibelbeltets egen hovedstad Kristiansand? I P3 dokumentars fem episoder stifter vi bekjentskap med et lite knippe unge voksne som forteller om sin tid som tenåringer hos barnevernet i Kristiansand. Blant dem er Josef som stjal sin første bil da han var tolv, etter å ha lært seg tyvkobling fra Mcgyver, og Glenn som under innspillingene av podcasten er på rømmen fra politiet, etter å ha stukket av fra Bastøy. De forteller om tenåringer som kjører stjålne biler i narkorus, som raner busser, kiosker, hjemmeadresser, ja til og med banken. Historiene deres er ville, sjokkerende og fortalt med humor og innlevelse. Podcasten er altså underholdende, men uten at dette går på bekostning av sakens mer alvorlige kjerne. Ja for hva er det egentlig som skaper en fjorten år gammel ransmann?

Film: The Square, Ruben Östlund 

Er vi egentlig så gode som vi ønsker at andre skal tro at vi er? Hva kan samtidskunst fortelle oss om menneskene som omgir den? Og er det egentlig en god ide å la to hippe kiser i vaffeljakker lage reklamefilm om et barn som sprenges, for å promotere en ny utstillingsinstallasjon om godhet? The Square tar for seg noen kaotiske dager i livet til en kurator ved et moderne kunstmuseum i Stockholm. Den satiriske perlen tar ikke bare for seg pretensiøse og dobbeltmoralske sider ved kultureliten, men også det veldig menneskelige ved å tro at man er en bedre person enn det man egentlig er. Sjelden har jeg opplevd å se en film som så elegant dissekerer hverdagslige sosiale situasjoner, som får en til å føle seg så gjennomgående ukomfortabel og lattermild på en og samme tid. The square både utfordrer og underholder! Nevnte jeg at det visuelle uttrykket også er 10/10?

Sang: «La lune», L´imperatrice

Vet du hvordan man uttaler dette bandnavnet? Ikke jeg heller. Det er et problem jeg stadig støter på, fordi jeg faktisk ikke greier å slutte å anbefale denne funky, franske gjengen til alle som enda ikke har hatt gleden av å høre dem. Pop, disco, funk – L´imperatrice flørter med flere sjangere og holder det originalt og spennende. «La lune» er kanskje på den rolige siden blant bandets låter, men ikke mindre lytteverdig av den grunn. Med sin stilfulle oppbygning og lekne basslinjer er den rett og slett en behagelig musikkopplevelse. Og den franske teksten? Den aner jeg ikke hva handler om, og det går helt fint. Det spennende lydbildet er nok mat for ørene.

LES OGSÅ: Se og hør, her og nå #47