I historiebøkene møter man mange betydningsfulle mennesker, som Boltzmann og Ehrenfest, som er kjente for sitt høye intellekt. En studie fra 2019 indikerer at mennesker med høy IQ er mer utsatt for selvmordstanker enn de med lavere IQ. En god del av disse kjente historiske menneskene levde før utviklingen av moderne psykologi, i en tid hvor man visste lite om fenomener som «impostor syndrome».
Impostor syndrome er et psykologisk mønster som kan beskrives som følelsen av å ikke være god nok, ikke stole på egne ferdigheter, og en konstant redsel for å bli avslørt som en bedrager. Fenomenet ble først identifisert i 1978 av psykologene Pauline Rose Clance og Suzanne Imes.
Førte kombinasjonen av høyt intellekt og impostor syndrome til at mennesker med høy IQ opp gjennom historien var spesielt utsatt for selvmordstanker? Og er dette fortsatt et problem blant intellektuelt begavede mennesker i dag?
Termodynamikk og atomteori
For å finne ut av mer om dette, kan vi begynne med å se nærmere på et par historiske personer som har jobbet med termodynamikk og atomteori.
Termodynamikk er en gren innenfor fysikken som handler om forholdene mellom varme og andre former for energi og, i forlengelse av det, med forholdet mellom alle former for energi. Det anses av mange som et av de intellektuelt vanskeligste fagene man kan studere.
Atomteori er teorien om materiens vesen. To av fire grunnleggere av denne vitenskapen, Democritus og Lucretius, skal ha tatt sitt eget liv. Dette skjedde over to tusen år før den første atombomben ble konstruert.
Hoppet fra tredje etasje
I 1850 hoppet en av grunnleggerne av termodynamikk, den tyske fysikeren Robert Mayer, ut av et vindu i tredje etasje. Han hadde oppdaget at den engelske fysikeren James Joule hadde tatt æren for å ha oppdaget den mekaniske ekvivalenten til varme, mens Mayers eget arbeid fortsatt var ukjent. Mayer døde ikke, men ble innlagt på et asyl.
I 1906 tok den østerrikske fysikeren Ludwig Boltzmann sitt eget liv på et hotellrom, mens han ferierte med familien sin. Dette var resultatet av blant annet et tiår med krangling med Georg Helm og Wilhelm Ostwald om eksistensen av atomer, samt symptomer som indikerte at han i dag kunne ha blitt diagnostisert med bipolar lidelse. Boltzmann trodde på atomers eksistens, og var den som la grunnlaget for blant annet Einsteins berømte e=mc2-formel. Likevel slet han med å få gjennomslag for teorien. Boltzmann bygget blant annet videre på arbeidet til Democritus og Lucretius.
I 1946 ble den 70 år gamle amerikanske kjemikeren Gilbert Lewis, den sentrale grunnleggeren av moderne kjemisk termodynamikk, funnet død i sitt laboratorium. Omstendighetene tilsa at døden var selvpåført. Det hele skjedde i etterkant av en lunsj med hans rival Irving Langmuir, som noen år tidligere hadde forbedret Lewis sine bindingsteorier og vunnet nobelprisen i kjemi for dette arbeidet i 1932. Lewis hadde på sin side aldri vunnet noe, på tross av 35 nominasjoner.
Også Alan Turing tok selvmord i 1952. For nordmenn er han nok best kjent via filmen The Imitation Game. Han var ikke bare en av verdens første dataingeniører, men også matematiker, kjemiker, kodeknekker, og ingeniør. Turing tok livet sitt for å unngå kjemisk kastrering, etter å ha innrømmet et forhold til en annen mann på en tid da homofili fortsatt var forbudt.
Man må ikke lure seg selv
Professor Are Raklev ved Universitetet i Oslos (UiO) fysiske institutt, mener at gode fysikere er tvilere.
– Først og fremst på seg selv. Dernest på andre fysikere. De lever av å skape idéer, for så å forkaste dem ved sammenligning med verden. Den amerikanske teoretiske fysikeren Richard Feynman sa at «The first principle is that you must not fool yourself, and you are the easiest person to fool», skriver Raklev i en e-post.
Denne egenskapen henger nok sammen med muligheten for et visst tungsinn, mener han.
– Lav selvfølelse og imposter syndrome er også et problem for fysikere: Du jobber stort sett bare med folk som er veldig smarte, og du kommer til jobben din fra et liv der du stort sett har vært den smarteste.
Tror ikke det er høyere fare
Jens Egeland, forskningssjef ved Psykiatrien i Vestfold og Professor ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo, henviser til to studier fra 2008 og 2017.
– Begge er store studier som viser det omvendte: at lav IQ er en risikofaktor for selvmord. Det er lettere å forstå at lav IQ kan resultere i mindre vellykket yrkeskarriere, og generelt svakere tilknytning og funksjon ellers i dagliglivet, og at det dermed er en risikofaktor for selvmord.
Egeland er redd for at mye av litteraturen om dette er preget av en «høyt henger de, og sure er de»-holdning til folk som er særlig ressurssterke kognitivt. Han har selv skrevet en artikkel hvor han har sett på høy IQ og sosial kompetanse ut fra hypotesen om at de med høy IQ er «sosialt inkompetente nerder». Han fant at de med høy IQ også scoret høyt på sosial kompetanse.
– Studien er jo ikke direkte relatert til selvmordsproblematikken, men jeg vil som forsker anta at mye av den samme dynamikken gjelder her. Det er lett å forføres av enkelttilfeller, mener Egeland.
Så er det en sammenheng?
Det finnes altså ulike studier som er relevante om man skal ta for seg sammenhengen mellom intellekt og selvmord. En av dem hevder at det er en sammenheng mellom høy IQ og det å være disponert for selvmordstanker, mens to av av dem kan tolkes i retning av det motsatte.
Uansett kan man lære av historien – tendensen til en nagende tvil på seg selv kan forekomme hyppigere i et yrke hvor tvilen stort sett er det som gjelder inntil det motsatte er bevist. Da kan det være fint å minnes alle som har gitt sitt liv for vitenskapen med å tenke på hvor mye de kunne fått utredet om de hadde fått leve videre.
Trenger du noen å snakke med? Gå inn på http://www.sidetmedord.no eller ring 116 123.
LES OGSÅ: Sjekketips fra regnskogen