Publikum ler når Elida Høgalmen melder at neste låt går ut til «alle boomers som ikke vil gi opp privilegiene sine», under hennes opptreden på Tikival, indielabelet Tik Record sitt fem års jubileum, som ble feiret forrige helg på Bergen Kjøtt.

Estetikken er det første som slår meg når jeg ankommer den gamle kjøttfabrikken fredag kveld. Det lyser i rosa og blått over de slitte veggene i det ellers minimalistisk dekorerte lokalet. Scenen står tom: Markus Matland har allerede spilt, men ryktene sier man burde ha vært der. Heldigvis gjør Hey, Wait! seg klare på scenen. Guttene stiller med rutete skjorter og en litt beskjeden mine. Friskt å sette musikken over imaget i disse dager – de spiller fortreffelig. Gjennom en fargerik reise i indierocken med både såre, fengende, harde og grumsete toner på menyen, får vi høre deres nye album som slippes på fredag 24. september. Scenen er på gulvnivå. Det er ikke annet som skiller oss fra artistene enn musikkutstyret, noe som gjør at det føles nedpå og at man kommer nært.

Bergen Kjøtt skinner

Og så god lyd! Bergen Kjøtt har nettopp fått nytt lydsystem. Der det før har vært mest fokus på studio og produksjon, har de nå et mål om å også bli en inkluderende og mangfoldig live-arena. 

Resten av kvelden danses det til damene i Konsept X, og det er veldig digg at det er så god plass til å svinge seg rundt. Kanskje litt på grunn av at det er få folk, men det blir en egen intim stemning av det også. Mens jeg fornøyd på vei hjem sniker meg gjennom labyrinten av fulle studenter som loffer mot meg som zombier ned Torgallmenningen, tenker jeg at jeg er glad jeg skal tilbake i morgen.

Lørdag kveld åpner Elida Høgalmen, helgens musikalske høydepunkt for undertegnede. Hun synger alternativ, melankolsk pop, som en kan ta med seg inn i høstdepresjonen. Beste show går derimot til gruppen Sandslott, som fyrer opp med lydeffekter, trombone og mye energi. Det synges om mysteriet Dan Børge, og om å baile fra sin egen fest. De forteller meg at de er veldig takknemlige for at Sverre Vik , mannen bak Tik, disker sånn opp for dem. I kveld spiller Vik med Kropp, bandet for deg som synes det er kjipt at Hvitmalt gjerde har lagt ned. 

Å bygge musikalsk interesse, ikke business

– Jeg husker det var en dag hvor jeg skulle spille med Kongle, for så å rekke Jaga Jazzist på Verftet, og arrangere en konsert på Landmark senere samme kveld. Siden Bergen er en liten by kan man løpe rundt og rekke mye. Studentene sier jo det samme – det er lett å komme inn i et kulturelt miljø, forteller Sverre Vik.

Han startet Tik Records i 2016 for å kunne gi ut sitt eget band Kongle, men det ble i stedet til at det fort kom en del andre indieband på banen. 

– Det som sjokkerte meg var hvor enkelt det var å komme i gang, du trenger bare en avtale hos en aktør, men det koster ingenting å gi ut musikken, sier han.

Vik forteller at han var ekstremt ambisiøs da det startet, slapp masse musikk og pushet på pressen, men etter som årene gikk skjønte han at det ikke er den delen det handler om, men å gi ut fet musikk og skape et kreativt fellesskap.

Tik kalles et idealistisk plateselskap, vil det si at det ikke er særlig lønnsomt? 

– Ja, det er ikke mye penger i det og jeg gjør jo ikke dette her på fulltid, men for å bygge min musikalske interesse. Man har jo bygget en profil med en viss type musikk, men gode låter finner alltid veien inn, det handler om følelsene det vekker i meg.

Så den røde tråden i profilen til Tik er deg?

– Ja, det blir jo et slags selvrealiseringsprosjekt, sier han lattermildt.

Og det fremstår som en suksess. Rytmene venter i overetasjen. Simon Alejandro, som står bak klubbkonseptet Jungelen, har fått i gang dansegulvet og det danses trådløs jenka inn i nattens glade timer. Vel, til halv to, da skal folk videre på nach.

Sjekk ut STOFF sin spilleliste:

LES OGSÅ: 5 år i Jungelen