Dag Olav Hessen, Professor i biologi og forfatter

Når jeg har foredrag eller innlegg om klima, natur og planetens framtid – noe som ikke er så sjelden i disse tider, avslutter jeg ofte med bildet av en veggplakat jeg så i Bergen der det står «The greatest threat to our planet is the belief that someone else will save it». Essensen i dette er ikke bare at vi alle kan og bør ta ansvar når det gjelder vår tids største utfordring, men at dette gjelder alle områder i livet. Vær med, ta ansvar og vit at det betyr noe. Siden mennesket er den eneste arten som søker mening (så langt vi vet), er det et poeng i seg selv at det å ta del i livet og samfunnet, ikke kun være tilskuer (eller gratispassasjer), også skaper mening.

Jeg vil være forsiktig med å ta på meg guruhatten og si at «du skal gjøre akkurat det», men jeg vil si at du skal gjøre noe – og at dette noe bør ha et perspektiv i tid og rom utover deg selv. Det har i alle fall alltid vært min sentrale drivkraft…

Gina Gylver, klimaaktivist og kunstner

Vi i miljøbevegelsen blir ofte kritisert for å fortelle folk hva de skal gjøre litt for ofte, så denne spalten passer meg ganske bra/ganske dårlig. Men derfor skal jeg ikke nå be deg fly mindre eller stemme grønt. Jeg synes bare at du skal bruke ca. én time hver tredje uke på å demonstrere litt.

Du vet det arrangementet, den demoen som dukker opp i Facebook-feeden, som du automatisk blar forbi fordi det ikke har noe som helst med deg å gjøre? En støttemarkering for Mustafa Hassan. Fakkeltog for Moria-barna. Solidaritetsmarkering for Repparfjord-saken. Konsert for klima. Protestmarsj mot boligprisene. Plakataksjon mot Sian. Aksjon foran Stortinget under jordbruksoppgjøret.

Hvorfor scroller du forbi? 

Det er så sykt lett å tenke at sånne ting ikke har noe med oss å gjøre. At det ikke er oss de ber møte opp, at ingen forventer at vi skal være der. 

Jeg har arrangert mange demoer. Og jeg vet hvor mye det har å si når noen fremmede folk, noen jeg ikke forventet å se, plutselig står bak banneret. Det betyr noe for saken, det betyr noe for arrangørene, og jeg tror det betyr noe for deg.

Itonje Søimer Guttormsen, arbeider med film og rituell performance

Råd til ungdommen? Det må bli det eldste av alle råd: Kjenn deg selv! 

Orakelet i Delfi sa det, Jesus sa det, sikkert også Hildegard af Bingen og andre undererkjente kloke kvinner sa det. Men hva innebærer det, og hvordan gå frem? 

Vel, det kan være lurt å begynne med sine laster og lyster, drømmer, besettelser og akilleshæler. Vær nysgjerrig på dem og bruk dem! Blir du lettere bråsint når du har på røde klær: Ha på røde klær når du bør bli bråsint! Er du månesyk, vinterdeprimert eller premenstruell: Ul til fullmånen, skriv apokalyptisk sci-fi på vinteren (eventuelt ta solarium), og benytt sjansen til å stramme opp den late kjæresten under et PMS-raid! Med andre ord; ta deg selv ut i svingene! Så gjelder det å ikke bli for selvopptatt, så jeg legger til: Vær nysgjerrig og merk verden! Dra alene til skogs, glo på insekter og planter og undr deg over deres eksistens, vandr i byen (ikke ta el-sparkesykkel!), løft blikket fra telefonen og se dine medmennesker i øynene og funder over deres eksistens, se på barna, lær av dem og lytt til de gamle! 

Så, for moralen: Kjenn på din samvittighet, din beste veiviser! Gnager noe i sjela: Bekjenn din synd! Gjør bot! Prøv å bli bedre! Fatt mot! Risiker! Lag dårlig kunst, lær av dine feil! Og glem aldri å le av deg selv langs den selsomme, men vakre veien som er selve livet.

LES OGSÅ: Tre kule folk forteller deg hva du skal gjøre med klimakrisen