Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
KOMMENTARSTOFF
Ikke slå deg til ro som en boligpolitisk taper
25.09.2021

Det finnes mange gode eksempler på alternative boligpolitiske strategier hos våre Europeiske naboer, så du trenger ikke si deg fornøyd med situasjonen slik den er i dag!

Foreldrene dine brukte alle pengene sine på øl i studietiden og kom likevel inn på boligmarkedet. Du må bruke nesten hele studielånet ditt på et rom i et kollektiv uten fellesarealer. Men ta det med ro, hvis du skaffer deg to ekstra deltidsjobber, gir opp sykepleierdrømmen for å bli ingeniør, og tvinger besteforeldrene dine til å kausjonere huset sitt, så er det kanskje håp. Da får du kanskje lov til å sette deg 6 millioner i gjeld for å eie en tullete lav mengde kvadratmeter. 

Hvordan vil du reagere? Vil du skrike høyt og si at dette kan du faktisk ikke akseptere? Eller vil du svare «Jaja, jeg får vel prøve å spare litt mer da, spise mye kikerter, håpe at oldemor dør snart og etterlater meg litt penger»?

 

Boligpolitisk resignasjon

Det virker som om overraskende mange unge ender opp med sistnevnte. Det stadig trangere boligmarkedet tematiseres ofte i media, og flere engasjerer seg i kampanjer og aktivistkollektiv, som Reduser Husleia og Mindrittleilighet. Likevel er det mange som uteblir fra samtalen. Det gjaldt også meg selv ganske lenge. 

Det var riktignok før jeg, via data fra det frittstående markedsanalyseforetaket Prognosesenteret, fikk vite at «Norge lenge har hatt et av de minst regulerte boligmarkedene i Europa». Det var før jeg oppdaget at flere land hadde helt andre måter å organisere sine boligsektorer på. Det var før jeg oppdaget at det fantes alternativer. 

Kanskje er eksempler på «hvordan de andre gjør det» nettopp det vi behøver, for å se at vi ikke trenger å ta til takke med boligmarkedet slik det fungerer nå? 

 

Så hvordan gjør de andre det?

I en seksjon fra Oslo kommunes kunnskapsgrunnlag for en kommunal boligpolitikk, kalt «eksempler fra andre land», finnes det mange eksempler på ulike boligpolitiske tiltak. Flere legger til rette for en såkalt tredje sektor.

I Norge har vi i all hovedsak to boligsektorer – en liten kommunal sektor, beregnet for de mest vanskeligstilte, og en stor markedsstyrt sektor, beregnet for resten. Flere andre land har også en tredje boligsektor – et rimeligere alternativ til det kommersielle eie og leiemarkedet, som ikke sikter seg inn på sårbare grupper, men på folk flest. Boligene i en slik sektor kan være drevet av kommunen, eller boligorganisasjoner med begrenset profitt, og de skal bidra til å skape åpnere og mer varierte bykjerner for folk i ulike inntektsgrupper. 

Finland har en relativt stor sektor med ikke-kommersielle utleieboliger, og det er ikke noe inntektsgrense for hvem som kan søke på dem. For heldiggrisene i Helsinki ligger leieprisene i slike boliger ca. 40 prosent under markedsprisen! Zurich i Sveits kan faktisk også skilte med om lag samme imponerende prisdifferanse mellom ikke-kommersielle boligkooperativer og private leieboliger. 

I Danmark leier ikke-kommersielle boligorganisasjoner ut ca. 20 prosent av landets leieboliger. Boligene leies ut til kostpris, og er man så heldig å bo i et hjem som ikke skal generere profitt, betaler man naturlig nok betydelig lavere leie enn de som leier privat. De tildeles ut fra et køsystem, uten maksgrense på inntekt. Grupper som prioriteres kan være familier med barn, studenter, flyktninger, eldre, skilte eller folk som trenger å bo nærme jobb. 

Østerrike har også en tredje sektor med rimeligere boliger, og bor man i en slik i Wien tilhører man faktisk majoriteten! Her bor nemlig over halvparten av innbyggerne i boliger som eies enten av kommunen eller av boligassosiasjoner med begrenset profitt. Hos vår nærmeste nabo Sverige bor også en ganske stor andel av landets befolkning i kommunale utleieboliger, hvor mange er fornøyde med stabiliteten og de forutsigbare utgiftene.

 

The list goes on

I tillegg til tiltak som legger til rette for en tredje boligsektor, kan vi også finne eksempler på andre politiske grep. Hva med strengere reguleringer av utleiepriser og prisøkning? Guten Tag Deutschland! Strengere regler for huseiers muligheter for oppsigelse av kontrakt? Ciao Italia! Hva med å kreve at en bestemt andel boliger i utbyggingsområder skal være rimeligere enn markedsprisen? Hello England! 

Jeg kunne ramset opp flere eksempler og flere land, men dere skjønner greia. Enten om det er gjennom utviklingen av en tredje sektor, eller andre boligpolitiske tiltak, så  finnes det gode alternativer til måten vi organiserer boligmarkedet på i Norge i dag.  

 

Boligpolitiske tapere 

Så hvorfor kan ikke vi iverksette tiltak for en rettferdig, stabil og mer inkluderende boligpolitikk, når andre land gjør det? 

Ja, det får meg kanskje til å høres ut som en sutrete tenåring, et barn som vil overtale foreldrene sine til å la det reise på klassetur. Men det ligger faktisk en viss verdi i det å sammenligne sin egen situasjon med andres, om det er for skaffe pressmidler ovenfor strenge foreldre, eller om det er for å bevisstgjøre seg selv på at det faktisk finnes mange gode alternativer til den boligpolitikken Norge fører i dag. 

Hvorfor skal vi si oss fornøyde med et boligmarked som for mange fungerer dårlig, som skaper storbyer hvor sykepleiere ikke har råd til å bo, hvor unge må ha foreldre som kausjonister for å få innpass? Vi vet jo at det finnes mange alternative måter man kan løse problemene på. 

Fra 2003 til 2018 økte leieprisene i Oslo med ca. 85 prosent, boligprisene økte med litt under 200, og lønnsveksten lå på litt under 75 prosent, ifølge tall fra Eiendom Norge, statistisk sentralbyrå og boligbygg Oslo KF. Mens foreldregenerasjonen har blitt mangemillionærer på løkka-leilighetene som de i sin tid kjøpte for bare litt mer enn en årslønn, blir det stadig dyrere for unge å finne seg et sted å bo.

Det er vi unge som er de åpenbare taperne i denne utviklingen. Det er vi som må sette ned foten og si ifra. Da holder det ikke å smile og nikke, og fortsette å putte alt man noensinne tjener på BSU. Da må man kreve endring!

Se til våre europeiske naboer, ikke slå deg til ro med mindre!

 

LES OGSÅ: Månedlige hushaier og drittleiligheter

KOMMENTARSTOFF
Ikke slå deg til ro som en boligpolitisk taper

Det finnes mange gode eksempler på alternative boligpolitiske strategier hos våre Europeiske naboer, så du trenger ikke si deg fornøyd med situasjonen slik den er i dag!

Foreldrene dine brukte alle pengene sine på øl i studietiden og kom likevel inn på boligmarkedet. Du må bruke nesten hele studielånet ditt på et rom i et kollektiv uten fellesarealer. Men ta det med ro, hvis du skaffer deg to ekstra deltidsjobber, gir opp sykepleierdrømmen for å bli ingeniør, og tvinger besteforeldrene dine til å kausjonere huset sitt, så er det kanskje håp. Da får du kanskje lov til å sette deg 6 millioner i gjeld for å eie en tullete lav mengde kvadratmeter. 

Hvordan vil du reagere? Vil du skrike høyt og si at dette kan du faktisk ikke akseptere? Eller vil du svare «Jaja, jeg får vel prøve å spare litt mer da, spise mye kikerter, håpe at oldemor dør snart og etterlater meg litt penger»?

 

Boligpolitisk resignasjon

Det virker som om overraskende mange unge ender opp med sistnevnte. Det stadig trangere boligmarkedet tematiseres ofte i media, og flere engasjerer seg i kampanjer og aktivistkollektiv, som Reduser Husleia og Mindrittleilighet. Likevel er det mange som uteblir fra samtalen. Det gjaldt også meg selv ganske lenge. 

Det var riktignok før jeg, via data fra det frittstående markedsanalyseforetaket Prognosesenteret, fikk vite at «Norge lenge har hatt et av de minst regulerte boligmarkedene i Europa». Det var før jeg oppdaget at flere land hadde helt andre måter å organisere sine boligsektorer på. Det var før jeg oppdaget at det fantes alternativer. 

Kanskje er eksempler på «hvordan de andre gjør det» nettopp det vi behøver, for å se at vi ikke trenger å ta til takke med boligmarkedet slik det fungerer nå? 

 

Så hvordan gjør de andre det?

I en seksjon fra Oslo kommunes kunnskapsgrunnlag for en kommunal boligpolitikk, kalt «eksempler fra andre land», finnes det mange eksempler på ulike boligpolitiske tiltak. Flere legger til rette for en såkalt tredje sektor.

I Norge har vi i all hovedsak to boligsektorer – en liten kommunal sektor, beregnet for de mest vanskeligstilte, og en stor markedsstyrt sektor, beregnet for resten. Flere andre land har også en tredje boligsektor – et rimeligere alternativ til det kommersielle eie og leiemarkedet, som ikke sikter seg inn på sårbare grupper, men på folk flest. Boligene i en slik sektor kan være drevet av kommunen, eller boligorganisasjoner med begrenset profitt, og de skal bidra til å skape åpnere og mer varierte bykjerner for folk i ulike inntektsgrupper. 

Finland har en relativt stor sektor med ikke-kommersielle utleieboliger, og det er ikke noe inntektsgrense for hvem som kan søke på dem. For heldiggrisene i Helsinki ligger leieprisene i slike boliger ca. 40 prosent under markedsprisen! Zurich i Sveits kan faktisk også skilte med om lag samme imponerende prisdifferanse mellom ikke-kommersielle boligkooperativer og private leieboliger. 

I Danmark leier ikke-kommersielle boligorganisasjoner ut ca. 20 prosent av landets leieboliger. Boligene leies ut til kostpris, og er man så heldig å bo i et hjem som ikke skal generere profitt, betaler man naturlig nok betydelig lavere leie enn de som leier privat. De tildeles ut fra et køsystem, uten maksgrense på inntekt. Grupper som prioriteres kan være familier med barn, studenter, flyktninger, eldre, skilte eller folk som trenger å bo nærme jobb. 

Østerrike har også en tredje sektor med rimeligere boliger, og bor man i en slik i Wien tilhører man faktisk majoriteten! Her bor nemlig over halvparten av innbyggerne i boliger som eies enten av kommunen eller av boligassosiasjoner med begrenset profitt. Hos vår nærmeste nabo Sverige bor også en ganske stor andel av landets befolkning i kommunale utleieboliger, hvor mange er fornøyde med stabiliteten og de forutsigbare utgiftene.

 

The list goes on

I tillegg til tiltak som legger til rette for en tredje boligsektor, kan vi også finne eksempler på andre politiske grep. Hva med strengere reguleringer av utleiepriser og prisøkning? Guten Tag Deutschland! Strengere regler for huseiers muligheter for oppsigelse av kontrakt? Ciao Italia! Hva med å kreve at en bestemt andel boliger i utbyggingsområder skal være rimeligere enn markedsprisen? Hello England! 

Jeg kunne ramset opp flere eksempler og flere land, men dere skjønner greia. Enten om det er gjennom utviklingen av en tredje sektor, eller andre boligpolitiske tiltak, så  finnes det gode alternativer til måten vi organiserer boligmarkedet på i Norge i dag.  

 

Boligpolitiske tapere 

Så hvorfor kan ikke vi iverksette tiltak for en rettferdig, stabil og mer inkluderende boligpolitikk, når andre land gjør det? 

Ja, det får meg kanskje til å høres ut som en sutrete tenåring, et barn som vil overtale foreldrene sine til å la det reise på klassetur. Men det ligger faktisk en viss verdi i det å sammenligne sin egen situasjon med andres, om det er for skaffe pressmidler ovenfor strenge foreldre, eller om det er for å bevisstgjøre seg selv på at det faktisk finnes mange gode alternativer til den boligpolitikken Norge fører i dag. 

Hvorfor skal vi si oss fornøyde med et boligmarked som for mange fungerer dårlig, som skaper storbyer hvor sykepleiere ikke har råd til å bo, hvor unge må ha foreldre som kausjonister for å få innpass? Vi vet jo at det finnes mange alternative måter man kan løse problemene på. 

Fra 2003 til 2018 økte leieprisene i Oslo med ca. 85 prosent, boligprisene økte med litt under 200, og lønnsveksten lå på litt under 75 prosent, ifølge tall fra Eiendom Norge, statistisk sentralbyrå og boligbygg Oslo KF. Mens foreldregenerasjonen har blitt mangemillionærer på løkka-leilighetene som de i sin tid kjøpte for bare litt mer enn en årslønn, blir det stadig dyrere for unge å finne seg et sted å bo.

Det er vi unge som er de åpenbare taperne i denne utviklingen. Det er vi som må sette ned foten og si ifra. Da holder det ikke å smile og nikke, og fortsette å putte alt man noensinne tjener på BSU. Da må man kreve endring!

Se til våre europeiske naboer, ikke slå deg til ro med mindre!

 

LES OGSÅ: Månedlige hushaier og drittleiligheter

Neste artikkel
Tre kule forteller deg hva du bør gjøre