I over ett år har Nylenda gjemt vekk debutalbumet sitt, Medicating a Prophet, av hensyn til dansens hindringer på konsertstedene. Et album som beskrives som en psykedelisk reise i verdensrommet nytes best uten meteren.
Stoff møter gruppen digitalt. Veggen bak brødrene er prydet av vinylplater. De har vært i søkelyset tidligere. Under Bylarm i 2018 fikk de fikk tildelt NOPA-stipendet. Samme året omtalte P3 dem som «fremtidens konger på dansegulvet». Med åpne dansegulv og ferskt album virker fremtiden å nærme seg.
Gammel gate, nytt band
Kongene er også kjent som brødrene Sigbjørn Håland på trommemaskin, gitar og analog synth og John Håland på bass. Med seg har de Øivind Hatleskog på orgel og synth. Vokalen deler de broderlig på.
– Er vi profeter eller er vi et hjemløst band som ingen vil ha, spør Sigbjørn.
Første gang John og Sigbjørn spilte sammen var i tenårene da Sigbjørn trengte en bassist til bandet sitt. Siden da har de vært bundet ved anklene. Siste brikken falt på plass da Øivind dukket opp bak orgelet.
Øivind! Hvor lenge har du kjent John og Sigbjørn?
– Jeg flyttet tilbake til Stavanger etter å ha bodd i Oslo i noen år. Begge hadde da spilt i andre band jeg visste om. John og jeg hadde også en kort karriere sammen i Mayflies. Det er lenge siden! Da jeg kom tilbake inviterte jeg meg selv inn. Ganske freidig, forteller Øivind.
Sigbjørn bekrefter, men husker det som at brødrene sprang etter Øivind, ikke omvendt.
Trioen plukket opp musikkinstrumentene i ung alder. På den tiden var minidisk og CD-plater tingen. Etter flere bandprosjekt i papirkurven og Nylenda i blomstring, drømmer de å om å få spille på Primavera Sound i Barcelona og ture fram i verden.
Hvordan landet dere på navnet Nylenda?
– Det betyr nytt hjem, ny dyrket mark. Nytt band, nytt kapittel. Samtidig er det litt personlig ettersom det er navnet på gaten vi vokste opp i, forteller brødrene.
Nylenda beskrives som en krysning mellom elektronika, psykedelia, indie og krautrock. Flere navn dukker opp som inspirasjonskilder. Noen av dem er Lindstrøm og Todd Terje, gudfarene av elektronisk musikk i Norge. Internasjonalt nevnes Caribou, Jagwar Ma, Spiritualized og MGMT.
– Også Beatles. Hvilket band har ikke blitt påvirket av Beatles? smiler Øivind.
Profet i psykose
Albumtittelen er inspirert av en artikkel om en mann som trodde han var profet i flere tiår. Selvbildet hans endres tilbake av antipsykotisk behandling. På søken etter inspirasjon til coverkunst ble Sigbjørn fanget av illustrasjonen. Tematikken passet også godt inn til låten med arbeidstittelen «Prophet». På samme måte som låten var uten en satt toneart, bevegde mannen seg inn og ut av seg selv.
– Vi liker å bevege oss i den typen tematikk. Tosidigheten rundt det gode ved å ikke vite sannheten. Ignorance is bliss. Alle har en livsløgn i seg på sett og vis, forteller Øivind.
Låtene har sporadisk blitt spilt inn siden 2017. I starten holdt de til i Bergen. Nå har de studio over øvingslokalet i Stavanger. Intensjonen var å være et singleband. Det ble album likevel. Medicating a Prophet stod ferdig i slutten av 2019.
– Det skulle utgis i starten av 2020, men vi utsatte det på grunn av pandemien. Vi har prøvd å kalkulere Norge sin gjenåpning, og satte den 8. oktober, forteller Sigbjørn.
– Man skulle trodd du hadde inside-information, legger Øivind til.
Det er utrolig godt timet! Hvordan føles det nå som det slippes om mindre enn ei uke?
– Vi er spente! Man gir fra seg noe man har jobbet med lenge, sier John.
Hvilke tre ord beskriver albumet?
– Suggererende, bryter ut av Øivind.
– Dansbart, sier brødrene i kor.
– Og spacet, ler Øivind.
Albumet ønsker å gi deg følelsen av å være på reise. Ved hjelp av åtte låter går ferden innom de åtte planetene rundt solen. Det beskrives som litt retro, men samtidig nytt og friskt. Videre kan de fortelle at første halvdel er melodisk og svevende. Jo nærmere slutten, jo mer dansbar energi blir det.
– Det er bevisst lagt inn en del referanser til noe som folk kjenner til, forteller Sigbjørn.
Sulten på dansende publikum
Året har bydd på sittende publikum, digitale arrangement og lite dans. Med god flow på scenen har de spilt på Tau Sessions i Stavanger og Festspillene i Bergen.
Hvordan har det vært for dere under pandemien?
– Covid har gitt oss muligheten til å nørde helt ut. Det har vært en kreativ høytid. Man ble ikke møtt med stimuli andre steder så man har måttet skape det selv. Vi har også kommet over en del låtskrivingskneiker, sier Øivind.
– Så vi har fått øvd mye, og har nok blitt et bedre liveband, legger Sigbjørn til.
Mens debutalbumet ble liggende i skuffen, har de skapt nytt materiale. Et nytt album står snart ferdigstilt. På tross høyt produktivitetsnivå har perioden hatt en velkjent mangel.
– Vi har savnet å spille live sammen for et publikum som kan la seg rive med. Stort sett føler vi at vi har vært på en reise oss tre. Vi fikk tid til å fordype oss. Vi tok noen omveier, gikk oss vill, men har funnet en ny vei. Vi har med mye av det gamle, forteller Sigbjørn.
Snart skal Nylenda få oppleve publikum som river seg med til synthen. Allerede 15. oktober kan de sees på Landmark i Bergen. Med et stående publikum i vente er de spente på hva folk vil synes. Ingen munnbind. Ingen meter.
– Følelsen av å spille konserter… Det er en spesiell rus, avslutter Øivind.
Sjekk ut Stoff sin spilleliste:
LES OGSÅ: God morgen for Matland