07:30

– Jeg har satt på kaffe, så det skal dere få!

Sofie Marhaug står i døråpningen i leiligheten sin på Landås og vinker oss inn. Hun smiler imøtekommende i rosa genser og store øreringer, overraskende våken til et så tidlig besøk. Før trettiénåringen skal fornye passet som gikk ut for to år siden, skal frokost og dagens første kaffe inntas.

Mandag 13. september var Marhaug på valgvaken til Rødt på Wesselstuen i Bergen, og utover kvelden ble det klart at Rødt kom over sperregrensen og at Marhaug kom inn på Stortinget.

– Jeg vet ikke helt om jeg skjønte det helt da heller, forteller Marhaug om valgnatten. 

Kjøkkenet er koselig, med et lite bord inn mot veggen. Marhaug står med med armen hvilende på kjøkkenbenken og venter på at vannet skal koke opp. 

– Det er veldig stort. Da jeg sa ja til å stå på topp så tenkte jeg at Rødt kunne komme inn som en større gruppe på Stortinget, men ikke nødvendigvis fra Hordaland!

07:38

Det piper i den rustikke vannkokeren og Marhaug heller litt kokende vann over kaffen. Dette er håndbrygg. Hun lar vannet piple gjennom filteret og forteller at hun av og til sammenlikner Rødt sin fremtidige rolle på Stortinget med Fremskrittspartiet. 

– Hvis vi tenker på hvor mye Frp har forandret norsk politikk med å være et opposisjonsparti fra høyresiden, til det verre, så tenker jeg at Rødt skal være det samme, bare motsatt. Vi skal være en maktfaktor i norsk politikk og flytte hele det politiske landskapet mot venstresiden.

Hun tror Rødt kommer til å lage mer leven på Stortinget. Bjørnar Moxnes alene fikk kastet ut Sylvi Listhaug fra regjeringen, hva skjer når sju andre skal inn og holde partilederen med selskap? Fortsatt stående på kjøkkenet beroliger hun oss med at hun er god til å sitte stille i lange møter, så lange dager i stortingssalen blir ikke noe problem. Men, det er ikke alle saker hun synes er like interessante. 

– Det kjedeligste blir alle mulige ting vi ikke har noen som helst påvirkningsmulighet over og kanskje ikke har sykt brennende engasjement for heller. Et Storting behandler jo alt mulig rart. 

07:45

Marhaug tar opp mobilen og dobbeltsjekker hvilken buss hun må ta for å rekke passtimen. Vi har fortsatt god tid. 

Denne morgenen er det et par uker til Marhaug skal på opplæring i hvordan være stortingsrepresentant, sammen med andre nye folkevalgte. Vi trekker en potensiell sammenlikning til fadderuken på universitetet, men Marhaug er uenig. 

– Nei, jeg håper det blir mer læring og mindre fyll enn fadderuken isåfall! ler hun.

Håndbrygg krever tålmodighet og Marhaug tilfører litt mer varmtvann til filteret. 

– Jeg har faktisk aldri vært med på fadderukene. Det er litt teit å si, men jeg trenger ikke institusjonalisert fyll.

Noe Marhaug derimot trenger, er å betale partiskatt til Rødt. 

Det er programfestet at Rødt sine folkevalgte ikke skal tjene mer enn det en gjennomsnittlig heltidsansatt tjener i Norge, med et tillegg på 20% grunnet ugunstige arbeidstider. Noen ville rynket på nesa av gjerrighet, det gjør ikke Marhaug. 

– Jeg syns det er veldig bra, faktisk! Det er en systematisk måte å forhindre at folk blir værende i politikken på grunn av pengene. Vi foreslår å kutte i politikerlønningene til alle, men det får vi jo ikke flertall for, sier Marhaug en smule oppgitt. 

07:50

Hun har hentet ned en tallerken, et par knekkebrød og en boks makrell i tomat fra kjøleskapet. 

– Det lukter jo litt da, men dere klarer det, sier Marhaug.

Favorittpålegget hennes er derimot noe helt annet enn makrell i tomat. 

– Det er på en måte majones, egentlig. Jeg kan spise brød med bare majones.

Med rykende fersk kaffe i den ene hånda og makrell i tomat smurt grovt over knekkebrødene, i den andre, kommer det et forslag. 

– Vi kan sette oss inn i stuen?

Midt i stuen henger det en projektor i taket. Marhaug avslører at projektor som TV funker godt om vinteren, men ikke så godt om sommeren. Det er et ryddig og hyggelig rom, med en rosa bokhylle og et spisebord i teak med blomster i overflod. Bukettene er gratulasjoner i anledning stortingsplassen. 

– Jeg har ikke så mange vaser, så det er litt ymse greier, peker Marhaug mot sin nye store bukettsamling. 

Over spisebordet henger et gigantisk kunstverk, laget av hennes bror. Hun tar en slurk av kaffen og setter seg ned for første gang siden vi kom inn døren. 

07:57

Fra et vindu i leiligheten kan man skimte Landås skole, barneskolen hun gikk på. Leiligheten som hun eier med en venn, ligger i området hvor hun vokste opp sammen med sin søster og bror, juristfar og kunstnermor. Sittende i øverste etasje i blokken på Landås slurpes det kaffe og knaskes knekkebrød. 

– Noen kan si at det ikke er noe problem å leie. Men det har blitt dyrere å leie og billigere å eie. 

Marhaug har meldt interesse for å sitte i kommunal- og forvaltningkomitéen på Stortinget, der blant annet boligpolitikk er i fokus. Hun mener det er viktig å endre boligpolitikken, slik at studiestøtten ikke går rett i lommene på bolighaier. Marhaug er ærlig på hvor mye lettere hennes egen økonomi har gått i etterkant av kjøp av leilighet.

– Jeg har en følelse av å ha vunnet i lotto. Det er skattefordeler, og så er det motsatt for de som leier. Leieprisene har gått opp og det synes jeg er grunnleggende sett urettferdig. Det er ikke fordi jeg har noe imot at noen skal eie, men jeg vil ikke at vi skal behandle de som leier så dårlig som vi gjør i dag, sier Marhaug. 

Hun derimot, behandler oss godt, og har servert oss kaffe. Vi tar en slurk. Den varmer. 

08:03

Marhaug vandrer til vanlig i gangene på Humanistisk fakultet. Hun er utdannet litteraturviter og er nå stipendiat ved Universitet i Bergen i litteraturvitenskap. Nå er arbeidet med doktorgraden satt på pause, da fire år på Stortinget kaller. En utradisjonell vei inn på Stortinget? 

– Det er ikke sånn at hvis du har lyst til å bli stortingspolitiker, studer litteratur! ler Marhaug og tar en slurk til av kaffen. 

Selv om hun ikke ser en direkte overføringsverdi til politikken, har hun blitt bedre rustet til å lese tunge saksdokumenter. Og det har hun hatt nytte av i bystyret i Bergen, hvor hun har sittet i ti år. Det er én tredjedel av livet hennes.

– Jeg ble kumulert inn, for jeg var egentlig lenger ned på listen. Det var valget etter 22. juli og da var det mange unge som kom inn gjennom personstemmer. Det tror jeg var velgerne sin måte å vise at man hadde tillit til unge folk på etter tragedien og terrorangrepet. Det var veldig fint. Det gjaldt for mange partier. 

08:10 

Tiden til Marhaug i Bergen bystyre er over for denne gang. Og besøkstiden vår renner også ut om Marhaug skal rekke bussen. Hun har snart fortært sitt andre knekkebrød, og selv med kort tid svarer hun fortsatt villig på spørsmål. Stortinget ligger som kjent i Oslo, og Marhaug sin leilighet i Bergen. Betyr det at hun skal flytte? Pendlerbolig-skandalen til Kjell Ingolf Ropstad er friskt i minnet og Marhaug har ingen planer om å tråkke i samme salat. 

– Det er jo også disse famøse pendlerboligene da! Jeg har ikke tenkt å selge denne leiligheten, så da må jeg fikse sånne ting.  

Og når pendlerbolig blir fikset, og en ny by ønsker henne velkommen, er gjerne det eneste problemet at Marhaug ikke er den største tilhengeren av hovedstaden. 

– Jeg syns ikke Oslo er så fint. Jeg har ikke noe eget forhold til Oslo, ikke noe sånn Oslove, røper Marhaug. 

Vi tipper Oslo kommer til å ta Marhaug godt imot likevel selv om det er Landåslove det går i.

08:20

Marhaug sjekker mobilen igjen, nå må hun gå hvert øyeblikk, men hun spør om vi vil slå følge til bussholdeplassen. 

Hun tar en siste slurk av kaffen, reiser seg og lar serviset stå på stuebordet. Regnjakken tres over skuldrene, sekken slenges på ryggen og døren låses. Vi holder et høyt tempo ned trappene i oppgangen. Regndråpene treffer hyppig hetta som Marhaug har plassert godt over hodet. Bortover den våte asfalten lurer vi på hvem Marhaug helst ville stått i kantinekø med på Stortinget. Når hun ikke får lov til å svare en partifelle fra Rødt, nøler hun. 

– En som jeg faktisk syns er kul er Liv Signe Navarsete, men hun forsvinner ut, sier Marhaug til slutt. 

Marhaug innrømmer at hun ikke har full oversikt over hvem som er valgt inn, men hun kan ikke klandres, for det har ikke vi heller.

Vi ankommer bussholdeplassen. Marhaug sjekker reiseruten på reise-appen. 

08:31

– Jeg rakk ikke den bussen jeg hadde tenkt til å ta.

Unnskyld! utbryter vi. 

 – Det er litt min egen skyld, smiler Marhaug.

Det kommer en buss like etter og hun gir oss et vink på vei inn bussdørene. 

Det regner fortsatt. Rekker hun passtimen likevel?

LES OGSÅ: SV krever en klimaplan fra alle partier