Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
13.11.2021
KULTURSTOFF
Oppgjør på overtid

Kan rester fra seiglivet fornorskningspolitikk begrense samers frihet til å ytre og uttrykke seg i dag? Ella Marie Hætta Isaksen har skrevet bok om samisk historie og samtid.

Trodde du at Norge var et eksemplarisk land når det kom til ytringsfrihet og friheten til å leve ut sin egen kultur? At koloniherredømme og undertrykkelse av folks identitet  var noe som bare forekom i andre verdensdeler?

Slike rosenrøde oppfatninger av Norge, er noe av det som står i veien for å bygge en bedre fremtid for det samiske folket, mener artist, samfunnsdebattant og nybakt forfatter Ella Marie Hætta Isaksen. Med boken Derfor må du vite at jeg er same, vil hun bidra til å utdanne den norske majoritetsbefolkningen, og oppfordre til et tydeligere oppgjør mot urett som har blitt påført, og fortsatt påføres, det samiske folk. 

Cappellen Damm.

 

Ulike virkelighetsoppfatninger

Zoom-møterommet er åpent, og Isaksen har tatt seg tid til å stikke innom mellom intervjuer, radiobesøk og konserter. Den nye boken gir leseren innblikk i samisk historie, fornorskningsprosesser, og hennes egne erfaringer i møte med majoritetsbefolkningen. I anledning månedens utgave av Stoff, er det særlig ytringsfrihet og friheten til å gi uttrykk for sin kultur, som står i fokus for samtalen.

– Jeg håper boken kan bidra til å utdanne. Mange nordmenn er rett og slett historieløse, sier hun. 

Hun opplever at det er stor avstand mellom hennes forståelse av hva det samiske folket har måttet gjennomgå, og majoritetsbefolkningens kunnskap om fornorskning, diskriminering og norsk kolonisering av samiske områder. 

– Det er nok det største problemet mitt. Jeg tror det ligger veldig langt bak i bevisstheten til den norske majoritetsbefolkningen, at Norge er en kolonimakt, mens jeg er smertelig klar over det. Virkelighetsoppfatningene samsvarer rett og slett ikke, forteller Isaksen.  

Hun håper at hun, ved å spre kunnskap, kan være med på å minske avstanden.

 

Begrensede hets

Mange mener at ytringsfrihet i praksis ikke bare styres av juridiske rammer, men at frykt for hets, latterliggjøring eller utfrysning kan være like begrensende som frykt for straff. Isaksen har selv følt både rasisme, diskriminering og hets på kroppen. Hun har blitt kalt ting, joiket etter på Karl Johan og blitt bedt om å gjøre rede for «hvor reinsdyrene hennes er». Det er særlig én periode i livet hennes hun opplevde som vanskelig.

– I boken skriver jeg om da jeg flyttet til Alta for å gå på videregående. Jeg tror enda ikke jeg kan reflektere komplett rundt hva denne perioden gjorde med meg.

Hun skriver om hvordan hun her endte opp med å dempe sin samiske kultur, og unngå debatter om samers rettigheter, for å passe inn i et miljø hvor hun opplevde mye negativitet rettet mot den samiske kulturen. 

– Det er tungt å innrømme og se tilbake på, siden den samiske stoltheten er en så stor og selvfølgelig del av meg. 

Et stort innsiktsarbeid gjort av NRK sápmi konkluderer med at hets kan bidra til å begrense samers ytringsfrihet. Isaksens møte med diskriminering, hets og nedlatende holdninger i ungdomstiden fikk henne til å unngå politiske debatter. Hun fant likevel tilbake til seg selv, og står i dag stødig i sin samiske identitet. Men hun kjenner andre som også endte opp med å dempe uttrykk for sin samisk kultur, og ikke alle fant veien tilbake.

– Jeg har sett mange på min alder, som «falt av» i løpet av tenårene. Det ble for vanskelig for dem rett og slett. Det er helt tragisk at det fortsatt skjer, forteller hun. 

 

Seiglivet fornorskning

Hets og diskriminering kan altså begrense samers frihet til å gi uttrykk for både meningene og kulturen sin den dag i dag, mange tiår etter at de statlige angrepene på deres språk og kultur ble avviklet. Isaksen forteller at selv om den systematiske fornorskingspolitikken offisielt har tatt slutt, så lever dens konsekvenser i beste velgående. 

– Jeg har for eksempel venner på min egen alder, som har opplevd systematisk diskriminering i skolen ved å bli nektet å snakke samisk.

I boken skriver Isaksen ikke bare om hvordan arv fra norsk kolonihistorie påvirker unge samer i dag, men også om hvordan hennes egen tante fikk kjenne den på kroppen. Hun ble nemlig sendt på internatskole, og ble nektet å snakke sitt eget morsmål, så sent som i 1963. 

– Hun er jo ikke spesielt gammel en gang, og hennes historie er på ingen måte unik. Det er så mange som deler den, forteller Isaksen. 

Slike historier kan kanskje få fornorskingspolitikken og dens fremstøt mot samisk språk og kultur, til å fremstå mindre fjerne fra vår tid enn mange har en tendens til å tenke. 

– De som opplevde slike traumer på kroppen, som rett og slett ble straffet hvis de pratet samisk, lever fortsatt i dag. Det er viktig at vi tar det med oss, sier Isaksen. 

Langtidsvirkende diskriminering

Isaksens tante kunne fortelle henne at hun mange år etter sin tid på internatskole, fortsatt tvilte på sin egen evne i jobbsituasjoner. I boken sin skriver også Isaksen om hvordan hun selv slet med å stå opp for seg selv i en destruktiv relasjon da hun gikk på videregående i Alta, der det stødige samiske fundamentet hadde smuldret opp under henne. 

Det kan få en til å spørre seg selv om konsekvensene av fornorskingspolitikk og samehets kanskje strekker seg enda lengre enn bortgjemte kofter og språk. 

– Det er forsket lite på, men jeg tror absolutt det, jeg har selv opplevd det, sier Isaksen. 

Hun tror at det å ha rom og plass for sitt eget språk og sin egen kultur, uten å oppleve hets for det, er et viktig fundament for hvem man er. 

– Hvis du ikke har det fundamentet, hvis det sprekker opp og forsvinner, så er det veldig vanskelig å bygge andre ting oppå, fortsetter hun, og påpeker at dette kan få konsekvenser både for individer, men også på et samfunnsmessig plan.    

Isaksen mener at fornorskingspolitikkens ettervirkninger kan være med på å forklare flere sosiale problemer i samiske områder, som blant annet høye voldstall. 

– Det samiske folk har gått gjennom så mye traumer, og blitt utsatt for så mye skam. Det er jo umulig at det ikke har hatt videre konsekvenser, og at det bare stopper der. 

 

En stolt generasjon

Norsk kolonihistorie, som er et fjernt begrep for mange, er altså noe mange samer lever med konsekvensene av i dag, ifølge Isaksen. Det går utover deres muligheter til å både si det de mener, og til å være dem de er. Hun håper at hun gjennom musikk, aktivisme og ny bokutgivelse kan bidra til å informere om og løfte fram samisk kultur. Hun vil at det skal være lettere for unge samer å være stolte av sin identitet.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå, men jeg opplever absolutt at alt det harde arbeidet vi legger ned gir uttelling. Jeg føler at vi gjør en forskjell hver dag.  

Hun påpeker at hennes generasjon, som kanskje er den første stolte generasjonen på veldig lenge, har følt et sterkt behov for å ta et oppgjør med arven fra flere hundre år med undertrykkelse.

– Det gir mange av oss noe å kjempe for, og en tydelig retning i livet. 

Hun mener at både et politisk oppgjør med norsk kolonihistorie, synliggjøring av samiske språk, og et tydeligere fokus på samisk kultur og historie i utdanningen, vil være viktig for å kunne skape en bedre fremtid for det samiske folket, og bygge broer mellom dem og majoritetsbefolkningen. 

– Vi trenger et felles utgangspunkt å gå videre fra, for å bli bedre på å sameksistere rett og slett, forteller hun.

 

LES OGSÅ: Originale skråblikk på verdens normer

KULTURSTOFF
Oppgjør på overtid

Kan rester fra seiglivet fornorskningspolitikk begrense samers frihet til å ytre og uttrykke seg i dag? Ella Marie Hætta Isaksen har skrevet bok om samisk historie og samtid.

Trodde du at Norge var et eksemplarisk land når det kom til ytringsfrihet og friheten til å leve ut sin egen kultur? At koloniherredømme og undertrykkelse av folks identitet  var noe som bare forekom i andre verdensdeler?

Slike rosenrøde oppfatninger av Norge, er noe av det som står i veien for å bygge en bedre fremtid for det samiske folket, mener artist, samfunnsdebattant og nybakt forfatter Ella Marie Hætta Isaksen. Med boken Derfor må du vite at jeg er same, vil hun bidra til å utdanne den norske majoritetsbefolkningen, og oppfordre til et tydeligere oppgjør mot urett som har blitt påført, og fortsatt påføres, det samiske folk. 

Cappellen Damm.

 

Ulike virkelighetsoppfatninger

Zoom-møterommet er åpent, og Isaksen har tatt seg tid til å stikke innom mellom intervjuer, radiobesøk og konserter. Den nye boken gir leseren innblikk i samisk historie, fornorskningsprosesser, og hennes egne erfaringer i møte med majoritetsbefolkningen. I anledning månedens utgave av Stoff, er det særlig ytringsfrihet og friheten til å gi uttrykk for sin kultur, som står i fokus for samtalen.

– Jeg håper boken kan bidra til å utdanne. Mange nordmenn er rett og slett historieløse, sier hun. 

Hun opplever at det er stor avstand mellom hennes forståelse av hva det samiske folket har måttet gjennomgå, og majoritetsbefolkningens kunnskap om fornorskning, diskriminering og norsk kolonisering av samiske områder. 

– Det er nok det største problemet mitt. Jeg tror det ligger veldig langt bak i bevisstheten til den norske majoritetsbefolkningen, at Norge er en kolonimakt, mens jeg er smertelig klar over det. Virkelighetsoppfatningene samsvarer rett og slett ikke, forteller Isaksen.  

Hun håper at hun, ved å spre kunnskap, kan være med på å minske avstanden.

 

Begrensede hets

Mange mener at ytringsfrihet i praksis ikke bare styres av juridiske rammer, men at frykt for hets, latterliggjøring eller utfrysning kan være like begrensende som frykt for straff. Isaksen har selv følt både rasisme, diskriminering og hets på kroppen. Hun har blitt kalt ting, joiket etter på Karl Johan og blitt bedt om å gjøre rede for «hvor reinsdyrene hennes er». Det er særlig én periode i livet hennes hun opplevde som vanskelig.

– I boken skriver jeg om da jeg flyttet til Alta for å gå på videregående. Jeg tror enda ikke jeg kan reflektere komplett rundt hva denne perioden gjorde med meg.

Hun skriver om hvordan hun her endte opp med å dempe sin samiske kultur, og unngå debatter om samers rettigheter, for å passe inn i et miljø hvor hun opplevde mye negativitet rettet mot den samiske kulturen. 

– Det er tungt å innrømme og se tilbake på, siden den samiske stoltheten er en så stor og selvfølgelig del av meg. 

Et stort innsiktsarbeid gjort av NRK sápmi konkluderer med at hets kan bidra til å begrense samers ytringsfrihet. Isaksens møte med diskriminering, hets og nedlatende holdninger i ungdomstiden fikk henne til å unngå politiske debatter. Hun fant likevel tilbake til seg selv, og står i dag stødig i sin samiske identitet. Men hun kjenner andre som også endte opp med å dempe uttrykk for sin samisk kultur, og ikke alle fant veien tilbake.

– Jeg har sett mange på min alder, som «falt av» i løpet av tenårene. Det ble for vanskelig for dem rett og slett. Det er helt tragisk at det fortsatt skjer, forteller hun. 

 

Seiglivet fornorskning

Hets og diskriminering kan altså begrense samers frihet til å gi uttrykk for både meningene og kulturen sin den dag i dag, mange tiår etter at de statlige angrepene på deres språk og kultur ble avviklet. Isaksen forteller at selv om den systematiske fornorskingspolitikken offisielt har tatt slutt, så lever dens konsekvenser i beste velgående. 

– Jeg har for eksempel venner på min egen alder, som har opplevd systematisk diskriminering i skolen ved å bli nektet å snakke samisk.

I boken skriver Isaksen ikke bare om hvordan arv fra norsk kolonihistorie påvirker unge samer i dag, men også om hvordan hennes egen tante fikk kjenne den på kroppen. Hun ble nemlig sendt på internatskole, og ble nektet å snakke sitt eget morsmål, så sent som i 1963. 

– Hun er jo ikke spesielt gammel en gang, og hennes historie er på ingen måte unik. Det er så mange som deler den, forteller Isaksen. 

Slike historier kan kanskje få fornorskingspolitikken og dens fremstøt mot samisk språk og kultur, til å fremstå mindre fjerne fra vår tid enn mange har en tendens til å tenke. 

– De som opplevde slike traumer på kroppen, som rett og slett ble straffet hvis de pratet samisk, lever fortsatt i dag. Det er viktig at vi tar det med oss, sier Isaksen. 

Langtidsvirkende diskriminering

Isaksens tante kunne fortelle henne at hun mange år etter sin tid på internatskole, fortsatt tvilte på sin egen evne i jobbsituasjoner. I boken sin skriver også Isaksen om hvordan hun selv slet med å stå opp for seg selv i en destruktiv relasjon da hun gikk på videregående i Alta, der det stødige samiske fundamentet hadde smuldret opp under henne. 

Det kan få en til å spørre seg selv om konsekvensene av fornorskingspolitikk og samehets kanskje strekker seg enda lengre enn bortgjemte kofter og språk. 

– Det er forsket lite på, men jeg tror absolutt det, jeg har selv opplevd det, sier Isaksen. 

Hun tror at det å ha rom og plass for sitt eget språk og sin egen kultur, uten å oppleve hets for det, er et viktig fundament for hvem man er. 

– Hvis du ikke har det fundamentet, hvis det sprekker opp og forsvinner, så er det veldig vanskelig å bygge andre ting oppå, fortsetter hun, og påpeker at dette kan få konsekvenser både for individer, men også på et samfunnsmessig plan.    

Isaksen mener at fornorskingspolitikkens ettervirkninger kan være med på å forklare flere sosiale problemer i samiske områder, som blant annet høye voldstall. 

– Det samiske folk har gått gjennom så mye traumer, og blitt utsatt for så mye skam. Det er jo umulig at det ikke har hatt videre konsekvenser, og at det bare stopper der. 

 

En stolt generasjon

Norsk kolonihistorie, som er et fjernt begrep for mange, er altså noe mange samer lever med konsekvensene av i dag, ifølge Isaksen. Det går utover deres muligheter til å både si det de mener, og til å være dem de er. Hun håper at hun gjennom musikk, aktivisme og ny bokutgivelse kan bidra til å informere om og løfte fram samisk kultur. Hun vil at det skal være lettere for unge samer å være stolte av sin identitet.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå, men jeg opplever absolutt at alt det harde arbeidet vi legger ned gir uttelling. Jeg føler at vi gjør en forskjell hver dag.  

Hun påpeker at hennes generasjon, som kanskje er den første stolte generasjonen på veldig lenge, har følt et sterkt behov for å ta et oppgjør med arven fra flere hundre år med undertrykkelse.

– Det gir mange av oss noe å kjempe for, og en tydelig retning i livet. 

Hun mener at både et politisk oppgjør med norsk kolonihistorie, synliggjøring av samiske språk, og et tydeligere fokus på samisk kultur og historie i utdanningen, vil være viktig for å kunne skape en bedre fremtid for det samiske folket, og bygge broer mellom dem og majoritetsbefolkningen. 

– Vi trenger et felles utgangspunkt å gå videre fra, for å bli bedre på å sameksistere rett og slett, forteller hun.

 

LES OGSÅ: Originale skråblikk på verdens normer

Neste artikkel
Pungshotet som unnfanget Stoff