Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
15.11.2021
KOMMENTARSTOFF
DM-okrati

Ekkokamre, polarisering og påvirkning av valg. Vi får ofte inntrykk av at sosiale medier er i ferd med å ta over verden. Er frykten for sosiale medier begrunnet?

Det er menneskelig å være skeptisk til alt som er nytt – og sosiale medier er faktisk ganske nytt. Facebook har rundet knappe 17 år. Likevel har linjene mellom den virtuelle verden og den virkelige verden blitt stadig mer utydelig. Ifølge Statistica bruker unge i Norge opp mot fire timer på sosiale medier hver dag! Det florerer i hypoteser om hva dette gjør oss, de fleste negative. 

 

En distraksjon eller et nyttig verktøy

Debatten om sosiale medier minner mye om da TV-en kom. Da var vi sikre på at alle ville få firkantede øyne og miste fotfeste med den virkelige verden. Vi glemmer ofte de positive sidene, og de negative er ofte overdrevne. Sosiale medier har tross alt gitt oss en unik plattform til å ytre oss. Alt ligger til rette for engasjerte innbyggere og direkte folkestyre. En våt demokratisk drøm har gått i oppfyllelse!

Det blir ofte pekt på at sosiale medier distraherer oss og gjør oss apatiske. Nå kan vi velge bort nyheter og politisk budskap til fordel for kattevideoer og Tiktok-danser: Algoritmene sørger for at du får servert innhold tilpasset din smak. Samtidig har det aldri vært lettere å engasjere seg politisk. Har du en beskjed til statsministeren? Send han en DM, da vel! 

Sosiale medier har blitt et viktig politisk verktøy. I autoritære stater brukes disse plattformene for å overvåke, men også å hindre tilgang til og manipulere informasjon. Samtidig er sosiale medier mye brukt i politisk aktivisme. Et eksempel er hvordan sosiale medier ble brukt for å mobilisere befolkningen under den arabiske våren.

Mange vil kanskje argumentere for at å dele en instastory eller like et innlegg ikke teller som politisk aktivisme, men studier viser at slikt engasjement kan være en inngang til et større politisk engasjement – også offline. Politisk engasjement har blitt til mer enn å delta i valg eller være medlem av et politisk parti. Engasjement, selv fra sofaen, er bedre enn ingenting! 

Hannah Johansson. Foto: Paul Mattias Hallan-Wolff

Et evig ekko

Mye av debatten rundt sosiale medier handler om algoritmer. Vet du hva definisjonen av en algoritme er? Ikke jeg heller, men det høres skummelt ut! Algoritmer får ofte skylden for å skape ekkokamre, som igjen får skylden for polarisering og manipulering av valg. Brexit-kampanjens samarbeid med Cambridge Analytica og Russlands forsøk på påvirkning av amerikanske valg er noen eksempler. 

Et ekkokammer er når vi kun blir eksponert for én side av en sak – du blir fanget i et ekko av dine egne holdninger og meninger. Falske nyheter spres ofte raskere enn andre nyheter fordi det fremprovoserer følelser som frykt og sinne. Dette gjør at individer med ekstreme meninger er mer utsatt for den såkalte ekkokammer-effekten.

Selv om det er grunn til å være skeptisk, viser en ny studie utført av forskere fra NTNU og Johannes Gutenberg-Universität Mainz i Tyskland at effekten av ekkokamre ikke er så stor som først antatt. En viktig grunn til dette er at det er få som kun baserer seg på nyheter fra sosiale medier – en rapport fra Reuters viste faktisk at Norge er det landet der befolkningen er mest villig til å betale for nyheter på nett. De aller fleste får altså fortsatt en realitetssjekk utenfor sosiale medier! 

Men er det sånn at vi blir mindre polarisert av å bli utsatt for andre meninger enn våre egne? En studie utført av Chris Bail, professor i sosiologi og offentlig politikk ved Duke University, og kolleger fant faktisk at republikanere som fulgte mer liberale Twitter kontoer ble mer konservative. Det er altså ikke sånn at vi blir mer åpne og reflekterte bare av å høre andre meninger. Mye kan tyde på at det mer enn sosiale medier som påvirker oss.

 

Politikk og SoMe, som hånd i hanske?

Også når det kommer til valg er det få studier som viser at sosiale medier og politiske kampanjer på nett alene påvirker utfallet av et valg. Selv om politiske partier bruker millioner på kampanjer på nett, finner de fleste studier at effekten av slike kampanjer er liten. Sosiale medier er med på å forsterke meninger og sette den politiske agendaen, men det er (kanskje ikke overraskende) flere faktorer som påvirker valgene våre. 

Likevel har sosiale medier påvirket den politiske debatten. Underholdningsverdien har blitt like viktig som det politiske budskapet. Komiske stunt på sosiale medier er et must for å hevde seg. Blant annet kunne vi se Jonas Gahr Støre posere i stilongs før en debatt. Også NRK bruker utkledning, lek og moro for å kommunisere politikk. Rundt juletider i fjor stilte partilederne opp på debatten med reinsdyrhorn og julegensere. Gøy. Det var noe annet når vi kun hadde nyhetene klokken syv. Da var underholdningsverdien at noe beveget seg på skjermen – i farger!

På sosiale medier er det også uklart hvem som har redaktøransvar. Som private selskaper er det foreløpig mediene selv som sensurerer innhold, og de siste årene har antall sensurerte brukere og innlegg skutt i taket. Ifølge The Economist fjerner Facebook 17 millioner kontoer hver dag. Sosiale medier har blitt et uregjerlig beist i full galopp med byråkrater på slep.

 

Who rules the world?

Vi skal fortsette å være kritiske til hvordan sosiale medier påvirker oss, men sosiale medier har ikke kontrollen over oss – enda. Hvem vi er og hvordan vi bruker sosiale medier avgjør hvordan og hvor mye vi blir påvirket. Likevel er det viktig å ikke overdrive de negative sidene ved sosiale medier – de fleste av oss får fortsatt impulser også utenfor den digitale boblen!

 

LES OGSÅ: Ikke slå deg til ro som en boligpolitisk taper

KOMMENTARSTOFF
DM-okrati

Ekkokamre, polarisering og påvirkning av valg. Vi får ofte inntrykk av at sosiale medier er i ferd med å ta over verden. Er frykten for sosiale medier begrunnet?

Det er menneskelig å være skeptisk til alt som er nytt – og sosiale medier er faktisk ganske nytt. Facebook har rundet knappe 17 år. Likevel har linjene mellom den virtuelle verden og den virkelige verden blitt stadig mer utydelig. Ifølge Statistica bruker unge i Norge opp mot fire timer på sosiale medier hver dag! Det florerer i hypoteser om hva dette gjør oss, de fleste negative. 

 

En distraksjon eller et nyttig verktøy

Debatten om sosiale medier minner mye om da TV-en kom. Da var vi sikre på at alle ville få firkantede øyne og miste fotfeste med den virkelige verden. Vi glemmer ofte de positive sidene, og de negative er ofte overdrevne. Sosiale medier har tross alt gitt oss en unik plattform til å ytre oss. Alt ligger til rette for engasjerte innbyggere og direkte folkestyre. En våt demokratisk drøm har gått i oppfyllelse!

Det blir ofte pekt på at sosiale medier distraherer oss og gjør oss apatiske. Nå kan vi velge bort nyheter og politisk budskap til fordel for kattevideoer og Tiktok-danser: Algoritmene sørger for at du får servert innhold tilpasset din smak. Samtidig har det aldri vært lettere å engasjere seg politisk. Har du en beskjed til statsministeren? Send han en DM, da vel! 

Sosiale medier har blitt et viktig politisk verktøy. I autoritære stater brukes disse plattformene for å overvåke, men også å hindre tilgang til og manipulere informasjon. Samtidig er sosiale medier mye brukt i politisk aktivisme. Et eksempel er hvordan sosiale medier ble brukt for å mobilisere befolkningen under den arabiske våren.

Mange vil kanskje argumentere for at å dele en instastory eller like et innlegg ikke teller som politisk aktivisme, men studier viser at slikt engasjement kan være en inngang til et større politisk engasjement – også offline. Politisk engasjement har blitt til mer enn å delta i valg eller være medlem av et politisk parti. Engasjement, selv fra sofaen, er bedre enn ingenting! 

Hannah Johansson. Foto: Paul Mattias Hallan-Wolff

Et evig ekko

Mye av debatten rundt sosiale medier handler om algoritmer. Vet du hva definisjonen av en algoritme er? Ikke jeg heller, men det høres skummelt ut! Algoritmer får ofte skylden for å skape ekkokamre, som igjen får skylden for polarisering og manipulering av valg. Brexit-kampanjens samarbeid med Cambridge Analytica og Russlands forsøk på påvirkning av amerikanske valg er noen eksempler. 

Et ekkokammer er når vi kun blir eksponert for én side av en sak – du blir fanget i et ekko av dine egne holdninger og meninger. Falske nyheter spres ofte raskere enn andre nyheter fordi det fremprovoserer følelser som frykt og sinne. Dette gjør at individer med ekstreme meninger er mer utsatt for den såkalte ekkokammer-effekten.

Selv om det er grunn til å være skeptisk, viser en ny studie utført av forskere fra NTNU og Johannes Gutenberg-Universität Mainz i Tyskland at effekten av ekkokamre ikke er så stor som først antatt. En viktig grunn til dette er at det er få som kun baserer seg på nyheter fra sosiale medier – en rapport fra Reuters viste faktisk at Norge er det landet der befolkningen er mest villig til å betale for nyheter på nett. De aller fleste får altså fortsatt en realitetssjekk utenfor sosiale medier! 

Men er det sånn at vi blir mindre polarisert av å bli utsatt for andre meninger enn våre egne? En studie utført av Chris Bail, professor i sosiologi og offentlig politikk ved Duke University, og kolleger fant faktisk at republikanere som fulgte mer liberale Twitter kontoer ble mer konservative. Det er altså ikke sånn at vi blir mer åpne og reflekterte bare av å høre andre meninger. Mye kan tyde på at det mer enn sosiale medier som påvirker oss.

 

Politikk og SoMe, som hånd i hanske?

Også når det kommer til valg er det få studier som viser at sosiale medier og politiske kampanjer på nett alene påvirker utfallet av et valg. Selv om politiske partier bruker millioner på kampanjer på nett, finner de fleste studier at effekten av slike kampanjer er liten. Sosiale medier er med på å forsterke meninger og sette den politiske agendaen, men det er (kanskje ikke overraskende) flere faktorer som påvirker valgene våre. 

Likevel har sosiale medier påvirket den politiske debatten. Underholdningsverdien har blitt like viktig som det politiske budskapet. Komiske stunt på sosiale medier er et must for å hevde seg. Blant annet kunne vi se Jonas Gahr Støre posere i stilongs før en debatt. Også NRK bruker utkledning, lek og moro for å kommunisere politikk. Rundt juletider i fjor stilte partilederne opp på debatten med reinsdyrhorn og julegensere. Gøy. Det var noe annet når vi kun hadde nyhetene klokken syv. Da var underholdningsverdien at noe beveget seg på skjermen – i farger!

På sosiale medier er det også uklart hvem som har redaktøransvar. Som private selskaper er det foreløpig mediene selv som sensurerer innhold, og de siste årene har antall sensurerte brukere og innlegg skutt i taket. Ifølge The Economist fjerner Facebook 17 millioner kontoer hver dag. Sosiale medier har blitt et uregjerlig beist i full galopp med byråkrater på slep.

 

Who rules the world?

Vi skal fortsette å være kritiske til hvordan sosiale medier påvirker oss, men sosiale medier har ikke kontrollen over oss – enda. Hvem vi er og hvordan vi bruker sosiale medier avgjør hvordan og hvor mye vi blir påvirket. Likevel er det viktig å ikke overdrive de negative sidene ved sosiale medier – de fleste av oss får fortsatt impulser også utenfor den digitale boblen!

 

LES OGSÅ: Ikke slå deg til ro som en boligpolitisk taper

Neste artikkel
Bak politiets barrikader