Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
17.11.2021
MUSIKKSTOFF
Singel

Sigrid Solbakk Raabe er artist og låtskriver, men kanskje viktigst: Hun var Stoff-skribent og Singel-spaltist da hun bodde på Nygårdshøyden. Hun er kanskje ikke singel lenger, men fremdeles like glad i å anbefale sin favorittmusikk. Du må nesten bare ta alt med en klype salt.

Siden sist har jeg sluppet ny musikk, og hørt på nye singelslipp av andre! Nedenfor følger musikktips til spillelisten din, samt livsråd hverken Stoff eller du spurte om. I can’t help it! Stay cool. Blunkefjes.

Forresten, andre enn meg som nesten hadde glemt av hvordan det føles hver gang Adele slipper ny musikk? Den traff meg som et jordskjelv, denne «Easy On Me». Jeg måtte faktisk ta meg sammen etter et par dager med lange tankefulle blikk ut i intet på kaféer med pumpkin spice latte, og øyeblikk der jeg heller ville sitte i et hjørne og høre «Easy On Me» på headset enn å prate med bandet. Jeg ble rett og slett avhengig. Det toppet seg da jeg nesten vurderte å grave frem cardiganen og hals-skjerfet fra ungdomsskolen. Phew! Nå er jeg ute av den kollektive hypnosen, men vi får se hvordan det går når hun slipper album.

IMPORTERT

Léon – Soaked

Jeg leste nettopp en Gaffa-artikkel om hvilke typer musikk som får hvilke typer folk til å kjøre fortest. Ikke overraskende var det «rock n fiskeboll» og menn mellom 50-70 som var verstingene på lista. Klart litt AC/DC, kruttsterk kaffe i koppen og raske solbriller på E18 får en til å ville trøkke litt ekstra til på gasspedalen. Det her har jeg også gjort nøye feltarbeid på, på de mange festivalene jeg har spilt med bandet mitt i inn- og utland. Det er lite som har gjort meg mer glad for live-musikk enn å se godt voksne fedre iført avtagbar glidelås-shorts, Dire Straits turné-t-skjorte fra 1984 og joggesko stå samlet og rocke løs til David Byrne i et schwett festivaltelt på en åker i Tyskland et sted. De bekreftende nikkene til sidemannen slik at en slipper å inngå en samtale, men likevel dele opplevelsen. Den rolige klappinga på låret, høyrefoten som bare aldri gir seg uansett hvor lang låta er – enten med hælen i bakken eller den litt mer avanserte «tærne i bakken og løftet hel» (den er litt vanskeligere å holde takta med, men det går så vidt om en legger godviljen til!).

Men hva har dette med svenske Léon og den vakre sangstemmen hennes å gjøre tenker du? Jo, er det en sang som har fått det til å rykke i rockefoten min de siste dagene så er det hennes aller nyeste singel, «Soaked». En perle av en låt som minner om Sunnmøre i solnedgang, flagrende hår i stiv kuling, ei god allværsjakke og roadtrips til alle Ålesundsjenters mål: Alnes Fyr. Husk bilbelte og fartsgrensa, folkens!

 

Lawrence – It’s Not All About You

De som har spilt i korps, vært innom landets folkehøyskoler, eller går på Griegakademiet kommer til å digge denne. Lawrence er et New York-søskenpar med ville Broadway-stemmer, unødvendig vanskelige akkordprogresjoner og transponeringer bare fordi de kan – og ja, jeg lover: De bruker nesten bare ekte instrumenter!

I «It’s Not All About you», synger de om nettopp det ja: Det handler faktisk ikke bare om deg. Og det kan jo være en grei påminnelse til alle sammen nå, når vi skal ut og møte folk på byen igjen og har lagt igjen alt av sosial radar og komisk timing. Jeg mistenker at låten handler om folk i LA, byen der jeg ble introdusert til dette bandet av noen låtskrivere. Etter studio en kveld ble jeg invitert av nevnte låtskriver til å bli med på Lawrence-konsert. Jeg syntes selvfølgelig at det hørtes rått ut å dra på konsert med et band jeg likte skikkelig godt, men klokka bikka 22 og jeg begynte å bli litt trøtt. Det endte med at jeg dro hjem og drømte meg bort i storby-glam i en episode Sex and the city i senga. Lite visste jeg at Lawrence-konserten ledet til hjemme alene-fest hos en kjent DJ, i LAs svar på Fløisiden. 

Så, note to self etter de to episodene og de to lange åra vi har hatt nå: Takk litt mer ja til ting selv om ingefær- og sitron-teen og tidlig leggetid frister. Kanskje noe du kan tenke på, nå som studiet er kommet godt i gang men terskelen fremdeles er litt høy? Det blir som regel kjekkere å møte folk enn du tror.

 

EKSPORTERT

Only Fuck Me Baby – Vegar & Ivar Band

Det sier seg selv. Noen ganger møter man folk man helst vil skal holde seg til én av gangen, nærmere bestemt deg. Det er en ærlig sak det! Jeg foreslår at du sender denne til crushet ditt, og så får vi gjøre som TV2: Se hva som skjer. Jeg følger i hvert fall spent med fra sidelinjen.

Det gjør også Vegar og Ivar i – jada, du gjettet riktig – Vegar & Ivar Band. Indierockeband med pretensiøse og lange navn har noe å lære av både Rema 1000 og gutta her – det enkle er ofte det beste. Det gjør vondt langt inni sjela at jeg en gang vurderte å kalle meg for SIRA (etter den klassiske MGP Junior-formelen «forbokstavene til navnet ditt») fordi en tenkte at Sigrid ble for vanskelig å uttale for utlandet. Yikes. Tilbake til Vegar og Ivar: Snikende synther, chille trommer, ur favourite Mac DeMarco-gitarer, og jaggu klokker det ikke inn en sylfrekk gitarsolo på 1.44 også – book de her til neste festivalsommer sporenstreks!

 

Veien – Kantona

Ja, alle vet at jeg elsker Ålesund, men det å vokse opp i en liten by er bare ikke så veldig spennende. Det å gå til den lokale kiosken for å kjøpe blå slush er et høydepunkt i seg selv, og det skal jo litt koordinering til for at gjengen kan samles der. En må si ifra på MSN når en går ut døra, gå ned til veien og møtes halvveis slik at en ikke ender opp med å vente i sunnmørsk frisk bris og sidelengs pissregn lenger enn nødvendig. Kantona har skrevet en mystisk sak ut av denne logistikkløsningen… Så absurd, og så gjenkjennelig. Og jo, høres ikke de synthene og trommepadsene litt kjent ut? Stemmer det – låta er produsert av Eivind Helgerød og Anders Opdahl, også kjent fra Emilie Nicolas-leiren. Dødsbra!

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: Nylenda

MUSIKKSTOFF
Singel

Sigrid Solbakk Raabe er artist og låtskriver, men kanskje viktigst: Hun var Stoff-skribent og Singel-spaltist da hun bodde på Nygårdshøyden. Hun er kanskje ikke singel lenger, men fremdeles like glad i å anbefale sin favorittmusikk. Du må nesten bare ta alt med en klype salt.

Siden sist har jeg sluppet ny musikk, og hørt på nye singelslipp av andre! Nedenfor følger musikktips til spillelisten din, samt livsråd hverken Stoff eller du spurte om. I can’t help it! Stay cool. Blunkefjes.

Forresten, andre enn meg som nesten hadde glemt av hvordan det føles hver gang Adele slipper ny musikk? Den traff meg som et jordskjelv, denne «Easy On Me». Jeg måtte faktisk ta meg sammen etter et par dager med lange tankefulle blikk ut i intet på kaféer med pumpkin spice latte, og øyeblikk der jeg heller ville sitte i et hjørne og høre «Easy On Me» på headset enn å prate med bandet. Jeg ble rett og slett avhengig. Det toppet seg da jeg nesten vurderte å grave frem cardiganen og hals-skjerfet fra ungdomsskolen. Phew! Nå er jeg ute av den kollektive hypnosen, men vi får se hvordan det går når hun slipper album.

IMPORTERT

Léon – Soaked

Jeg leste nettopp en Gaffa-artikkel om hvilke typer musikk som får hvilke typer folk til å kjøre fortest. Ikke overraskende var det «rock n fiskeboll» og menn mellom 50-70 som var verstingene på lista. Klart litt AC/DC, kruttsterk kaffe i koppen og raske solbriller på E18 får en til å ville trøkke litt ekstra til på gasspedalen. Det her har jeg også gjort nøye feltarbeid på, på de mange festivalene jeg har spilt med bandet mitt i inn- og utland. Det er lite som har gjort meg mer glad for live-musikk enn å se godt voksne fedre iført avtagbar glidelås-shorts, Dire Straits turné-t-skjorte fra 1984 og joggesko stå samlet og rocke løs til David Byrne i et schwett festivaltelt på en åker i Tyskland et sted. De bekreftende nikkene til sidemannen slik at en slipper å inngå en samtale, men likevel dele opplevelsen. Den rolige klappinga på låret, høyrefoten som bare aldri gir seg uansett hvor lang låta er – enten med hælen i bakken eller den litt mer avanserte «tærne i bakken og løftet hel» (den er litt vanskeligere å holde takta med, men det går så vidt om en legger godviljen til!).

Men hva har dette med svenske Léon og den vakre sangstemmen hennes å gjøre tenker du? Jo, er det en sang som har fått det til å rykke i rockefoten min de siste dagene så er det hennes aller nyeste singel, «Soaked». En perle av en låt som minner om Sunnmøre i solnedgang, flagrende hår i stiv kuling, ei god allværsjakke og roadtrips til alle Ålesundsjenters mål: Alnes Fyr. Husk bilbelte og fartsgrensa, folkens!

 

Lawrence – It’s Not All About You

De som har spilt i korps, vært innom landets folkehøyskoler, eller går på Griegakademiet kommer til å digge denne. Lawrence er et New York-søskenpar med ville Broadway-stemmer, unødvendig vanskelige akkordprogresjoner og transponeringer bare fordi de kan – og ja, jeg lover: De bruker nesten bare ekte instrumenter!

I «It’s Not All About you», synger de om nettopp det ja: Det handler faktisk ikke bare om deg. Og det kan jo være en grei påminnelse til alle sammen nå, når vi skal ut og møte folk på byen igjen og har lagt igjen alt av sosial radar og komisk timing. Jeg mistenker at låten handler om folk i LA, byen der jeg ble introdusert til dette bandet av noen låtskrivere. Etter studio en kveld ble jeg invitert av nevnte låtskriver til å bli med på Lawrence-konsert. Jeg syntes selvfølgelig at det hørtes rått ut å dra på konsert med et band jeg likte skikkelig godt, men klokka bikka 22 og jeg begynte å bli litt trøtt. Det endte med at jeg dro hjem og drømte meg bort i storby-glam i en episode Sex and the city i senga. Lite visste jeg at Lawrence-konserten ledet til hjemme alene-fest hos en kjent DJ, i LAs svar på Fløisiden. 

Så, note to self etter de to episodene og de to lange åra vi har hatt nå: Takk litt mer ja til ting selv om ingefær- og sitron-teen og tidlig leggetid frister. Kanskje noe du kan tenke på, nå som studiet er kommet godt i gang men terskelen fremdeles er litt høy? Det blir som regel kjekkere å møte folk enn du tror.

 

EKSPORTERT

Only Fuck Me Baby – Vegar & Ivar Band

Det sier seg selv. Noen ganger møter man folk man helst vil skal holde seg til én av gangen, nærmere bestemt deg. Det er en ærlig sak det! Jeg foreslår at du sender denne til crushet ditt, og så får vi gjøre som TV2: Se hva som skjer. Jeg følger i hvert fall spent med fra sidelinjen.

Det gjør også Vegar og Ivar i – jada, du gjettet riktig – Vegar & Ivar Band. Indierockeband med pretensiøse og lange navn har noe å lære av både Rema 1000 og gutta her – det enkle er ofte det beste. Det gjør vondt langt inni sjela at jeg en gang vurderte å kalle meg for SIRA (etter den klassiske MGP Junior-formelen «forbokstavene til navnet ditt») fordi en tenkte at Sigrid ble for vanskelig å uttale for utlandet. Yikes. Tilbake til Vegar og Ivar: Snikende synther, chille trommer, ur favourite Mac DeMarco-gitarer, og jaggu klokker det ikke inn en sylfrekk gitarsolo på 1.44 også – book de her til neste festivalsommer sporenstreks!

 

Veien – Kantona

Ja, alle vet at jeg elsker Ålesund, men det å vokse opp i en liten by er bare ikke så veldig spennende. Det å gå til den lokale kiosken for å kjøpe blå slush er et høydepunkt i seg selv, og det skal jo litt koordinering til for at gjengen kan samles der. En må si ifra på MSN når en går ut døra, gå ned til veien og møtes halvveis slik at en ikke ender opp med å vente i sunnmørsk frisk bris og sidelengs pissregn lenger enn nødvendig. Kantona har skrevet en mystisk sak ut av denne logistikkløsningen… Så absurd, og så gjenkjennelig. Og jo, høres ikke de synthene og trommepadsene litt kjent ut? Stemmer det – låta er produsert av Eivind Helgerød og Anders Opdahl, også kjent fra Emilie Nicolas-leiren. Dødsbra!

 

LES OGSÅ: Månedens debutant: Nylenda

Neste artikkel
I ytringsfrihetens grenseland