Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
20.11.2021
SAMFUNNSTOFF
Fem minutter med fem på gata

Vi har tatt en prat med mannen på gata om hva de tenker om ytringsfrihet. Er det bare viktige mennesker som har viktige meninger om saken?

Wen Ge (28), vitenskapelig assistent ved det humanistiske fakultetet ved UiB

Vi treffer på Wen idet han ankommer campus for et jobbmøte. Han er vitenskapelig assistent på HF, og spesialiseringen hans ligger innenfor lingvistikk. 

På sosiale medier har man lav terskel for å ytre seg, men i det virkelige liv er dette sjeldnere. Er du enig i dette?

– Det kommer an på hva det er man sier. Hvis man er veldig radikal, tør man kanskje ikke si det i virkeligheten. På sosiale medier kan man være anonym. 

Hva tror du folk på sosiale medier er redd for?

– Norge er et konformistisk samfunn. Hvis man sier noe folk ikke er enig i, kan man risikere å bli ekskludert. På sosiale medier vet ingen hvem du er, og man kan bruke en falsk profil som gir mindre risiko for å bli ekskludert.

Kjenner du mange som ytrer seg offentlig? 

– Ja. Jeg jobber jo med språk, og i mitt miljø finnes det en debatt rundt målformer. En jeg kjenner liker å kjempe for høgnorsk i det offentlige. Personligheten hans har kanskje bidratt til at han ytrer seg uten frykt. Han har også en maktposisjon som gir han litt mer frihet til å si det han vil. Det må likevel tas med forbehold fordi hvis du har makt og sier noe radikalt så kan du også risikere å miste makten. 

Synes du at man burde få ytre seg fritt selv om ytringen er hatefull eller diskriminerende?

– I Norge hører man ofte at man kan si det man mener, men samtidig må man også ta ansvar for det man sier til andre folk. Ditt behov for å uttrykke deg må balanseres opp mot hensynet til andre.

Merker du at det er forskjeller i ytringsfrihet mellom Kina og Norge?

– Kanskje ikke så store som man ofte tenker. I Norge tenker de fleste at det ikke er noe ytringsfrihet i Kina, men det stemmer ikke. Kulturer spiller en viktig rolle for å forstå forskjeller i temaer man kan snakke fritt om. I Norge merker jeg en del eurosentrisme, altså fokuset på europeisk kultur og historie som det viktigste. Jeg synes at man må forstå kulturen i Kina før man vurderer ytringsfriheten der. Her i landet mangler det ofte en slik forståelse. Men mangel på forståelse for utlandet er også gjeldende i Kina så klart. 

Hva er det mest kontroversielle du har sagt, og hvordan reagerte folk rundt deg? 

– Jeg har ofte ikke sterke meninger om ting, så kommer ikke på noe.

 

Marouane (24) og Celine (23), franske utvekslingsstudenter fra Paris

Med store sekker på ryggen og smil om munnen, er Marouane og Celine på vei inn i Muséhagen når vi oppsøker dem. Det viser seg at de er franske utvekslingsstudenter i Stavanger på helgetur i Bergen.

På sosiale medier har man lav terskel for å ytre seg, men i det virkelige liv er dette sjeldnere. Er dere enig i dette?

– Ja, på sosiale medier er identiteten din bare det du skriver på profilen din, sier Marouane mens Celine nikker.

Hva slags påvirkning tror du at alderen deres har hatt på deres bruk av ytringsfriheten?

– Vi er født med sosiale medier, mens eldre generasjoner ikke er det. Dette gjør det mulig å bruke sosiale medier til å komme i kontakt med folk fra hele verden. Dette har gjort oss mer fordomsfrie, mener Celine. 

– Vi vet også hvordan man navigerer sosiale medier bedre, tilføyer Marouane. 

Kjenner du mange som ytrer seg offentlig? 

– En venn av meg snakker veldig fritt og høyt om seksualitet. Jeg synes det er viktig at hun tar dette standpunktet. Det er ikke skummelt å delta i debatten fordi det kan være kult, og man får mulighet til å lære noe nytt, sier Marouane.

Celine kjenner seg ikke helt igjen.

– Jeg synes det er skummelt fordi responsen man kan få av andre kan være aggressiv. 

Synes dere at man burde få ytre seg fritt selv om ytringen er hatefull eller diskriminerende?

– Det kommer litt an på, sier Marouane. Jeg synes man burde kunne snakke om alt, men man burde passe på at de andre i samtalen synes det er greit. Man vil ikke tøye grensene for mye. 

Celine fortsetter.

– Enig, noen temaer kan trigge folk. 

Hva er det mest kontroversielle du har sagt?

Celine gir et ærlig svar.

– Jeg tror jeg aldri har sagt noe kontroversielt. Jeg er veldig forsiktig.

Marouane har derimot sagt noe som han mente var kontroversielt.

– Da jeg var yngre tok jeg et veldig tydelig standpunkt ved å støtte Palestina. Folk rundt meg støttet meg egentlig ganske mye, men nå opplever jeg konflikten som mindre svart-hvitt.

Merker dere noe forskjell mellom Norge og Frankrike med tanke på ytringsfrihet?

– I Frankrike kan man snakke om alt! Det er ingenting man ikke kan tulle med, sier Marouane. 

 

Elmira (25) og Sebastian (24), jusstudenter 

Til slutt tok vi turen innom Juridisk fakultet for å finne noen studenter som kan fortelle oss hva ytringsfrihet faktisk betyr. Vi møtte på Elmira og Sebastian. 

På sosiale medier har man lav terskel for å ytre seg, men i det virkelige liv er dette sjeldnere. Er du enig i dette?

– Ja, de sosiale sperrene blir mindre, sier Sebastian. 

Elmira er delvis uenig.

– Den vanlige mannen i gata? I så fall er svaret ja. Men på et personlig plan vil jeg si nei, fordi jeg er mer redd for motstanden jeg får på nett enn den jeg får av mine venner når jeg sier sjuke ting, sier hun.

Hva slags påvirkning tror dere at alderen deres har hatt på deres bruk av ytringsfriheten?

– Jeg tror vi har større formening om konsekvensene av ytringene våre. Vi er litt mer forsiktig når vi deltar i offentlig forum, sier Sebastian.

Elmira nikker.

– Vi er også den generasjonen som har blitt fortalt å passe på hva vi legger ut fordi arbeidsgiver sjekker, legger hun til.

Kjenner du mange som ytrer seg offentlig?

– Vi kjenner ikke så mange. Det kan være skummelt å ytre seg. 

Synes du at man burde få ytre seg fritt selv om ytringen er hatefull eller diskriminerende?

– Grensen går jo der loven er: På det hatefulle. Ytringsfriheten er jo en av de mest grunnleggende forutsetningene for et velfungerende demokrati og en rettsstat. De ytringene som ikke tjener et fornuftig formål og samtidig har et nedverdigende preg som ikke tjener til…

Sebastian leter etter ordene for å fullføre setningen hans. Elmira skjønner hvor han skal:

– Sannhetssøking, demokrati og meningsdannelse. Det står i grunnloven som formålene med ytringsfriheten. Kjernen i straffeloven paragraf 185 om hatefulle ytringer ligger jo i at det må trekkes en grense der dine ytringsfriheter begrenser en annens rettigheter.

Hva er det mest kontroversielle dere har sagt?

Elmira har et perfekt eksempel.

– En ting som generelt er upopulært i Norge er den debatten som oppsto etter at en sekserelev fikk et gavekort på en skole i Oslo. Det er en diskusjon hvor jeg får behov for å ta minoritetens side fordi jeg synes det er helt ok å honorere hardt arbeid, sier hun.

 

LES OGSÅ: Trendspurten

SAMFUNNSTOFF
Fem minutter med fem på gata

Vi har tatt en prat med mannen på gata om hva de tenker om ytringsfrihet. Er det bare viktige mennesker som har viktige meninger om saken?

Wen Ge (28), vitenskapelig assistent ved det humanistiske fakultetet ved UiB

Vi treffer på Wen idet han ankommer campus for et jobbmøte. Han er vitenskapelig assistent på HF, og spesialiseringen hans ligger innenfor lingvistikk. 

På sosiale medier har man lav terskel for å ytre seg, men i det virkelige liv er dette sjeldnere. Er du enig i dette?

– Det kommer an på hva det er man sier. Hvis man er veldig radikal, tør man kanskje ikke si det i virkeligheten. På sosiale medier kan man være anonym. 

Hva tror du folk på sosiale medier er redd for?

– Norge er et konformistisk samfunn. Hvis man sier noe folk ikke er enig i, kan man risikere å bli ekskludert. På sosiale medier vet ingen hvem du er, og man kan bruke en falsk profil som gir mindre risiko for å bli ekskludert.

Kjenner du mange som ytrer seg offentlig? 

– Ja. Jeg jobber jo med språk, og i mitt miljø finnes det en debatt rundt målformer. En jeg kjenner liker å kjempe for høgnorsk i det offentlige. Personligheten hans har kanskje bidratt til at han ytrer seg uten frykt. Han har også en maktposisjon som gir han litt mer frihet til å si det han vil. Det må likevel tas med forbehold fordi hvis du har makt og sier noe radikalt så kan du også risikere å miste makten. 

Synes du at man burde få ytre seg fritt selv om ytringen er hatefull eller diskriminerende?

– I Norge hører man ofte at man kan si det man mener, men samtidig må man også ta ansvar for det man sier til andre folk. Ditt behov for å uttrykke deg må balanseres opp mot hensynet til andre.

Merker du at det er forskjeller i ytringsfrihet mellom Kina og Norge?

– Kanskje ikke så store som man ofte tenker. I Norge tenker de fleste at det ikke er noe ytringsfrihet i Kina, men det stemmer ikke. Kulturer spiller en viktig rolle for å forstå forskjeller i temaer man kan snakke fritt om. I Norge merker jeg en del eurosentrisme, altså fokuset på europeisk kultur og historie som det viktigste. Jeg synes at man må forstå kulturen i Kina før man vurderer ytringsfriheten der. Her i landet mangler det ofte en slik forståelse. Men mangel på forståelse for utlandet er også gjeldende i Kina så klart. 

Hva er det mest kontroversielle du har sagt, og hvordan reagerte folk rundt deg? 

– Jeg har ofte ikke sterke meninger om ting, så kommer ikke på noe.

 

Marouane (24) og Celine (23), franske utvekslingsstudenter fra Paris

Med store sekker på ryggen og smil om munnen, er Marouane og Celine på vei inn i Muséhagen når vi oppsøker dem. Det viser seg at de er franske utvekslingsstudenter i Stavanger på helgetur i Bergen.

På sosiale medier har man lav terskel for å ytre seg, men i det virkelige liv er dette sjeldnere. Er dere enig i dette?

– Ja, på sosiale medier er identiteten din bare det du skriver på profilen din, sier Marouane mens Celine nikker.

Hva slags påvirkning tror du at alderen deres har hatt på deres bruk av ytringsfriheten?

– Vi er født med sosiale medier, mens eldre generasjoner ikke er det. Dette gjør det mulig å bruke sosiale medier til å komme i kontakt med folk fra hele verden. Dette har gjort oss mer fordomsfrie, mener Celine. 

– Vi vet også hvordan man navigerer sosiale medier bedre, tilføyer Marouane. 

Kjenner du mange som ytrer seg offentlig? 

– En venn av meg snakker veldig fritt og høyt om seksualitet. Jeg synes det er viktig at hun tar dette standpunktet. Det er ikke skummelt å delta i debatten fordi det kan være kult, og man får mulighet til å lære noe nytt, sier Marouane.

Celine kjenner seg ikke helt igjen.

– Jeg synes det er skummelt fordi responsen man kan få av andre kan være aggressiv. 

Synes dere at man burde få ytre seg fritt selv om ytringen er hatefull eller diskriminerende?

– Det kommer litt an på, sier Marouane. Jeg synes man burde kunne snakke om alt, men man burde passe på at de andre i samtalen synes det er greit. Man vil ikke tøye grensene for mye. 

Celine fortsetter.

– Enig, noen temaer kan trigge folk. 

Hva er det mest kontroversielle du har sagt?

Celine gir et ærlig svar.

– Jeg tror jeg aldri har sagt noe kontroversielt. Jeg er veldig forsiktig.

Marouane har derimot sagt noe som han mente var kontroversielt.

– Da jeg var yngre tok jeg et veldig tydelig standpunkt ved å støtte Palestina. Folk rundt meg støttet meg egentlig ganske mye, men nå opplever jeg konflikten som mindre svart-hvitt.

Merker dere noe forskjell mellom Norge og Frankrike med tanke på ytringsfrihet?

– I Frankrike kan man snakke om alt! Det er ingenting man ikke kan tulle med, sier Marouane. 

 

Elmira (25) og Sebastian (24), jusstudenter 

Til slutt tok vi turen innom Juridisk fakultet for å finne noen studenter som kan fortelle oss hva ytringsfrihet faktisk betyr. Vi møtte på Elmira og Sebastian. 

På sosiale medier har man lav terskel for å ytre seg, men i det virkelige liv er dette sjeldnere. Er du enig i dette?

– Ja, de sosiale sperrene blir mindre, sier Sebastian. 

Elmira er delvis uenig.

– Den vanlige mannen i gata? I så fall er svaret ja. Men på et personlig plan vil jeg si nei, fordi jeg er mer redd for motstanden jeg får på nett enn den jeg får av mine venner når jeg sier sjuke ting, sier hun.

Hva slags påvirkning tror dere at alderen deres har hatt på deres bruk av ytringsfriheten?

– Jeg tror vi har større formening om konsekvensene av ytringene våre. Vi er litt mer forsiktig når vi deltar i offentlig forum, sier Sebastian.

Elmira nikker.

– Vi er også den generasjonen som har blitt fortalt å passe på hva vi legger ut fordi arbeidsgiver sjekker, legger hun til.

Kjenner du mange som ytrer seg offentlig?

– Vi kjenner ikke så mange. Det kan være skummelt å ytre seg. 

Synes du at man burde få ytre seg fritt selv om ytringen er hatefull eller diskriminerende?

– Grensen går jo der loven er: På det hatefulle. Ytringsfriheten er jo en av de mest grunnleggende forutsetningene for et velfungerende demokrati og en rettsstat. De ytringene som ikke tjener et fornuftig formål og samtidig har et nedverdigende preg som ikke tjener til…

Sebastian leter etter ordene for å fullføre setningen hans. Elmira skjønner hvor han skal:

– Sannhetssøking, demokrati og meningsdannelse. Det står i grunnloven som formålene med ytringsfriheten. Kjernen i straffeloven paragraf 185 om hatefulle ytringer ligger jo i at det må trekkes en grense der dine ytringsfriheter begrenser en annens rettigheter.

Hva er det mest kontroversielle dere har sagt?

Elmira har et perfekt eksempel.

– En ting som generelt er upopulært i Norge er den debatten som oppsto etter at en sekserelev fikk et gavekort på en skole i Oslo. Det er en diskusjon hvor jeg får behov for å ta minoritetens side fordi jeg synes det er helt ok å honorere hardt arbeid, sier hun.

 

LES OGSÅ: Trendspurten

Neste artikkel
Rettssaken og rosehavet