Lisa Esohel Knudsen, rådgiver i Minotenk
Start å skrive! Med en gang du kommer over en sak hvor du føler et engasjement – skriv ned tankene dine i notat-appen eller i et Google Docs. Prøv deg gjerne litt på Facebook først eller i et annet forum. Redaksjonene liker korte tekster. Så prøv å hold deg under 3000 tegn i debattinnlegg. Får du nei fra VG eller Aftenposten, finnes det utrolig mange andre medier som kanskje vil ha teksten din.
Det kan være skummelt å skulle dele meningene sine med mange, men vit at det ikke er farlig å få kritikk eller møte uenighet. Det er en del av det å delta i samfunnsdebatten. Det er også skikkelig mye positivt ved å engasjere seg. Kanskje har du et perspektiv som offentligheten sårt trenger. Kanskje kan du være med på å løfte en sykt viktig sak. Mest sannsynlig kommer du også til å få masse gode tilbakemeldinger fra folk som har tenkt samme tanker som deg.
Andre måter å engasjere seg i samfunnsdebatten er å dra på panelsamtaler, debatter og foredrag. Jeg anbefaler å innføre Dagsnytt 18-titting i kollektivet! Man kan også bli med i studentorganisasjoner som tar opp samfunnsspørsmål eller arrangerer debatter og samtaler.
Ane Breivik, leder i Unge Venstre
Å delta i samfunnsdebatten er stadig å lære. Å følge med på det som skjer. Eller ikke, hvis du er drittlei norsk offentlighet. Navnet ditt trenger ikke konstant å profileres for at din stemme skal ha en verdi. Du har god tid, så utrolig god tid, men du må også huske betydningen av aktualitet i de sakene som er viktigst for deg.
Alle som noensinne har skrevet kronikk, har sannsynligvis også forfattet et utrolig dårlig leserinnlegg. Heldigvis glemmes slikt. Men erfaringen å komme på trykk gir, å snakke med en redaksjon, å få tilbakemeldinger på en tekst, er helt nødvendig om du skal komme på mer.
For å bryte gjennom lydmuren må du finne en nisje. Du må dyrke en profil. Ellers risikerer du å forsvinne, ut i intet. Det er nok av folk som bryr seg om helheten, men det er de smale utspillene som gjerne løfter en sak.
Det viktigste er vel egentlig at du har en stemme og at du bruker den. Alle har førstnevnte. Altfor få gjør sistnevnte. Men ikke tro at noen andre kan si det du mener bedre enn deg selv.
André Nilsen, aktivist innenfor ruspolitikk og styreleder i Normal Norge
På mine egne plattformer har jeg blitt kontaktet av unge mennesker som ønsker å engasjere seg i samme sak som meg selv. Da tipser jeg ofte om at det finnes ideelle organisasjoner man kan melde interesse til. Jeg får også ofte spørsmål fra de som følger meg om særlig helse og jus, men da understreker jeg at jeg ikke er en fagperson. Jeg håper at gjennom å være en samfunnsdebattant at jeg bidrar til at unge har en stemme i debatten, og at de også tør å engasjere seg. Så må man selv følge opp det engasjementet videre. Det krever en del selvstendig drivkraft i starten, og det kan ikke folk gjøre for deg.
Det er noen ting som funker bedre enn annet. Når jeg var på NRK fikk jeg mange tilbakemeldinger fra folk jeg verken kjenner eller har møtt, men jeg merker den største reponsen på Tiktok. Der har det tatt av. Twitter og Tiktok har mye til felles, men Tiktok treffer et yngre publikum. Også er det video, og det skaper mer engasjement enn bare tekst og bilder. Man lærer mye underveis og kvaliteten på innholdet man deler blir gradvis bedre, men det viktigste er å komme i gang. Å holde en kontinuitet oppe. Bruk stemmen din, og ikke gi deg!