Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
22.02.2022
MUSIKKSTOFF
Månedens debutant: Siste Skvadron

Spenstig, rocka og fengende. Siste Skvadron slapp debutalbumet Symbiose i starten av februar. Galskapen skal snart vises frem på scenen.

Rockebandet med jagerflypilot-image har lusket i skyggene lenge. Stoff møtte låtskriverne, Ask Riktor Johansen og Steffen Lindjak Riis, digitalt fra øvingsrommet i Oslo. Sammen med fire andre musikere har de realisert guttedrømmen. 

 

Symbiose

Rockealbumet byr på fengende tekster om erfaringer fra deres egne liv. Det veksles mellom energifulle bangers og tårefremkallende ballader. I tillegg preges det av elementer fra hiphop, pop og et snev av elektronika. 

 – Hvordan skulle vi stå for det i et album, spør Steffen ut i luften. 

Tittelen Symbiose var uunngåelig. Ingen spor er like. Likevel gjennomsyrer sounden deres debutalbumet. Selv beskriver de det som lekent, energisk og rått. I samme gate som Rolling Stones og Turbonegro.

 – Vi vil at folk skal høre at det er oss, og at det ikke er noen tvil om det, sier Ask.

Albumet egner seg til å bli med på flere av dagens gjøremål. Enten man er i stemning for melankoli, magi, eller har behov for energi. Låtene skal kunne leke med hele spekteret av følelser.

– Et spor i midten der er ganske interessant, og for vår del litt komisk, nevner Ask. 

– Det er noe som kler det sirkuset bandet vårt er. Det er litt galskap, men vi trives i den galskapen, legger han til.

Veien hit

Med mye felles musikksmak går låtskrivingen organisk for seg. De har veldig sansen for det melodiske. Sammen kler de opp melodiene med passende ord og metaforer. Der de blir stående i opposisjon, tyr de til gi-og-ta-metoden.

– Når han sier noe som kanskje ikke ville gitt mening for andre, gir det veldig mening for meg, forteller Ask. 

De mimrer tilbake til første bandøvelse, og nevner hvor takknemlige de er overfor resten av bandets medlemmer: Eirik Ask (keys), Kjetil Lynnæs (trommer), Magnus Westgaard (bass) og Tov Espelid (gitar). Lovende lyd ga fremtidshåp. De tenkte allerede da at «dette kommer til å bli så jævlig bra.» Nå er de spente på hva publikum vil mene.

Det er deilig å gi det videre, erklærer de.

Med seg på albumet har de også Tibor Teskeredzic, som spiller trommer på mange av låtene.

Har dere noen favorittlåter selv? 

– Om fem år! Da kan vi røpe det, smiler Steffen lurt. 

– Eller etter release, legger Ask til.

 

Tilfeldighet etter tilfeldighet

Låtskriverne møttes for første gang på folkehøyskole for ti år siden. På slutten av året lagde de et coverband av Guns N’ Roses i forbindelse med en musikkfestival.

– Det var første gang vi stod sammen på scenen. Det var så stemning! Vi tenkte at vi måtte gjøre noe i fremtiden, mimrer Steffen. 

De tidligere romkameratene har holdt kontakten siden, men det er først nå at de inntar scenen sammen igjen. Tilfeldigheter har ført til at det er nå det skjer.

– På en nyttårsaften for noen år siden traff vi en venn av en venn. Vi begynte å snakke, og tenkte «Ja, vi skal ikke bare lage et rockeband?», minnes han. 

– Et halvt år senere spurte vi om han kjente flere som ville være med. Resten er historie, fortsetter Ask. 

Etter å ha frigjort noen singler til Urørt ble de oppdaget av et plateselskap. Intensjonen om å gi ut låt for låt ble raskt erstattet av ambisjonen om et album. Innspilling ble neste steg på veien. To store live sessions har gitt dem det uttrykket de ønsket.

– Mer brusete sound, beskriver Steffen.

– Mye mer levende, utdyper Ask.

De ønsket å skape et rockeband de selv ville sett, og har derfor gått hardt til verks med konseptet sitt. Både albumslippet og slippkonserten er allerede på overtid. Da en ny smittebølge rammet landet i høst, ble det, som alt annet, satt på vent. Tiden er igjen kommet for et storslagent slipp.

– På en nyttårsaften for noen år siden traff vi en venn av en venn. Vi begynte å snakke, og tenkte «Ja, vi skal ikke bare lage et rockeband?»

– Endelig har vi fått grønt lys, sier Steffen lettet.  

I slutten av februar finner du dem på John Dee i Oslo. Der vil publikum kunne rocke løs med alle hemninger tatt av dagsordenen. Bandet er godt i gang med å forberede opptredenen.

– Vi gleder oss til å vise frem hva denne galskapen er, forteller de smilende.

På scenen blir de å se utkledd, samlet som en enhet. De forteller at musikken er så energisk og ambisiøs. For å prøve å matche den måtte de kle seg deretter. Med inspirasjon fra steampunk er resultatet slående.

– Vi har våre tanker, men vi synes at det er gøy at folk ser på og tenker «hva er det her for noe.» Desto mer av det, jo bedre er det, ler Ask.

 

Fremtidsutsikter 

Med konsertdato spikret, og både album og musikkvideo ute, gleder de seg til festivalsommer. De håper å få vist frem sitt energiske opplegg. Aller helst på en stor scene. 

Vi skriker på mange måter etter oppmerksomhet. I et hjørne, på en liten pub, i kostyme, kan bli litt kleint. På en stor scene er det kanskje mer rettferdiggjort. Det er vår teori i hvert fall, forteller de.

Å lage et show?

Å lage en opplevelse etter beste evne, poengterer Ask. 

I motsetning til jagerflypiloter ønsker Siste Skvadron å sette spor og bli sett. Forhåpentligvis vil publikum huske det de har vært vitner til. Hver for seg har de begge opptrådt før. 

– Jeg har sett ham på scenen, og det er noe av det beste som finnes for meg. Han kan omfavne alle som er i et rom alene, deler Ask. 

– Nå er jeg med deg og et helt band, roper Steffen ut.

Dette året skal enda mer tid dedikeres til musikken. Nyttårsforsett hjelper dem å holde fokus. Mens Steffen snakker om å kjøre på og gi alt drar han frem armen sin. En splitter ny tatovering vises frem. Ask viser også frem sin. Det er begges første. I anledning Ask sin bursdag ble albumcoveret foreviget. 

– Det var en spesiell type smerte, forteller Ask. 

– Go hard or go home, sier Steffen lattermildt

 

Sjekk ut det nye albumet!

LES OGSÅ: Månedens debutant: Fangst

MUSIKKSTOFF
Månedens debutant: Siste Skvadron

Spenstig, rocka og fengende. Siste Skvadron slapp debutalbumet Symbiose i starten av februar. Galskapen skal snart vises frem på scenen.

Rockebandet med jagerflypilot-image har lusket i skyggene lenge. Stoff møtte låtskriverne, Ask Riktor Johansen og Steffen Lindjak Riis, digitalt fra øvingsrommet i Oslo. Sammen med fire andre musikere har de realisert guttedrømmen. 

 

Symbiose

Rockealbumet byr på fengende tekster om erfaringer fra deres egne liv. Det veksles mellom energifulle bangers og tårefremkallende ballader. I tillegg preges det av elementer fra hiphop, pop og et snev av elektronika. 

 – Hvordan skulle vi stå for det i et album, spør Steffen ut i luften. 

Tittelen Symbiose var uunngåelig. Ingen spor er like. Likevel gjennomsyrer sounden deres debutalbumet. Selv beskriver de det som lekent, energisk og rått. I samme gate som Rolling Stones og Turbonegro.

 – Vi vil at folk skal høre at det er oss, og at det ikke er noen tvil om det, sier Ask.

Albumet egner seg til å bli med på flere av dagens gjøremål. Enten man er i stemning for melankoli, magi, eller har behov for energi. Låtene skal kunne leke med hele spekteret av følelser.

– Et spor i midten der er ganske interessant, og for vår del litt komisk, nevner Ask. 

– Det er noe som kler det sirkuset bandet vårt er. Det er litt galskap, men vi trives i den galskapen, legger han til.

Veien hit

Med mye felles musikksmak går låtskrivingen organisk for seg. De har veldig sansen for det melodiske. Sammen kler de opp melodiene med passende ord og metaforer. Der de blir stående i opposisjon, tyr de til gi-og-ta-metoden.

– Når han sier noe som kanskje ikke ville gitt mening for andre, gir det veldig mening for meg, forteller Ask. 

De mimrer tilbake til første bandøvelse, og nevner hvor takknemlige de er overfor resten av bandets medlemmer: Eirik Ask (keys), Kjetil Lynnæs (trommer), Magnus Westgaard (bass) og Tov Espelid (gitar). Lovende lyd ga fremtidshåp. De tenkte allerede da at «dette kommer til å bli så jævlig bra.» Nå er de spente på hva publikum vil mene.

Det er deilig å gi det videre, erklærer de.

Med seg på albumet har de også Tibor Teskeredzic, som spiller trommer på mange av låtene.

Har dere noen favorittlåter selv? 

– Om fem år! Da kan vi røpe det, smiler Steffen lurt. 

– Eller etter release, legger Ask til.

 

Tilfeldighet etter tilfeldighet

Låtskriverne møttes for første gang på folkehøyskole for ti år siden. På slutten av året lagde de et coverband av Guns N’ Roses i forbindelse med en musikkfestival.

– Det var første gang vi stod sammen på scenen. Det var så stemning! Vi tenkte at vi måtte gjøre noe i fremtiden, mimrer Steffen. 

De tidligere romkameratene har holdt kontakten siden, men det er først nå at de inntar scenen sammen igjen. Tilfeldigheter har ført til at det er nå det skjer.

– På en nyttårsaften for noen år siden traff vi en venn av en venn. Vi begynte å snakke, og tenkte «Ja, vi skal ikke bare lage et rockeband?», minnes han. 

– Et halvt år senere spurte vi om han kjente flere som ville være med. Resten er historie, fortsetter Ask. 

Etter å ha frigjort noen singler til Urørt ble de oppdaget av et plateselskap. Intensjonen om å gi ut låt for låt ble raskt erstattet av ambisjonen om et album. Innspilling ble neste steg på veien. To store live sessions har gitt dem det uttrykket de ønsket.

– Mer brusete sound, beskriver Steffen.

– Mye mer levende, utdyper Ask.

De ønsket å skape et rockeband de selv ville sett, og har derfor gått hardt til verks med konseptet sitt. Både albumslippet og slippkonserten er allerede på overtid. Da en ny smittebølge rammet landet i høst, ble det, som alt annet, satt på vent. Tiden er igjen kommet for et storslagent slipp.

– På en nyttårsaften for noen år siden traff vi en venn av en venn. Vi begynte å snakke, og tenkte «Ja, vi skal ikke bare lage et rockeband?»

– Endelig har vi fått grønt lys, sier Steffen lettet.  

I slutten av februar finner du dem på John Dee i Oslo. Der vil publikum kunne rocke løs med alle hemninger tatt av dagsordenen. Bandet er godt i gang med å forberede opptredenen.

– Vi gleder oss til å vise frem hva denne galskapen er, forteller de smilende.

På scenen blir de å se utkledd, samlet som en enhet. De forteller at musikken er så energisk og ambisiøs. For å prøve å matche den måtte de kle seg deretter. Med inspirasjon fra steampunk er resultatet slående.

– Vi har våre tanker, men vi synes at det er gøy at folk ser på og tenker «hva er det her for noe.» Desto mer av det, jo bedre er det, ler Ask.

 

Fremtidsutsikter 

Med konsertdato spikret, og både album og musikkvideo ute, gleder de seg til festivalsommer. De håper å få vist frem sitt energiske opplegg. Aller helst på en stor scene. 

Vi skriker på mange måter etter oppmerksomhet. I et hjørne, på en liten pub, i kostyme, kan bli litt kleint. På en stor scene er det kanskje mer rettferdiggjort. Det er vår teori i hvert fall, forteller de.

Å lage et show?

Å lage en opplevelse etter beste evne, poengterer Ask. 

I motsetning til jagerflypiloter ønsker Siste Skvadron å sette spor og bli sett. Forhåpentligvis vil publikum huske det de har vært vitner til. Hver for seg har de begge opptrådt før. 

– Jeg har sett ham på scenen, og det er noe av det beste som finnes for meg. Han kan omfavne alle som er i et rom alene, deler Ask. 

– Nå er jeg med deg og et helt band, roper Steffen ut.

Dette året skal enda mer tid dedikeres til musikken. Nyttårsforsett hjelper dem å holde fokus. Mens Steffen snakker om å kjøre på og gi alt drar han frem armen sin. En splitter ny tatovering vises frem. Ask viser også frem sin. Det er begges første. I anledning Ask sin bursdag ble albumcoveret foreviget. 

– Det var en spesiell type smerte, forteller Ask. 

– Go hard or go home, sier Steffen lattermildt

 

Sjekk ut det nye albumet!

LES OGSÅ: Månedens debutant: Fangst

Neste artikkel
Siden sist