Etter to år med nedstengning er det nok mange som kjenner det krible i reisefoten. Det eneste problemet er at de populære reisemålene enten er overfylte eller kjedelige. Det finnes nok av historier om kelnere på Granca som kan navnet på Ole Gunnar Solskjær.
Heldigvis finnes det en hel verden der ute, proppfull av land som ikke kan måle seg med det Norge vi stamper rundt i. Hvis du higer etter å komme ut i verden og oppleve andre turistattraksjoner, og ikke minst mindre demokratiske styreformer, er dette guiden for deg.
Nord-Korea
Er du en av de uheldige utvalgte som har fått visum til Nord-Korea? Da har du et eventyr i vente. Verdens minst demokratiske land byr på flere severdigheter.
Øverst på TripAdvisor finner du den demilitariserte sonen på grensen til Sør-Korea. Her kan du blant annet se steder hvor det pleide å stå militært utstyr og trær. Om du blir lei av Nord-Korea allerede kan du se og drømme deg over til naboen i sør.
Andre stopp på eventyret er Rungrado May Day Stadium, verdens nest største idrettsarena. Utover at den er veldig stor, og at den ligger i Nord-Korea, er det likevel lite som skiller denne arenaen fra andre idrettsarenaer.
Til tross for at det er mye spennende man kan se i Nord-Korea, er det likevel viktig å ta forholdsregler når du besøker landet. I 2008 ble en sørkoreansk turist skutt og drept av nordkoreanske soldater mens hun gikk langs stranden i Kumgang-san. Soldatene hevdet hun kom innenfor grensene til et militært anlegg og nektet å stoppe da hun fikk beskjed, men ingen fikk etterforske saken. Det vil nok uansett være lurt å stoppe dersom du hører noen rope 그만 – koreansk for stopp.
Er du riktig uheldig kan du etter en tur til landet ende som Otto Warmbier. Den da 20 år gamle amerikanske studenten ble arrestert på flyplassen etter å ha feriert i Nord-Korea, anklaget for å ha stjålet en propagandaplakat. For det ble han dømt til 15 års fengsel med hardt fysisk arbeid. Etter 17 måneder returnerte han til USA i vegetativ tilstand.
Turkmenistan
Er ikke store idrettsarenaer og utsikt til Sør-Korea din greie? I så fall faller kanskje Turkmenistan i smak. Landet ligger fem plasser over Nord-Korea på The Economists demokrati-rangering , og byr både på severdigheter å besøke og helligdager å feire.
For Turkmenistan er et land for den festglade. Landet har flere offisielle helligdager enn det er regimekritikere i landets fengsler. Blant de offisielle helligdagene finner vi dagen til minne om det nye statsflagget, feiringen av Turkmenistans vannreserver, teppedagen, vanndagen, melondagen, olje-, gass-, energi- og geologiarbeidernes dag, og godt naboskap- og innhøstingsdagen. Perfekt for deg som syns 17. mai bør feires minst tre ganger i året.
Første stopp på reisen er hovedstaden Asjkhabad. Byen er rikelig utsmykket, og Asjkhabad holder i dag verdensrekorden for mest marmor per kvadratmeter. Etter å ha tjent seg rike på store olje- og gassforekomster, valgte myndighetene å bruke spenna på å kle hovedstaden i gull og marmor. Fremfor å bekjempe landets massive problemer med arbeidsledighet, et sviktende helsevesen og analfabetisme. Onde tunger skal ha det til at analfebetismen er selvforskyldt, da presidenten i 1993, for å distansere Turkmenistan fra sin Sovjetiske fortid, byttet ut landets alfabet – uten å gi noen opplæring i det nye alfabetet på forhånd.
Som turist er det også greit å være klar over forbudet mot røyking i offentligheten, et forbud som ble innført i etterkant av at presidenten hadde gjennomgått en hjerteoperasjon og selv prøvde å slutte. Røyking er derfor kun lov innendørs. Kanskje ikke så rart Turkmenistan er et av verdens minst besøkte land.
Om Turkmenistan ikke allerede gir deg vann i munnen, er dette også landet for deg som liker store brennende hull. Cirka 26 mil nord for Asjkhabad finner vi et 60 meter bredt, og 20 meter dypt brennende hull i ørkenen, med det passende navnet “Porten til Helvete”. Det oppsto da geologer på jakt etter olje- og gass ved et uhell boret inn i et gassfylt hulrom. For å unngå en farlig gasslekkasje bestemte de seg for å tenne på gassen, som de trodde bare skulle brenne i et par dager. Det er godt over nitten tusen dager siden, og hølet brenner fortsatt den dag i dag. Presidenten gjorde likevel det beste ut av det, og omgjorde hele området til en turistattraksjon som kunne komme hele landet til gode. Dette gjaldt kanskje ikke den lokale landsbyen som ble tvangsflyttet så deres fattigdom og lidelse ikke skulle være til sjenanse for besøkende turister.
Hviterussland
Hviterussland er diktaturenes it-land, og kan by på både spennende attraksjoner, omfattende valgtriksing og undertrykkelse. Lonely Planet sier det kanskje best når de skriver at «til tross for at politisk motstand undertrykkes, virker det som at landet har det gøy igjen».
Ikke bare Europas soleklart minst demokratiske stat, Hviterussland kom også på 8. plass i Lonely Planets liste over anbefalte land å besøke i 2019. Vel å merke var dette før flere hundre tusen hviterussere deltok i voldelige demonstrasjoner i etterkant av et valg preget av fusk og der den sittende presidenten fikk 80 prosent av stemmene. Kanskje ikke så rart når den fremste opposisjonspolitikeren ble fengslet tidlig i valgkampen.
Hviterussland er berømt for flere store slott og palasser. Særlig Nesvizhslottet er kjent for sin mangfoldige arkitektur, en konsekvens av dens utallige gjenoppbygninger. Hvis du sender en e-post i tilstrekkelig god tid i forkant får du til og med en guidet tur på engelsk.
I tillegg til vakker arkitektur er også slottet omgitt av storslagen natur. I denne naturen finner vi zubr. Mange kjenner kanskje zubr best som den polske pilsen som kunne kjøpes rett ut av bakluka på en gammel volvo i en avsidesliggende gate, men om du skulle være så uheldig å bestille en zubr på en Hviterussisk pub vil du etter all sannsynlighet få servert en bison på 600 kg.
Eritrea
Landet på Afrikas horn er kjent som kontinentets mest undertrykkende land, men vi kjenner det kanskje først og fremst som Afrikas svar på Italia. Etter mange år som italiensk koloni finner man nå gelato og spagetti på ethvert gatehjørne.
Første stoppested i landet er hovedstaden Asmara, som for øvrig er en av Bergens tidligere vennskapsbyer. Byen var sentral i Mussolinis ekspansjonsplaner, og skulle bli Afrikas nye maktsentrum. Som et ledd i dette skulle byen bli en oppvisning i moderne italiensk arkitektur. Byen holder rekorden for mest og tettest modernistisk arkitektur i verden.
Likhetene mellom Italia og Eritrea stopper imidlertid ved arkitekturen i Asmara. Om du hadde ambisjoner om å ta del i landets frie presse, som jevnlig avdekker myndighetenes maktovergrep overfor egen befolkning, må du finne deg en annen destinasjon. Landet er nemlig det eneste landet i verden med mindre pressefrihet enn Nord-Korea. De av oss som hevet et øyenbryn da myndighetene forbød all fri presse i 2001 så den komme.
Eritrea er heller ikke landet for deg som liker å observere frie og rettferdige valg. Heller ikke for deg som liker å ta del i ufrie og urettferdige valg. Det har faktisk ikke vært valg i landet siden 1993. Derimot er dette landet for deg som synes det holder med ett politisk parti, og synes at samfunnslivet preges av for lite korrupsjon og tortur. Eritrea kan i tillegg til dette smykke seg med både tette bånd mellom rettsvesenet og militæret, etnisk diskriminering, og forbud mot å forlate landet. Det perfekte stedet å reise om man lengter tilbake til koronarestriksjoner.