Inger Merete Hobbelstad, journalist, forfatter og påtroppende kulturkommentator i NRK
Foto: Ina Strøm/Kagge forlag
Akkurat nå er det en av to ting som kan skje. Verden kan forgå i et inferno av flammer, eller det blir vår. Våren er en tid for å lese utendørs, men dette krever visse taktiske ferdigheter. Det er lettere å lese på papir enn på skjerm i solskinnet, så finn en håndfast utgave. Boken bør være relativt kort, så den er lett å bære med seg, og såpass underholdende og oversiktlig at den er lett å hoppe ut av og inn i når du må klappe den sammen og løpe i ly for plutselige regnskurer. I tillegg skal den helst være god.
Her er en håndfull bøker som bør egne seg. Katie Kitamuras «Intimacies», for de som hører på anbefalingene til Obama. Sally Rooneys «Conversations With Friends», for de åtte som ikke leste den da den kom ut i 2017. Mary von Arnims «The Enchanted April» og Nancy Mitfords «The Pursuit of Love» for de anglofile og nostalgiske, to grupper som ofte er tungt overlappende. Det meste av Rachel Cusk. David Granns «The Lost City of Z» og Erik Larsons «The Devil in the White City» for de som liker eventyrlig sakprosa. Og J. M. Coetzees «Disgrace» for de som mener at verden fort kan bli litt for trivelig, og at når det skjer, er det om å gjøre å fylle på med opprivende fortellinger fra Sør-Afrikas post-apartheid-år, så fort som mulig.
Slim Tim, rapper og produsent
Foto: Privat
Da jeg var yngre var jeg ekstremt opptatt med å være opptatt. Jeg var sjeldent alene, og hadde som regel alltid planer. Jeg strøk i de fleste fagene på videregående, og fikk sparken for første gang. På den tiden var livet rotete, og jeg følte meg ganske sikker på at jeg ikke ville klare å ta meg sammen – det var liksom ikke helt meg å få en utdannelse eller jobb.
Nå er jeg på mitt siste år av utdannelsen, har en jobb jeg liker, gode venner, og jeg kjenner ikke like mye på fomo-en som jeg gjorde tidligere. Alt det jeg stresset med tidligere falt liksom litt på plass. Jeg tror den viktigste grunnen til at ting er blitt bedre er at jeg ikke stresser over alle feil jeg gjør, bekymrer meg ikke lenger over fremtiden og har i større grad funnet roen i meg selv.
Det er viktig som ung å huske at man er i en alder hvor man skal prøve og feile. Alt fra stort til smått, og forsøke å ha det bra med seg selv. Det er ikke nødvendigvis verdens undergang å fucke litt opp, det kommer du til å gjøre flere ganger, kanskje til og med bigtime, men det går som regel greit.
Du må ikke bli med vennene dine på byen, bare fordi du er redd for å gå glipp av noe moro. Finn en hobby du liker, bruk litt mer tid på deg selv – og finn ut hva nettopp du vil.
Det er tross alt deg selv du skal henge med resten av livet, så da kan det være greit å være litt kul med seg selv.
Liv Heløe, dramatiker
Foto: Kristin von Hirsch
To råd som handler om papir og ett som handler om trær:
1.
Ha en notisbok på arbeidspulten og i veska – like selvfølgelig som datamaskinen. Gjerne en bok uten linjer. Skriv – tegn – skribl – kluss. Hver dag.
Hjernen og hukommelsen arbeider annerledes når hånden gjør jobben. Du formulerer deg annerledes når du skriver for hånd. Ikke nødvendigvis bedre, men annerledes. Å skrible er dessuten en fin måte å kjede seg på – hvis du er nødt til det.
2.
Les noe annet enn fag. Les det på papir (i tillegg til lydbøkene du hører på). Lag eselører. Bla. Les slutten først. Les begynnelsen på nytt. Notér i boken. Gi den videre.
3.
Tren ute. Løp forbi trær.
Til slutt: Vær stolt av at du ikke har et høyt materielt forbruk (som jeg regner med du ikke har, i og med at du er student.)