Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
24.05.2022
KULTURSTOFF
Brann har endelig et lag i Toppserien!

Branns ressurser gir grobunn for ny optimisme rundt norsk kvinnefotball. Den europeiske suksessmodellen har nådd Bergen.

Den globale fotballrevolusjonen har nådd Bergen. 

I forkant av årets sesong i Toppserien kjøpte Sportsklubben Brann opp kvinnelaget til Idrettslaget Sandviken. Denne fusjonen inn i Brann-systemet har betydelig verdi for kvinnene i Toppserien, men også for Bergen by. For hele fotballnorge, egentlig. 

 

En europeisk fotballrevolusjon

Oppkjøpet av Sandviken er bare ett av flere store oppkjøp i europeisk kvinnefotball de siste årene. Både Rosenborg og den italienske storklubben Juventus kjøpte rettighetene til mindre klubber. For italienerne endte det med seriegull to år på rad. Disse overtagelsene eksemplifiserer hvordan økonomisk og kommersialisert satsning gir god avkastning. 

Den store satsingen på kvinnefotball i Europa er med på å løfte kvinnefotballen ut av herrenes skygge. Mange eksperter omtaler det som en revolusjon. 

Revolusjon tilsier en stor omveltning, og selv om den er gradvis, er den i høyeste grad synlig.  Flere storklubber har nå en enorm, både kulturell og økonomisk, satsning på profesjonaliserte kvinnelag, og omstendighetene rundt kvinnefotball har endret seg betraktelig. 

Eksempelvis fikk kvinnene endelig sin egen Gullballen-utdeling i 2018, en prestisjefylt pris som kårer verdens beste spiller. Den gangen var det vår egen Ada Hegerberg som stakk av med prisen. 

Barcelona, antageligvis verdens beste kvinnelag, begynte ikke den kommersielle storsatsingen før i 2015. Klubben så at det stod en stor grønn flekk med ubenyttet potensiale i kvinnefotballen. Den kommersielle satsingen i klubben har gjort laget til verdens beste. I år er de i Champions League-finalen, og kjemper om klubbfotballens største trofé. Og hjemmebanen Camp Nou fylles til randen med 91 000 ivrige supportere på de største kampene. 

Bergens gullhåp

Selv om det ikke er plass til mange titalls tusen på hjemmebanen Stemmemyren, har Brann skutt gullfuglen med sin overtakelse av Sandviken. Laget hadde foregående sesong vunnet serien, og gikk på et knepent tap i cupfinalen. På gullaget var flere store profiler. Nå spiller de altså i Brann. 

En av spillerne som har gått fra å spille i hvitt til rødt, er Marthine Østenstad. Etter dagens trening møter vi Østenstad i kantinen på hjemmebanen Stemmemyren. Nydusjet og smilende – hennes lag vant på trening – hilser hun høflig. Hun opplever fusjonen som positiv. 

– Sandviken hadde et bra apparat fra før, og nå med omleggingen til Brann har vi fått enda bedre ressurser enn vi hadde i fjor, sier hun. 

Samtidig merker hun at to organisasjoner skal slås sammen, og et eksempel på dette er at laget fortsatt spiller på Sandvikens Stemmemyren. Om noen trodde Stemmemyren skulle holde en stram offsidelinje og hindre Branns supporterklubb, Bataljonen, fra å heie, skyter de utenfor mål. 

– Det begynner virkelig å blomstre på Stemmemyren nå, forteller Østenstad energisk. 

Bataljonen har satt av 20.000 kroner i sitt årsbudsjett som går direkte til supporterdrift og tilrettelegging for god stemning og engasjement rundt Branns kvinnelag. Det har vært en monumental mobilisering, og Østenstad forteller at til og med bortekamper i Oslo føles som hjemme. Så sterk er altså tilværelsen av Branns supporterkultur. 

– Det er det man får igjen, at man har støtte fra hele byen. 

Vi diskuterer hvordan Brann som varemerke har løftet klubben. Det trekkes umiddelbart en parallell til de store europeiske fotballklubbene og hvordan deres kommersialisering av kvinnelag har gitt grobunn for store og attraktive kamper i kvinnefotballen. 

– At store klubber på herresiden får damelag, som Brann har gjort nå, det tror jeg er kjempeviktig for Toppserien som liga, konstanter hun. 

Fotballrevolusjonen i Europa har nådd Bergen, og både spillere og fans merker den entusiastiske vinden som blåser gjennom kontinentet. 

 

Økonomisk satsning gir ungdommen håp

Det er ikke alltid et studentmagasin kan omtale kommersialisering og kapitalistisk makt som positivt for ungdommen. Undertegnede har vondt for å taste ordene, men det er vanskelig å ikke juble over resultatene.

Som ung jente har det i mange år vært urealistisk å drømme om å skli på knærne etter en avgjørende scoring i Champions League-finalen, drible seg gjennom Real Madrid-forsvaret, eller vinne Gullballen og bli kronet som verdens beste fotballspiller. Eksportvarene Caroline Graham Hansen (Barcelona) og Ada Hegerberg (Lyon) har gjort nettopp dette, og unge jenter kan sovne til drømmer om gull. 

– Mine forbilder var jo herrespillere, og ikke damespillere, reflekterer Østenstad.

Gullkandidaten Brann har gjennom sitt varemerke og sine økonomiske midler gjort kvinnefotballen enda synligere for den yngre generasjon. Spillerne på Brann er stolte av å kunne være forbilder, og være til inspirasjon for et større fotballnorge.

– Det er veldig kjekt å kunne bane vei for yngre jenter som bor i Bergen, som har hatt en drøm om å spille for Brann, forteller hun ivrig. 

Champions League på Stadion

Om du har en eksepsjonelt god fot, ligger Stemmemyren bare et par langpasninger unna Brann Stadion. Det tradisjonsrike stadionanlegget har stått som et monument i Bergen siden 1919, og er hjemmebanen til Sportsklubben Brann. Her har supportere jublet for både seriegull og cupgull, men også grått for nedrykk. Snart er det forhåpentligvis kvinnenes tur til å spille på det tradisjonsrike gresset. 

– Jeg vil se for meg at i nær fremtid blir de store toppoppgjørene spilt på Brann Stadion, spår Østenstad. 

Mens herrelaget tømmer strømpene for granulat fra de ulike kunstgressbanene i OBOS-ligaen, skal kvinnene nynne til Champions League-hymnen med grønt naturgress under knottene. 

– Hvis vi får Champions League-kvaliken på hjemmebane, så spilles den nok på Stadion, forteller hun. 

Heldigvis trenger ikke Bergen vente til høsten for å se kvinnene innta Brann Stadion. Allerede 5. juni tar de imot Vålerenga i det som blir en toppkamp, og det er ventet publikumsrekord i Toppserien.

Da er det bare å dra frem Brann-skjerfet, pusse sangstemmen og pugge teksten til Nystemten.

 

LES OGSÅ: Et behov for å skape

KULTURSTOFF
Brann har endelig et lag i Toppserien!

Branns ressurser gir grobunn for ny optimisme rundt norsk kvinnefotball. Den europeiske suksessmodellen har nådd Bergen.

Den globale fotballrevolusjonen har nådd Bergen. 

I forkant av årets sesong i Toppserien kjøpte Sportsklubben Brann opp kvinnelaget til Idrettslaget Sandviken. Denne fusjonen inn i Brann-systemet har betydelig verdi for kvinnene i Toppserien, men også for Bergen by. For hele fotballnorge, egentlig. 

 

En europeisk fotballrevolusjon

Oppkjøpet av Sandviken er bare ett av flere store oppkjøp i europeisk kvinnefotball de siste årene. Både Rosenborg og den italienske storklubben Juventus kjøpte rettighetene til mindre klubber. For italienerne endte det med seriegull to år på rad. Disse overtagelsene eksemplifiserer hvordan økonomisk og kommersialisert satsning gir god avkastning. 

Den store satsingen på kvinnefotball i Europa er med på å løfte kvinnefotballen ut av herrenes skygge. Mange eksperter omtaler det som en revolusjon. 

Revolusjon tilsier en stor omveltning, og selv om den er gradvis, er den i høyeste grad synlig.  Flere storklubber har nå en enorm, både kulturell og økonomisk, satsning på profesjonaliserte kvinnelag, og omstendighetene rundt kvinnefotball har endret seg betraktelig. 

Eksempelvis fikk kvinnene endelig sin egen Gullballen-utdeling i 2018, en prestisjefylt pris som kårer verdens beste spiller. Den gangen var det vår egen Ada Hegerberg som stakk av med prisen. 

Barcelona, antageligvis verdens beste kvinnelag, begynte ikke den kommersielle storsatsingen før i 2015. Klubben så at det stod en stor grønn flekk med ubenyttet potensiale i kvinnefotballen. Den kommersielle satsingen i klubben har gjort laget til verdens beste. I år er de i Champions League-finalen, og kjemper om klubbfotballens største trofé. Og hjemmebanen Camp Nou fylles til randen med 91 000 ivrige supportere på de største kampene. 

Bergens gullhåp

Selv om det ikke er plass til mange titalls tusen på hjemmebanen Stemmemyren, har Brann skutt gullfuglen med sin overtakelse av Sandviken. Laget hadde foregående sesong vunnet serien, og gikk på et knepent tap i cupfinalen. På gullaget var flere store profiler. Nå spiller de altså i Brann. 

En av spillerne som har gått fra å spille i hvitt til rødt, er Marthine Østenstad. Etter dagens trening møter vi Østenstad i kantinen på hjemmebanen Stemmemyren. Nydusjet og smilende – hennes lag vant på trening – hilser hun høflig. Hun opplever fusjonen som positiv. 

– Sandviken hadde et bra apparat fra før, og nå med omleggingen til Brann har vi fått enda bedre ressurser enn vi hadde i fjor, sier hun. 

Samtidig merker hun at to organisasjoner skal slås sammen, og et eksempel på dette er at laget fortsatt spiller på Sandvikens Stemmemyren. Om noen trodde Stemmemyren skulle holde en stram offsidelinje og hindre Branns supporterklubb, Bataljonen, fra å heie, skyter de utenfor mål. 

– Det begynner virkelig å blomstre på Stemmemyren nå, forteller Østenstad energisk. 

Bataljonen har satt av 20.000 kroner i sitt årsbudsjett som går direkte til supporterdrift og tilrettelegging for god stemning og engasjement rundt Branns kvinnelag. Det har vært en monumental mobilisering, og Østenstad forteller at til og med bortekamper i Oslo føles som hjemme. Så sterk er altså tilværelsen av Branns supporterkultur. 

– Det er det man får igjen, at man har støtte fra hele byen. 

Vi diskuterer hvordan Brann som varemerke har løftet klubben. Det trekkes umiddelbart en parallell til de store europeiske fotballklubbene og hvordan deres kommersialisering av kvinnelag har gitt grobunn for store og attraktive kamper i kvinnefotballen. 

– At store klubber på herresiden får damelag, som Brann har gjort nå, det tror jeg er kjempeviktig for Toppserien som liga, konstanter hun. 

Fotballrevolusjonen i Europa har nådd Bergen, og både spillere og fans merker den entusiastiske vinden som blåser gjennom kontinentet. 

 

Økonomisk satsning gir ungdommen håp

Det er ikke alltid et studentmagasin kan omtale kommersialisering og kapitalistisk makt som positivt for ungdommen. Undertegnede har vondt for å taste ordene, men det er vanskelig å ikke juble over resultatene.

Som ung jente har det i mange år vært urealistisk å drømme om å skli på knærne etter en avgjørende scoring i Champions League-finalen, drible seg gjennom Real Madrid-forsvaret, eller vinne Gullballen og bli kronet som verdens beste fotballspiller. Eksportvarene Caroline Graham Hansen (Barcelona) og Ada Hegerberg (Lyon) har gjort nettopp dette, og unge jenter kan sovne til drømmer om gull. 

– Mine forbilder var jo herrespillere, og ikke damespillere, reflekterer Østenstad.

Gullkandidaten Brann har gjennom sitt varemerke og sine økonomiske midler gjort kvinnefotballen enda synligere for den yngre generasjon. Spillerne på Brann er stolte av å kunne være forbilder, og være til inspirasjon for et større fotballnorge.

– Det er veldig kjekt å kunne bane vei for yngre jenter som bor i Bergen, som har hatt en drøm om å spille for Brann, forteller hun ivrig. 

Champions League på Stadion

Om du har en eksepsjonelt god fot, ligger Stemmemyren bare et par langpasninger unna Brann Stadion. Det tradisjonsrike stadionanlegget har stått som et monument i Bergen siden 1919, og er hjemmebanen til Sportsklubben Brann. Her har supportere jublet for både seriegull og cupgull, men også grått for nedrykk. Snart er det forhåpentligvis kvinnenes tur til å spille på det tradisjonsrike gresset. 

– Jeg vil se for meg at i nær fremtid blir de store toppoppgjørene spilt på Brann Stadion, spår Østenstad. 

Mens herrelaget tømmer strømpene for granulat fra de ulike kunstgressbanene i OBOS-ligaen, skal kvinnene nynne til Champions League-hymnen med grønt naturgress under knottene. 

– Hvis vi får Champions League-kvaliken på hjemmebane, så spilles den nok på Stadion, forteller hun. 

Heldigvis trenger ikke Bergen vente til høsten for å se kvinnene innta Brann Stadion. Allerede 5. juni tar de imot Vålerenga i det som blir en toppkamp, og det er ventet publikumsrekord i Toppserien.

Da er det bare å dra frem Brann-skjerfet, pusse sangstemmen og pugge teksten til Nystemten.

 

LES OGSÅ: Et behov for å skape

Neste artikkel
Individet mot samfunnet