Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
29.05.2022
KOMMENTARSTOFF
Homosaprimitivus

Mennesker starter krig, dreper og utøver vold mot hverandre. Hva er det egentlig som styrer handlingene våre? Har biologiske drifter mer å si enn vi tror?

Ikke så sivilisert som vi tror

Mange har forsøkt å forstå koblingen mellom mennesket og vold, og det finnes flere teorier om dette. Filiosofen Thomas Hobbes pekte på mennesket som voldelig av natur, men sivilisert av samfunnet. Jean-Jacques Rousseau, derimot, så på mennesket som fredelig av natur, men ødelagt av samfunnet. Felles for teoriene er at de begge tar utgangspunkt i at det er samfunn, kultur og normer som påvirker menneskets adferd.

 Vold har likevel alltid vært en del av menneskets natur. Richard Wrangham er professor i biologisk antropologi ved Harvard Universitet. Han har spesialisert seg på evolusjonen av vold, sex, matlaging, kultur og andre aspekter ved aper og mennesker. Studiene hans viser flere likheter mellom mennesker og dyr. Disse studiene kan hjelpe oss å forklare menneskets adferd. 

 

Hva er aggresjon?

Man tenker ofte på vold som én og samme ting. Men, det er forskjell på aggresjon som skjer på en bar en sen lørdagskveld og krig. Aggresjon kan deles i proaktiv aggresjon, planlagt vold med et mål, og reaktiv aggresjon, en respons på en fare eller provokasjon. Her er sinne  alltid en faktor. Dette er et viktig perspektiv for å forstå koblingen mellom dyr og mennesker.

 Lenge trodde man at det kun var mennesker som utøvde vold mot sine egne. Men, slik vold ser man også hos flere andre arter. 50% av død blant ulver skyldes vold mellom flokker. Det er også like mange sjimpanser og mennesker som dør i proaktiv vold. Dette kan bety at proaktiv vold hos mennesker er drevet av de samme mekanismene som hos dyr. Det tyder på at vår adferd er drevet av evolusjon, biologi og indre drifter, ikke bare samfunnet vi lever i.

 

Vold og kjønn

Flere studier på tvers av kulturer og land viser at gutter er mer fysisk aggressive enn jenter. Dette skillet starter ved to til tre års alderen, og øker deretter. Menn starter også flere fysiske slagsmål, begår flere voldelige forbrytelser, og flere menn dør på grunn av voldshandlinger. Er det samfunnet som gjør menn mer voldelige enn kvinner, eller er mannens natur mer voldelig?

 Det føles litt gammeldags å argumenterte for at kvinner og menn har forskjellige egenskaper basert på biologi. Som student på HF bruker jeg mesteparten av tiden min på å forstå hvordan kultur, normer og sosialisering påvirker hvordan mennesker oppfører seg. Så å skulle forklare dette med biologiske drifter virker fjernt. Jeg er heller ikke alene her. Det finnes flere studier som viser at sosiale faktorer påvirker hvor voldelige vi er.

Men, kvinner er allikevel ikke i nærheten så voldelige som menn. Dette gjelder ikke bare for mennesker. Wranghams studier viser at hos sjimpanser, blant annet, ser man også de samme mønstrene. Dette kan altså tyde på at mennesker har arvet adferdsmønster fra våre evolusjonære forfedre og at utviklingsmekanismer, og ikke bare samfunnet vi lever, i påvirker dette. 

Vold er altså ikke kun noe vi lærer, men noe som også styrkes av biologiske drifter og evolusjon. Vold har også vært viktig for overlevelse hos mennesket og dermed har voldelige individer hatt større sannsynlighet for å overleve. I vikingtiden kan vi vel enes om at det ikke nødvendigvis var pasifistene som overlevde. Så, i teorien stammer vi alle fra voldelige menn. 

 

Et samfunn uten menn

At menn er mer voldelige enn kvinner kan også være en forklaring på hvorfor vi fortsatt lever i patriarkiske samfunn – fordi menn er mer voldelige får de også større makt. Individer som har makt får mulighet til å forme samfunnet i deres favør. Dermed har vi fått strukturer og normer som gagner menn. Det finnes altså en sterk evolusjonsteori som peker på at mannen alltid vil tjene på å utøve vold og ha makt. 

I en podcast gjør Wrangham et tankeeksperiment. Hadde verden vært bedre uten menn? Han peker på at menn = vold. Den mannlige verten på podcasten er skeptisk. Tilfører ikke menn noe godt i verden? Jo, det kan hende, men de tilfører også mye vold. Wrangham peker også på at kvinner har samme potensial til å utrette det samme som menn, hvis de bare fikk muligheten. En verden uten menn kunne gitt en verden uten vold, mener Wrangham.

Dette virker kanskje som en litt lettvint forklaring på hvorfor våre samfunn er som de er. Det er også flere eksempler som taler mot dette. Vi har kvinnelige ledere og vi har menn som arbeider for likestilling. Vi har altså ikke stagnert helt i vår evolusjon og vi beveger oss, forhåpentligvis, i riktig retning. 

 Svaret ligger nok ikke i å kvitte oss med menn. Allikevel er det et spennende perspektiv på hvorfor vi mennesker, i våre siviliserte og moderne samfunn, fortsetter å leve patriarkisk og utøve vold mot hverandre. Det viser også at vi ikke er så forskjellige fra våre slektninger i dyreriket og på mange måter ikke så unike som vi liker å tro. 

LES OGSÅ: Snøhvit og overgriperen

KOMMENTARSTOFF
Homosaprimitivus

Mennesker starter krig, dreper og utøver vold mot hverandre. Hva er det egentlig som styrer handlingene våre? Har biologiske drifter mer å si enn vi tror?

Ikke så sivilisert som vi tror

Mange har forsøkt å forstå koblingen mellom mennesket og vold, og det finnes flere teorier om dette. Filiosofen Thomas Hobbes pekte på mennesket som voldelig av natur, men sivilisert av samfunnet. Jean-Jacques Rousseau, derimot, så på mennesket som fredelig av natur, men ødelagt av samfunnet. Felles for teoriene er at de begge tar utgangspunkt i at det er samfunn, kultur og normer som påvirker menneskets adferd.

 Vold har likevel alltid vært en del av menneskets natur. Richard Wrangham er professor i biologisk antropologi ved Harvard Universitet. Han har spesialisert seg på evolusjonen av vold, sex, matlaging, kultur og andre aspekter ved aper og mennesker. Studiene hans viser flere likheter mellom mennesker og dyr. Disse studiene kan hjelpe oss å forklare menneskets adferd. 

 

Hva er aggresjon?

Man tenker ofte på vold som én og samme ting. Men, det er forskjell på aggresjon som skjer på en bar en sen lørdagskveld og krig. Aggresjon kan deles i proaktiv aggresjon, planlagt vold med et mål, og reaktiv aggresjon, en respons på en fare eller provokasjon. Her er sinne  alltid en faktor. Dette er et viktig perspektiv for å forstå koblingen mellom dyr og mennesker.

 Lenge trodde man at det kun var mennesker som utøvde vold mot sine egne. Men, slik vold ser man også hos flere andre arter. 50% av død blant ulver skyldes vold mellom flokker. Det er også like mange sjimpanser og mennesker som dør i proaktiv vold. Dette kan bety at proaktiv vold hos mennesker er drevet av de samme mekanismene som hos dyr. Det tyder på at vår adferd er drevet av evolusjon, biologi og indre drifter, ikke bare samfunnet vi lever i.

 

Vold og kjønn

Flere studier på tvers av kulturer og land viser at gutter er mer fysisk aggressive enn jenter. Dette skillet starter ved to til tre års alderen, og øker deretter. Menn starter også flere fysiske slagsmål, begår flere voldelige forbrytelser, og flere menn dør på grunn av voldshandlinger. Er det samfunnet som gjør menn mer voldelige enn kvinner, eller er mannens natur mer voldelig?

 Det føles litt gammeldags å argumenterte for at kvinner og menn har forskjellige egenskaper basert på biologi. Som student på HF bruker jeg mesteparten av tiden min på å forstå hvordan kultur, normer og sosialisering påvirker hvordan mennesker oppfører seg. Så å skulle forklare dette med biologiske drifter virker fjernt. Jeg er heller ikke alene her. Det finnes flere studier som viser at sosiale faktorer påvirker hvor voldelige vi er.

Men, kvinner er allikevel ikke i nærheten så voldelige som menn. Dette gjelder ikke bare for mennesker. Wranghams studier viser at hos sjimpanser, blant annet, ser man også de samme mønstrene. Dette kan altså tyde på at mennesker har arvet adferdsmønster fra våre evolusjonære forfedre og at utviklingsmekanismer, og ikke bare samfunnet vi lever, i påvirker dette. 

Vold er altså ikke kun noe vi lærer, men noe som også styrkes av biologiske drifter og evolusjon. Vold har også vært viktig for overlevelse hos mennesket og dermed har voldelige individer hatt større sannsynlighet for å overleve. I vikingtiden kan vi vel enes om at det ikke nødvendigvis var pasifistene som overlevde. Så, i teorien stammer vi alle fra voldelige menn. 

 

Et samfunn uten menn

At menn er mer voldelige enn kvinner kan også være en forklaring på hvorfor vi fortsatt lever i patriarkiske samfunn – fordi menn er mer voldelige får de også større makt. Individer som har makt får mulighet til å forme samfunnet i deres favør. Dermed har vi fått strukturer og normer som gagner menn. Det finnes altså en sterk evolusjonsteori som peker på at mannen alltid vil tjene på å utøve vold og ha makt. 

I en podcast gjør Wrangham et tankeeksperiment. Hadde verden vært bedre uten menn? Han peker på at menn = vold. Den mannlige verten på podcasten er skeptisk. Tilfører ikke menn noe godt i verden? Jo, det kan hende, men de tilfører også mye vold. Wrangham peker også på at kvinner har samme potensial til å utrette det samme som menn, hvis de bare fikk muligheten. En verden uten menn kunne gitt en verden uten vold, mener Wrangham.

Dette virker kanskje som en litt lettvint forklaring på hvorfor våre samfunn er som de er. Det er også flere eksempler som taler mot dette. Vi har kvinnelige ledere og vi har menn som arbeider for likestilling. Vi har altså ikke stagnert helt i vår evolusjon og vi beveger oss, forhåpentligvis, i riktig retning. 

 Svaret ligger nok ikke i å kvitte oss med menn. Allikevel er det et spennende perspektiv på hvorfor vi mennesker, i våre siviliserte og moderne samfunn, fortsetter å leve patriarkisk og utøve vold mot hverandre. Det viser også at vi ikke er så forskjellige fra våre slektninger i dyreriket og på mange måter ikke så unike som vi liker å tro. 

LES OGSÅ: Snøhvit og overgriperen

Neste artikkel
Fra penger til makt