Aleksander Schau er TV- og radiopersonlighet, og har i mange år jobbet for store mediehus som NRK og TV2. Han er en kjent profil i medienorge, og kan smykke seg med titler som redaktør i Fotball.TV, radiovert, forfatter og fotballekspert. For dem som har fulgt han en stund er han kjent for å ha sterke meninger og ta tydelige standpunkt. I hans egne ord: «Noen verdier må man ha her i verden».
Verdifulle stemmer
Å bruke stemmen sin i offentligheten er noe han har lang erfaring med.
I 2017 tok Schau opp kampen mot seksuell trakassering i medienorge. Gjennom 24 tweets refset han ukulturen som i mange år fikk gro fritt, blant annet hos hans egen arbeidsgiver TV2. Dette fikk store ringvirkninger i medienorge, og påvirket landskapet betraktelig.
Det kan virke som om sterke meninger og en uredd stemme ligger i ryggmargen hos noen, men dette er Schau uenig i. Alle har en stemme, og alle stemmer har verdi.
For han er det særlig en episode som fortsatt står friskt i minne, som fungerer som et eksempel på stemmens makt.
Da Schau gjorde en mediejobb tidlig i tjueårene, merket han fort at det å si ifra når noe er urettferdig er det riktige å gjøre.
Han forteller om to forskjellige TV-program som skulle lages, og de var på sekundet like lange. Mens Schau var programleder for det ene, var det en kvinnelig kollega som ledet det andre. Selv om de gjorde samme arbeid, var Schaus lønnsslipp 2000 kroner feitere ved slutten av måneden.
—Og da husker jeg at jeg tenkte «hva er dette her for noe jævla drit». Så da gikk jeg inn til sjefen og sa ifra, minnes han.
Å komme inn i arbeidslivet og bli introdusert for slike ujevnheter var en øyeåpner. At han brukte stemmen sin og sa ifra, gjorde at lønnen til hans kvinnelige kollega ble justert opp og likestilt med hans egen.
Han mener at disse valgene ikke burde være vanskelige å ta.
—Hvis du visste, og kunne gjøre noe med det, hvorfor gjorde du det ikke da, spør Schau retorisk.
Dette er et spørsmål han helst vil slippe å få i fremtiden.
—Den offsiden har jeg ikke lyst til å sette meg i.
Schau oppfordrer alle til å bruke stemmen sin imot urett.
Han påpeker også at han er lite fornøyd med de som kritiserer dem som tør stå opp mot urettferdighet. Altså de som ikke står opp mot urett, men som i bakkant klager på at varslere sa ifra på «feil måte».
—Det er mange mennesker som kan oppsummeres av hvordan de i bakkant har opptrådt i disse metoo-greiene, og også i bakkant av [det kommende] VM i fotball, mener han.
I denne sammenheng minnes han ofte visdomsordene fra faren til samfunnsdebattant og tidligere kollega, Egon Holstad.
—Hvis man til enhver tid tar de svakestes parti, ender man alltid opp på riktig side av historien, siterer han.
Dette er ord Schau kan lene seg på, og kanskje er det nettopp denne holdningen som gjør det lett for han å boikotte turneringen i Qatar.
Et mesterskap på en seng av døde slaver
I februar informerte han NRK om at han ikke kommer til å bidra i dekningen av mesterskapet.
Du skal ikke se på i det hele tatt?
—Ikke et eneste sekund, faktisk, svarer han bastant.
Videre beskriver han turneringen som et mesterskap i menneskerettighetsbrudd som spilles på en seng av døde slaver. The Guardian meldte i fjor om at 6500 fremmedarbeidere har omkommet. Trolig er tallet mye høyere. Likevel melder FIFA-president Gianni Infantino om bare tre dødsfall knyttet til mesterskapet.
Turneringen skal som kjent spilles i Qatar. Ifølge Amnesty gjorde ikke Fifa, det internasjonale fotballforbundet, de nødvendige aktsomhetsvurderingene da landet i Midtøsten ble tildelt mesterskapet i 2010. Med andre ord: FIFA sjekket ikke om landet var i stand til å gjennomføre mesterskapet på riktig grunnlag.
Enda tydeligere: De menneskerettslige konsekvensene ble ikke vurdert.
I det hele tatt.
For Schau må fotballinteressen derfor vike av moralske hensyn.
—Det å dekke fotballen i Qatar er verdiløst for meg, fordi mesterskapet er tufta på drap av uskyldige mennesker.
Er det bedre å ikke dekke kampene, men dekke Qatar og omstendighetene rundt? Å ikke vie kampene noen oppmerksomhet?
—Hundre prosent. Hvis jeg skulle sitte der og snakke om «åh, det er så fine gressmatter, og stadioner, og åh, for et mål», da er jeg jo bare en nikkedukke for Infantino og Fifasjefene, sier han.
Samtidig er det kommet frem i lyset av flere rapporter at qatarske ambassadører hadde betalt afrikanske land for å stemme på Qatar som vertsnasjon. Det at makteliten deler kantine og spiser av samme tallerken, har Schau lite til overs for, naturligvis.
—Maktstrukturer er networking for folk med makt, stamper han.
Det er derfor individets stemme er så verdifull. Å kunne velge sider, reflektere over større omstendigheter og bruke sitt indre kompass for å navigere gjennom maktens terreng, er utrolig viktig.
—Hvis man ikke bruker stemmen sin, kan man egentlig ikke klage, filosoferer han.
Hva koster det deg personlig å ta et slikt standpunkt?
—Det får vi se, da. I et litt historisk perspektiv så koster det deg alltid noe, reflekterer han, før han fortsetter:
—Som jeg har sagt tusen ganger før, noen jævla verdier må man ha her i verden. Så kan man si, hvor setter man streken i sanden. Vel, den går i hvert fall milevis før vi kommer til slaveri.
Schaus budskap er tydelig. Han mener det er verdiløst å ikke stå opp mot denne typen systematisk grusomhet. Å bruke stemmen sin til å stå opp mot urett er en grunnleggende del av det å være samfunnsdeltaker, og menneske.
Årets julegave
Det er åpenbart vanskelig som fotballfan å unngå kanskje verdens største idrettsarrangement, som attpåtil bare spilles hvert fjerde år. Fristelsen er stor, med forlokkende feiringer skliende på knærne, praktfulle stadioner og spennende sluttspill. Likevel er det viktig å reflektere rundt hva disse fantastiske elementene av sporten er bygget på.
Fotball-VM skal spilles i november til desember, og mange fotballinteresserte studenter er nok bekymret for hvordan balansen mellom eksamenslesing og fotballtitting skal fungere.
Til de det måtte gjelde har Schau en tydelig beskjed.
—Jeg håper alle fotballinteresserte studenter benytter anledningen, den lille måneden, til å bare fokusere på eksamen, sier han.
Selv skal han se på julefilmer. Og apropos julefilmer, han har også et tips til årets julegave.
—Studenter kan studere til eksamen og drite i fotball-VM, og gi prisen av en øl til de etterlatte i Nepal. Det kan være årets julegave, konkluderer han.
LES OGSÅ: Dette er ikke deres krig