Samfunn Kultur Debatt Bergensguide Om oss
08.06.2022
MUSIKKSTOFF
En vennskapsfestival

Seks islandske band inntar scenen på Østre i helgen. Vi har pratet med folkene bak Noris Superclub.

Sommeren er endelig tilbake. Det kan man se på bystranden på Møhlenpris, som har like mange solsultne mennesker som det er sandkorn på stranden og i uheldige badebukser. Etter to år med flyforbud og stengte landegrenser har mange lagt grandiose utlandsplaner for sommeren. 

Det er da bekymringsverdig når nyhetsbildet stadig preges av saker, om kilometer lange køer på Schiphol, bare for å komme seg til innsjekking, og passkrisen som rammer mange nordmenn. Drømmen om å oppleve nye kulturer, inntrykk og opplevelser kan virke fjern for noen. 

Heldigvis kan man finne en mulig redning her i Bergen by. Festivalsommeren begynner med et smell, og Noris Superclub byr på muligheten til å oppleve nye kulturer og sanseinntrykk. Denne festivalen er et samarbeidsprosjekt mellom artister fra Bergen og Island, målet er å skape brobygging mellom kulturmiljøene. Vi tok en prat med menneskene bak festivalen: Mari Singstad og Leon Torskangerpoll fra shoegazebandet Fucales, i tillegg til Inga Almklov.

 

Skape noe sammen 

Hvordan startet denne festivalen?

—Det hele begynte med Fucales-tur til Island i 2019, hvor vi ble introdusert for hyggelige folk, og en veldig god filosofi: «DIT», som det heter. Som «Do it yourself», bare i flertall. «Do it togeether», forklarer Torskangerpoll. 

Filosofien er en sentral tanke bak denne festivalen – ønsket om å skape noe kreativt sammen. 

—Vi skulle skape noe sammen. Og ikke minst, en del av «DIT»kulturen er å prøve å bryte ned veggen mellom kunstnerne og publikum, slå det sammen. Vi gjorde dette i fjor, men da var det koronarestriksjoner, så det var litt vanskelig, men vi klarte det. Da folk lage sin egen kunst og henge den opp på veggene. Forklarer Torskangerpoll 

Så det er en interaktiv festival? Publikum kan være med å skape?

—Jeg tror det er noe som må utvikle seg over tid, hvordan man kan ordentlig integrere publikum, skyter Singstad kjapt inn. 

Fra venstre, Inga Almklov, Leon Torskangerpoll og Mari Singstad. Foto: Mats Vederhus

Søsterbyene Bergen og Reykjavík 

Hvorfor tenker dere at Bergen er et bra sted for festivaler som dette?

—Jeg liker å tenke at Bergen er akkurat passe kompakt: musikkmiljøene er litt med hverandre uansett. I Oslo, derimot, er ting er så spredt. Mens her glir ting over i hverandre, folk lager musikk sammen, svarer Torskangerpoll, før han forklarer likhetstrekkene mellom kunstnermiljøene i Reykjavík og Bergen.

—Islendingene i kunstnerkollektivet Post-Dreifing er også en kompakt gjeng, med mange ulike sjangeruttrykk. Mye eksperimentelt, men også en del søte pop-greier. 

—De samarbeider på tvers av hvor langt man har kommet i utdannelsen sin. Det er mange som studerer komposisjon, men de kan også gjerne samarbeide med femtenåringene som nettopp har begynt å spille gitar, og lage et band. På den måten blir publikum og artist ikke så skilt fra hverandre, forklarer Singstad videre. 

Ifølge Torskangerpoll så er kulturtilbudet i Island sentralisert i Reykjavík. 

—Det er jo ikke så mange konserter ute i distriktene, eller i Bergens omegnskommuner. Det er litt samme greien i Reykjavík, det er der konsertene skjer, selv om folk bor litt utenfor byen.

Gróa

Brobygging 

Hvorfor skal folk gå på denne festivalen?

Singstad svarer på dette med å fremme islendingenes unike kunstneriske uttrykk.

—For min del, så er det fordi musikken de lager på Island er veldig unik. Det er annerledes enn Bergenslyden. Av og til er de mer eksperimentelle enn oss.

Almklov foklarer at mye av tanken bak festivalen er å skape relasjoner mellom kunstnermiljøene i Bergen og Island. Denne festivalen skal bygge en bro over Norskehavet.

—Dette er først og fremst en vennskapsfestival! De kommer til Bergen for første gang, og så er de veldig hyggelige folk.. De kommer for å henge med oss på festival, og det gjør vi og. Man har muligheten å bli kjent med noen islendinger.

 

Festivalhelg på Østre 

Noris Superclub blir avholdt på Østre 10. og 11. Juni. Dette har gjengen bak festivalen gledet seg til lenge, ifølge Torskangerpoll. 

—Den opprinnelige tanken var å ha den første Noris Superklubb på Østre, men da var det koronastengt. Vi er glade vi endelig fikk det til. Østre er veldig bra anlagt med to etasjer, så man får avbrekk, som man ofte trenger på festivaler.

sideproject

Helgens anbefalinger

Er det noen artister dere har lyst å trekke fram som skal spille? 

—Jeg synes Sideproject er utrolig fete! De lager eksplosiv og kaotisk elektronisk musikk, så jeg er veldig gira på å se hvordan de gjør detlive, sier Almklov

Torskangerpoll trekker først fram det norske bandet Vepsestikk som nettopp vant Eggstockfestivalen, før han så anbefaler et islandsk band. 

Det må være Final Boss Type Zero. I desember spilte de med Kero Kero Bonito og Arca i New York, faktisk. Så vi måtte bare ta de nå før de forsvant fra oss. Så det tror jeg blir sykt. Det er en slags merge av hyper-pop og flere andre sjangere.

Singstad avslutter anbefalingsrekken med enda et islandsk band. 

—Jeg er spent på Gróa år jeg møtte de hadde de allerede holdt på i noen år, og de er litt yngre enn meg. De begynte som veldig unge og har kjørt på. De skal på turné i sommer, så jeg er spent på å se hvor gode de har blitt.

Hvis ferieplanene dine har blitt lagt i grus, fordi du glemte å oppdatere passet som gikk ut for to år siden, så finner denne festivalen sted på Østre 10. Og 11. Juni. Solen holder seg dessverre ikke så lenge, vi bor selvfølgelig i Bergen. 

Final Boss Type Zero

 

Sjekk ut musikken til Gróa og Sideproject


MUSIKKSTOFF
En vennskapsfestival

Seks islandske band inntar scenen på Østre i helgen. Vi har pratet med folkene bak Noris Superclub.

Sommeren er endelig tilbake. Det kan man se på bystranden på Møhlenpris, som har like mange solsultne mennesker som det er sandkorn på stranden og i uheldige badebukser. Etter to år med flyforbud og stengte landegrenser har mange lagt grandiose utlandsplaner for sommeren. 

Det er da bekymringsverdig når nyhetsbildet stadig preges av saker, om kilometer lange køer på Schiphol, bare for å komme seg til innsjekking, og passkrisen som rammer mange nordmenn. Drømmen om å oppleve nye kulturer, inntrykk og opplevelser kan virke fjern for noen. 

Heldigvis kan man finne en mulig redning her i Bergen by. Festivalsommeren begynner med et smell, og Noris Superclub byr på muligheten til å oppleve nye kulturer og sanseinntrykk. Denne festivalen er et samarbeidsprosjekt mellom artister fra Bergen og Island, målet er å skape brobygging mellom kulturmiljøene. Vi tok en prat med menneskene bak festivalen: Mari Singstad og Leon Torskangerpoll fra shoegazebandet Fucales, i tillegg til Inga Almklov.

 

Skape noe sammen 

Hvordan startet denne festivalen?

—Det hele begynte med Fucales-tur til Island i 2019, hvor vi ble introdusert for hyggelige folk, og en veldig god filosofi: «DIT», som det heter. Som «Do it yourself», bare i flertall. «Do it togeether», forklarer Torskangerpoll. 

Filosofien er en sentral tanke bak denne festivalen – ønsket om å skape noe kreativt sammen. 

—Vi skulle skape noe sammen. Og ikke minst, en del av «DIT»kulturen er å prøve å bryte ned veggen mellom kunstnerne og publikum, slå det sammen. Vi gjorde dette i fjor, men da var det koronarestriksjoner, så det var litt vanskelig, men vi klarte det. Da folk lage sin egen kunst og henge den opp på veggene. Forklarer Torskangerpoll 

Så det er en interaktiv festival? Publikum kan være med å skape?

—Jeg tror det er noe som må utvikle seg over tid, hvordan man kan ordentlig integrere publikum, skyter Singstad kjapt inn. 

Fra venstre, Inga Almklov, Leon Torskangerpoll og Mari Singstad. Foto: Mats Vederhus

Søsterbyene Bergen og Reykjavík 

Hvorfor tenker dere at Bergen er et bra sted for festivaler som dette?

—Jeg liker å tenke at Bergen er akkurat passe kompakt: musikkmiljøene er litt med hverandre uansett. I Oslo, derimot, er ting er så spredt. Mens her glir ting over i hverandre, folk lager musikk sammen, svarer Torskangerpoll, før han forklarer likhetstrekkene mellom kunstnermiljøene i Reykjavík og Bergen.

—Islendingene i kunstnerkollektivet Post-Dreifing er også en kompakt gjeng, med mange ulike sjangeruttrykk. Mye eksperimentelt, men også en del søte pop-greier. 

—De samarbeider på tvers av hvor langt man har kommet i utdannelsen sin. Det er mange som studerer komposisjon, men de kan også gjerne samarbeide med femtenåringene som nettopp har begynt å spille gitar, og lage et band. På den måten blir publikum og artist ikke så skilt fra hverandre, forklarer Singstad videre. 

Ifølge Torskangerpoll så er kulturtilbudet i Island sentralisert i Reykjavík. 

—Det er jo ikke så mange konserter ute i distriktene, eller i Bergens omegnskommuner. Det er litt samme greien i Reykjavík, det er der konsertene skjer, selv om folk bor litt utenfor byen.

Gróa

Brobygging 

Hvorfor skal folk gå på denne festivalen?

Singstad svarer på dette med å fremme islendingenes unike kunstneriske uttrykk.

—For min del, så er det fordi musikken de lager på Island er veldig unik. Det er annerledes enn Bergenslyden. Av og til er de mer eksperimentelle enn oss.

Almklov foklarer at mye av tanken bak festivalen er å skape relasjoner mellom kunstnermiljøene i Bergen og Island. Denne festivalen skal bygge en bro over Norskehavet.

—Dette er først og fremst en vennskapsfestival! De kommer til Bergen for første gang, og så er de veldig hyggelige folk.. De kommer for å henge med oss på festival, og det gjør vi og. Man har muligheten å bli kjent med noen islendinger.

 

Festivalhelg på Østre 

Noris Superclub blir avholdt på Østre 10. og 11. Juni. Dette har gjengen bak festivalen gledet seg til lenge, ifølge Torskangerpoll. 

—Den opprinnelige tanken var å ha den første Noris Superklubb på Østre, men da var det koronastengt. Vi er glade vi endelig fikk det til. Østre er veldig bra anlagt med to etasjer, så man får avbrekk, som man ofte trenger på festivaler.

sideproject

Helgens anbefalinger

Er det noen artister dere har lyst å trekke fram som skal spille? 

—Jeg synes Sideproject er utrolig fete! De lager eksplosiv og kaotisk elektronisk musikk, så jeg er veldig gira på å se hvordan de gjør detlive, sier Almklov

Torskangerpoll trekker først fram det norske bandet Vepsestikk som nettopp vant Eggstockfestivalen, før han så anbefaler et islandsk band. 

Det må være Final Boss Type Zero. I desember spilte de med Kero Kero Bonito og Arca i New York, faktisk. Så vi måtte bare ta de nå før de forsvant fra oss. Så det tror jeg blir sykt. Det er en slags merge av hyper-pop og flere andre sjangere.

Singstad avslutter anbefalingsrekken med enda et islandsk band. 

—Jeg er spent på Gróa år jeg møtte de hadde de allerede holdt på i noen år, og de er litt yngre enn meg. De begynte som veldig unge og har kjørt på. De skal på turné i sommer, så jeg er spent på å se hvor gode de har blitt.

Hvis ferieplanene dine har blitt lagt i grus, fordi du glemte å oppdatere passet som gikk ut for to år siden, så finner denne festivalen sted på Østre 10. Og 11. Juni. Solen holder seg dessverre ikke så lenge, vi bor selvfølgelig i Bergen. 

Final Boss Type Zero

 

Sjekk ut musikken til Gróa og Sideproject


Neste artikkel
Nei, Helle-Valle; vi er en arbeidsplass