Været har tatt en snuoperasjon av de sjeldne. Der det bare noen dager i forveien var meldt styrtregn, er det nå strålende sol i Nygårdsparken denne siste helgen i august. Her har en gjeng frivillige jobbet på spreng for å få til en hundre prosent studentdrevet festival.

– Jeg var veldig i planleggingsmodus frem til torsdag, men nå koser jeg meg egentlig bare, sier festivalsjef Olav Bjelland Brekke.

Mens vi snakker kommer det en beskjed på sambandet han har rundt halsen. All planleggingen er tydeligvis ikke over ennå. Etter en rask samtale med andre enden fortsetter han:

– Det er så gøy å se folk kose seg. Da vi sto og så på at scenen ble rigget, tenkte jeg «hva har jeg gjort nå?», sier han og ler, før han

fortsetter: 

– Det å se at ting vi snakket om i november i fjor realiseres, og at det funker, det er veldig kult.

– Høydenfestivalen blir jo utelukkende drevet av studenter . Gjør det at det blir ekstra gøy å se ting falle på plass?

– Absolutt. Det har hele tiden vært viktig for oss at det skal gjøres skikkelig, selv om det drives på frivillig basis. Vi merker at de som er med tar det seriøst.

Brekke er særlig takknemlig for innsatsen de frivillige har lagt ned:

– Det har vært pissregn de to siste dagene. Denne gjengen, som har jobbet i så lang tid allerede, møter opp klokka 08:00 for å sette opp gjerder, uten at noen klager over noe som helst. Da tenker jeg at vi er inne på noe.

Han påpeker også at de har vært veldig heldige med hvem som har bidratt med organiseringen:

– Ingen av oss har mye erfaring med denne typen ting. Jeg har ingen erfaring med sceneproduksjon, liksom. Men der har jeg fått med meg en utrolig dyktig sceneansvarlig, Synnøve Reitan, som har vært helt uunnværlig. Jeg tror virkelig at de riktige folka har blitt med på laget, og at alle som har bidratt har kommet med avgjørende kunnskap, forteller Brekke.

Variert program

Det er tydelig at festivalen har hatt et stort fokus på å få til et variert program. Helgen rommer alt fra melankolsk indie fra Markus Matland, energisk punk fra Hudkreft, i tillegg til større navn som Musti, Ary og Kakkmaddafakka. Programmet for helgen er lagt opp slik at de største navnene kommer sent begge dagene, og mengden publikum er derfor varierende gjennom festivalen. Likevel er det god stemning på alle konsertene, og både artister og publikum bidrar til mange hyggelige timer med musikk.

Høydenfestivalen har som mål å kombinere musikk med annet kulturinnhold, og særlig er panelsamtaler en viktig del av programmet. Diskusjoner rundt håndtering av klimakrisen og samtale om skeivt rom i kulturlivet, er bare noen av de ikke-musikalske innslagene på festivalen. Også her er oppmøtet ganske varierende, men samtalene i seg selv er en god blanding kritiske kommentarer og humor som engasjerer.

Stort potensial

Studentene Eivind Frorud, Hedda Midtstraum, Gina-Agathe T. Tytingvåg og Karoline Widding er alle på Høydenfestivalen for første gang, og også de merker at de fleste dukker opp til de største navnene.

 – Det har kanskje virket litt halvfullt, sier Tytingvåg

 Selv om gjengen gjerne skulle sett at enda flere tok turen til Nygårdsparken denne helgen, er de tydelige på at de gleder seg til å følge festivalen fremover.

 – Den har et kjempepotensial. Herfra kan den nok vokse seg enda større, og få inn enda større navn. Bergen trenger absolutt en studentfestival, sier Widding.

Kontakt med publikum 

De to orkesterpregete bandene Tigerstate og Fieh, begge med over ti musikere på scenen, står frem som veldig passende bookinger til en studentfestival.  Det er helt tydelig hvor mye bandene koser seg med å spille med hverandre, noe som sprer gleden videre til publikum. Man kan nesten få følelsen av at man ser på et kollektiv med musikkinteresserte spille sammen i stua.

Denne kontakten med publikum er en fellesnevner for artistene som er booket inn til årets festival, der også soloartistene evner å interagere godt med tilskuerne. Den avslappede festivalstemningen med studenter sittende spredt i parken erstattes raskt av ivrig forventning når navn som Lokoy og Ary kommer på scenen. Artistene byr på henholdsvis limbo i publikum og lyrisk dans på scenen, og begge deler ser ut til å fenge voldsomt. Hudkreft trosset tekniske problemer og dundret gjennom et energisk sett, i følge dem selv den første konserten de har spilt uten å høre hverandre i det hele tatt. Det blir kanskje ikke mer punk enn det. Også når Musti går på scenen lørdag kveld blir det tydelig at hun har samtlige i publikum med seg gjennom hele konserten.

Underlig men stemningsfult avslutning 

Når det kanskje største navnet til Høydenfestivalen i år, Bergen-bandet Kakkmaddafakka, avslutter hele festivalen lørdag kveld, er det tydelig at det er dette folk har sett mest frem til. Samtlige festivaldeltakere vi prater med trekker det energiske popbandet frem som et soleklart høydepunkt. Og bandet leverer absolutt i form av feststemning; publikum hopper i takt og synger med, og det crowdsurfes gjennom hele konserten. Det eneste som legger en demper på stemningen er når bandets vokalist Axel Vindenes  leverer noen ganske lite politisk korrekte vitser, og senere gjør et tappert forsøk på å ro seg ut av situasjonen. Senere i konserten leveres det også noen ufine kommentarer mot Securitasvaktene, som forsøksvis plukker ut de mest utagerende i publikum. God stemning er det imidlertid nok av, og publikum er i ekstase når «Forever alone» spilles som siste sang. 

Festivalhelgen avsluttes der, og for mange i publikum står nok dette igjen som det ordentlige startskuddet for studiesemesteret. Høydenfestivalen har på kort tid blitt et nytt – og nødvendig – møtepunkt for både nye og gamle bergensere. Det blir spennende å følge fortsettelsen.

LES OGSÅ: En vennskapsfestival