Høsten begynner for alvor å dra seg til. Vi er i gang med nok et studiesemester. Storstipendet fra august blir sakte, men sikkert, brukt opp på pensumbøker, øl, kaffe og næringsfattige middager. Idet den værmessig begredelige sommeren uanstrengt går over i høst, snører kulden seg om halsen, og vi begynner så smått å tenke på å skru på varmeovnene.

Men før du i det hele tatt rekker å ta støpselet i stikkontakten, husker du oppslaget fra morgenens avisrunde: «Ny strømrekord – igjen!»

Joda. Vi liker spektakulære oppslag, og disse sakene leses latterlig godt. Men spesielt hyggelig lesning er det ikke.

Det er klart, strømkrisen går ut over alle. Bedrifter, idrettslag, familier – og studenter. Men når avisoppslag hevder at en enkelt dusj koster 70 kroner, har det gått for langt. 

I realiteten er kostnadene, for den gjengse forbruker, selvsagt langt lavere enn oppslagene skal ha det til. Med dagens strømstøtte, hvor staten dekker hele 90 prosent av det som overstiger 70 øre av spotprisens gjennomsnitt for måneden, vil husholdningers strømpriser aldri ligge i nærheten av disse nivåene. Oppslagene er rett og slett krisemaksimering. Ikke noe annet.

De gir ingen forståelse av hva de høye strømprisene faktisk innebærer for leserne selv. Tvert i mot, bildet som presenteres er falskt – den enkelte vil som regel ikke ende opp med å betale i nærheten av de nevnte strømprisrekordene, uansett (sett bort i fra de som bryter gjennom støttetaket på 5000 kilowattimer. Men det er jo isolert sett en nesten imponerende prestasjon).

Det som derimot skjer, er at studenter og andre befolkningsgrupper med svært stramt budsjett lar være å bruke strøm, i frykt for at strømregningen som til slutt dukker opp i postkassen skal være feitere enn lommeboken. En kald vinter uten oppvarmet bolig er beinhard å komme seg gjennom. 

Og det er nettopp derfor denne åpenbare krisemaksimeringen potensielt er skadelig. Vi vil jo ikke at folk skal fryse fordi de er redd for strømprisene, og det er nettopp derfor vi har strømstøtten (forresten, hva er oddsen for at «strømstøtte» blir årets nyord?). Men det er frysing en får når vi til en hver tid pepres med oppslag om hvor dyr strømmen er.

Ja, det er fint at vi får et reflektert forhold til vårt eget forbruk. Men det er viktig å huske på at det ikke er vi, studentene, husholdningene, som tar regningen for Europas sinnssyke strømkrise. Den tar staten seg av. Og det skal vi være glade og takknemlige for. 

Så, til deg som tror du kommer til å fryse utover høsten: Skru på den ovnen din. Ta deg en varm dusj. Det blir ikke så jævlig dyrt.

Stoff retter: I den originale versjonen som ble publisert på nett og i papir i utgave #56 19. september står det at «(…) den enkelte betaler jo ikke mer enn 70 øre per kilowattime (…)» Dette stemmer ikke. Det blir heller ikke presisert at statens strømstøtte gjelder for 90 prosent av prisen som overstiger 70 øre av spotprisens gjennomsnitt for måneden. Rettelsen ble gjort 20. september klokken 10:42.

LES OGSÅ: Studentenes avmakt.