TV-serie: 
«The Rehearsal» – Nathan Fielder
«Ååh hvorfor må jeg alltid overtenke sånn?» Jo, svaret finner du i den nye TV-serien til Nathan Fielder, kalt The Rehearsal. I dette ambisiøse prosjektet gir Fielder deltakerne muligheten til å øve på livsendrende samtaler eller beslutninger de vurderer å ta i sine virkelige liv. Deltakerne gjennomgår utallige, virkelighetsnære simuleringer for å bli best rustet til å naile de faktiske situasjonene. Fielder er en overtenker, og det er artig å se denne karakteristikken boltre seg med en stor produksjon i ryggen. Samtidig som deltakerne blir nødt til å ta et oppgjør med seg selv, viskes gradvis skillet mellom programlederen og individet Fielder bort. Det er når denne meta-selvgranskningen begynner at man enten synes serien taper seg, eller blir genial.
Nattøy: 
Buff
Vurderer du å begynne å sykle med hjelm? Da utfordrer jeg deg til å la fornuften tale enda mer med deg – sov med buff! Samtidig med at løvet nå farges gult er det mange som blir såre i halsen. Å sove med buff forebygger nettopp dette. Fenomenet er ikke iverksatt som et offisielt folkehelsetiltak ennå, og jeg tror stigma, så vel som kunnskapsmangel angående fordelene, er årsakene. Hva gjør man for eksempel om man skal sove sammen med en romantisk partner? Merker du i vedkommendes blikk at å dra buffen nedover hodet virker som en sensuell nødbrems, kan du alltids fortsette, strekke den ut over skuldrene og lekent trekke den nedover kroppen. Vips, så har du tredd gjennom en elskovens portal og din partner er inneforstått med at dette blir en uforglemmelig natt.
Bok: 
«Crossroads» – Jonathan Franzen
Et av målene til mange forfattere er å skape karakterer med en sammenhengende indre logikk, samtidig som man på troverdig vis utfordrer denne logikken med tydelige dilemmaer. I Crossroads har Jonathan Franzen klart å skape en familie bestående av fem slike karakterer. Attpåtil står familiemedlemmene i veien for hva de andre prøver å oppnå. Fortellingen finner sted i Chicago på 1970-tallet, og jeg-personen boka er skrevet ut ifra går på rundgang i familien. Franzen beskriver på skarpt vis lengsler man kan hjemsøkes av i ulike stadier av livet. I tillegg er det et skikkelig godt kapittel som forsøker å skildre hvordan det er å bli gal.
Følelse: 
Indre ro
Indre ro er følelsen du ønsker å starte høsten med. Å være lykkelig er å finne en søppelkasse å kaste papiret til Sandwich-isen i. Indre ro, derimot, er opplevelsen av at det stråler tilfredshet fra armhulene inn over brystkassen, mens det er havblikk i hodet. Undertegnede opplevde indre ro i juni, og det fristet til gjentakelse. Dessverre er det evige problemet med følelser at den spontane varianten smaker best, og hvordan får man tak i den? Jeg har en gjøremålsliste og forflytter oksygen gjennom neseborene når jeg blir stressa, men er likevel oftere sen enn jeg er zen. Vi må nok slå oss til ro med at den kommer på egen regi. I mellomtiden er det bare å stresse.
Artist: 
Navy Blue
Det er en rekke amerikanske undergrunnsrappere som går i sporene til preppemaskinen Earl Sweatshirt. Subsjangeren kjennetegnes ved introspektive raptekster uten refreng, smurt oppå fragmentariske sample-beats. Navy Blue er en av de mer fremtredende av disse artistene. Det som gjør at det er akkurat marineblå jeg vil anbefale, er at han også er en himla god produsent. Som frampek mot hva fremtiden kan bringe for Navy Blue, gir jeg tre sanganbefalinger. Til antipasti foreslår jeg hans første singel «Higher Self». Sangteksten smaker som et anerkjennende nikk i speilet, mens de romlige kvalitetene ved pianosampelet danner et eksistensielt bakteppe. I «The Mint» rapper han med nevnte Earl Sweatshirt – et modent verk av hovedrettkaliber. Til dessert ønsker jeg å fremme Navy Blues evner som produsent. På «Stay Sane» rapper Pink Siifu, mens den balsamerende beaten er produsert av Navy Blue.
LES OGSÅ: Se og hør, her og nå #56