Da vi inviterte oss selv til søndagsgudstjeneste med Salt, ble vi tilbudt kaffe, twist og frukt før vi satt oss i salen. Salen minner om en stor, mørk konferansehall, og det eneste som vitner om at en gudstjeneste snart skal begynne er et stort prosjektert kors som dekker den ene sideveggen. En gjeng på fem-seks sangere går opp på scenen møtt av lilla lys. Et stort band spiller bak dem. Gudstjenesten er i gang. Etter drøye 45 minutter med pop-lovsang og noen tilfeldige innslag av oppfordringer til å ta større del i menigheten, kommer prosten opp og publikum sitter med store øyne. Prosten i pinsemenigheten bruker, i motsetning til Den norske kirke, ikke den tradisjonelle presteuniformen. Etter at prosten gir en tale om viktigheten av å prioritere det som er viktigst først, går hun av scenen,og lovsangen fortsetter. 

Etter den halvannen time lange gudstjenesten, går vi backstage for å møte studentene og pinsevennene Jon Eivind Ramslien (21) og Veslemøy Søpstad Svorkås (24). Ramslien er jusstudent ved UiB, og Svorkås er sykepleierstudent ved HVL.

Hvordan balanserer de religion og studielivet? Fra utsiden kan det virke som å hoppe mellom to helt forskjellige univers.

Svorkås forteller at hun ble kristen for tre år siden – under året hennes på folkehøgskole. Siden har hun gått i pinsemenigheten. Ramslien har gått i pinsemenigheten siden han var liten, men sier at han selv har tatt et aktivt valg om å bli kristen.

– Selv om man er født inn i en kristen familie, så må man på et tidspunkt selv ta et bevisst valg om sin egen tro, legger Svorkås til.

Ramslien forteller at det å være pinsevenn, for ham, betyr at Den hellige ånd står i fokus.

Noe av det som skiller pinsevenner fra den norske kirke er de døpes som voksne i stedet for som barn, gudstjeneste med opp-poppet lovsang, EDM-lignende lysshow og proster i vanlige klær. Ifølge tall fra Regjeringens rapport fra i år om medlemstall i tros- og livssynssamfunn, har menigheten 860 medlemmer. 

«The best of both worlds» 

Balansen mellom å leve et gudfryktig liv og studentlivet hvor festing er en viktig arena hvor mange får venner, kan virke som to verdier som er vanskelig. Men for studentene vi snakket med er det «the best of both worlds», og de kan fortelle at nettverket både i og utenfor menigheten er stort.

– Jeg tror man har godt av det, forteller Svorkås, og peker på det å ha et nettverk utenfor menigheten. Hun er selv med på BSIs lacrosse-lag.

Svorkås forteller at hun ønsker at andre ser at hun har noe fint, som de kanskje kan trenge selv, når de møter henne. Videre forteller hun at det var denne opplevelsen hun fikk da hun var på folkehøyskolen og møtte sine kristne lærere.  

Å komme ut som kristen 

Studentene kan også fortelle at de har hatt gode opplevelser av å «komme ut» som kristen i nye miljøer, som for eksempel under fadderuken.

– Det er noe som skjer etter hvert som man blir bedre kjent med folk, sier Svorkås om det å dele troen sin med nye mennesker.

Ramslien forklarer at troen hans ikke er det første han nevner når han møter nye mennesker.

– Det kommer ofte casually opp i samtaler, legger Ramslien til. 

Ramslien forteller videre at han føler troen hans har blitt tatt godt imot av hans ikke-kristne venner, og at det i tillegg har ført til mange gode samtaler.

– Jeg tenker at det også er viktig at man har en stemme som kanskje ikke er så utbredt på mange studiesteder, sier Ramslien om det å være kristen i et hovedsakelig ikke-kristent miljø.

Alkohol og venner 

Selv om pinsemenigheten har en lang historie med å være avholdsmennesker, praktiserer ikke alle pinsestudentene dette. Begge forteller imidlertid at de har et bevisst forhold til alkohol. Det vil si at de alltid vil være seg selv når de drikker – og ha kontroll. De drikker altså ikke for å bli borte. Ramslien fortsetter om det å greie å stå imot drikkepress:

– Det er viktig å huske på når man er i settinger hvor folk pusher det ganske langt. 

Han forteller videre at han tror det er viktig å stå i det, og håper at det kan redusere drikkepress for andre også.

Men det å ikke bli full når man går ut er ikke like populært i alle miljøer.

– Jeg tror miljøet man er i har mye å si. Visse grupperinger og miljøer tror jeg det kan være utfordrende å komme inn i hvis man ikke drikker, forteller Ramslien.

Begge studentene mener at ettersom studiemiljøet er såpass stort, vil avholdsmennesker eller dem som drikker lite finne hverandre, og at de fleste vil nok greie å få en god studietid. 

LES OGSÅ: Bergens mektigste kake