I 2020 skjedde det noe spesielt. Sånn, utover hele greia med pandemi, hjemmekontor og Tiger King. Tenker en over det, var det en del spesielle ting som skjedde det året. Uansett: Det vi skal fram til her er at Hansa lanserte en drikke som forandret (lett)ølmarkedet slik vi kjenner det, nemlig Hansa Radler Grapefrukt.

Ølet man kan kjøpe hele døgnet, drikke lovlig hvor man vil, og som heller ikke smaker så aller verst. «Men vent litt!» tenker du kanskje. «Lettøl har vi jo alltid hatt – ja, faktisk kjenner jeg en tulling med mange gamle Moldejazz-t-skjorter fra 90-tallet, og de er dekket av lettølreklamer!» Joda, ølklasse B har vi hatt lenge, og det har tidligere blitt utnyttet til reklameformål. Men en radler er ikke bare et lettøl. Der lettølet er en slags blek kopi av noe hellig, pilsen, prøver ikke radleren å være noe den ikke er. Å drikke lettøl er gjerne noe man gjør i desperasjon ved mangel av ekte øl. Litt som da utesteder holdt åpent for å servere lettøl til hjelpeløse bargjengere. Radler, derimot, minner mer om den alkoholglade studentens brus.

Radlerens opphav

En radler er en 50/50-blanding av øl og lemonade, eller annen leskedrikk. Den jevne radlernyteren kjenner nok godt til historien bak den, ettersom fortellingen står på boksen til Hansa-radlere: I løpet av 1920-tallet hadde den bayerske gjestgiveren Franz Xavier Kugler brukt landets sykkelmani til sin fordel, ved å lage en sykkelvei som gikk fra München og rett til hans nærliggende biergarten i Deisenhofen. Sykkelveien viste seg å bli svært populær, og en junidag i 1922 endte hele 13 000 tørste syklister opp i Deisenhofen ute etter en øl. I mangel på øl til alle, fikk Kugler den geniale ideen å blande det ølet han hadde med sitronbrus. Og sånn ble radleren, tysk for «syklist», født.

Når radleren smaker best

Radlerens lave alkoholprosent gjør at den slipper unna deler av de forhatte alkoholreguleringene i Norge, og som nevnt kan man kjøpe den etter at ølsalget har stengt. Dermed er væsken ypperlig om du trenger drikke til nach. Men det er ikke den eneste grunnen til å prøve seg på en radler!

Det er heller ikke alltid ølet smaker like godt! Kanskje fordi det er for varmt, at gårsdagen hjemsøker deg, eller fordi man simpelthen aldri har sett det store i øl. I slike situasjoner kan en skvett sitronbrus gjøre underverker.

Stoff tester: Radler

Vi nordmenn kjenner nok best til de radlerne vi finner i den uavkjølte lettølseksjonen i butikken, men egentlig er det fritt fram å blande det man vil! Når eneste begrensning er fantasien, kan man dra dit ingen øldrikker tidligere har vært. Derfor besluttet vi å teste 6 forskjellige hjemmeblandede radlere, fra de åpenbare til de obskure.

Testpanelet bestod av 8 ølglade redaksjonsmedlemmer, og ølet vi brukte for anledningen var Tuborg Grønn. Generelle reaksjoner var blant andre: «Jeg lurer på om jeg hadde likt en helt vanlig øl bedre», «jeg får litt sukkersjokk av å drikke så mye radler» og «Det smaker bare brus». Undertegnede tenkte: «Bare vent til det blir sommer dere, da kommer dere til å elske radlerene mine!» Inntil da, her er testresultatene:

Urge 6/6 

Urge var denne testens soleklare joker, men stakk overraskende nok av med førsteplassen. Brusen som assosieres med svette gamere og dårlig tannhelse illustrerer poenget vi var ute etter å bevise med denne testen: At en radler kan bli til noe større enn summen av dens deler. For å forstå hvorfor, må man først tenke over hva Urge egentlig smaker: sitrus! Ølen balanserer den litt for søte smaken til Urge og finner fram noter av grapefrukt, mandarin og en Strepsilsaktig sitronsmak – på en god måte.

Schweppes Lemon 5/6

Det er en grunn til at dette er klassikeren! Den originale radleren med sitronsmak leverer bra. Perfekt både for radler-noobs og for de som ikke liker øl. Radleren har en mild sitronsmak, som minner litt om en Kronenbourg 1664 Blanc, bare søtere. 

Dahls ingefærøl 4/6

Den klassiske shandyen med ingefærøl var god, men ble noe blek sammenlignet med vanlig ingefærøl med alkohol. Med fare for å fornærme alle trøndere der ute var nok store deler av problemet nettopp Dahls ingefærøls manglende ingefærsmak. Likevel var det en god drikke, og kan anbefales til ingefærøl-tilhengerne der ute.

Tonic 3/6

Trolig den mest polariserende radleren vi testet. Flere i panelet mente den hadde en voksen smak – radleren for den tenkende kvinne kan man si. Andre følte at komboen av bitter tonic og bitter øl minnet mer om batterisyre. Ølet fikk fram et slags sitruspreg fra tonicen, men hvis du ikke liker gin & tonic kommer du nok ikke til å like denne heller.

Coca Cola 3/6

Ifølge en tilfeldig innsender i facebookgruppen «Mat-guilty pleasures» serveres det cola og øl i tyske barnebursdager. Om dette stemmer eller ikke vet vi ingenting om, men vi tenker at vanlig cola trolig uansett funker bedre, rent smaksmessig. Colaradleren minnet dels om en litt slapp dispenserbrus, eller en veldig mild gløgg. Den var ikke direkte vond, og kan muligens være en god kur mot bakfylla, men i hovedsak var den ikke like artig som vi hadde håpet.

Red Bull 1/6

Noen må jo ha prøvd dette tidligere, uten at de prøvde igjen. Med god grunn. Den gikk jo ned, det var ikke det, men der andre radlere klarte å skape noe nytt i møtet mellom brus og øl ble dette et minusprosjekt. Det hadde smakt mye bedre å drikke Red Bullen og ølet hver for seg. Den hadde en sur smak, og minnet om Go’morgen-yoghurts skogsbærvariant, av en eller annen grunn.

LES OGSÅ: Et lite skup i byens jernkledde involler