Pappa bar og salong, tirsdag, kl 21:15. To pappskåler sendes over bardisken. 

– Høstgryte, informerer kokken. 

En rykende gryterett med lam, potetmos og salat. Litt fortumlet lirer vi av oss et smil som en slags takk, før vi setter oss på et barbord med maten vår. Hvor skal vi betale, tenker vi. Fra anlegget drysser myke funkbeats over oss mens smaksløkene våre leter seg frem etter ingredienser vi kan namedroppe. 

I hjørnet av baren sitter Bjarne Nordlund, som er konseptansvarlig på Pappa bar og salong. 

– Vi åpna på bursdagen til faren min. Det er derfor vi heter Pappa. 

Han reiser seg fra barkrakken med utsikt mot Olav Kyrres gate, og slår seg ned ved bordet vårt. 

Matprat

– I den kroken der, sier han og nikker i retning det lille kjøkkenet i et av barens hjørner. 

Hver tirsdag serveres det gratis mat på Pappa. Uavhengig av om det er lokale kokker eller venner og bekjente som lager maten, får du smaker fra alle verdenshjørner.

Da Bjarne Nordlund, Julian Stoutland og Trond Skogrand skulle starte bar sammen, ble mat en sentral rolle i konseptet. 

– Vi lurer jo litt på hvordan dere har råd til å servere mat helt gratis?

– Du kan sette en kasse med jordbær langs veien, og be folk legge igjen en femtilapp, forteller han. 

På samme måte får de Pappa det til å gå rundt. Han peker på det norske tillitssamfunnet, og forteller videre om viktigheten av mat i sosiale sammenhenger. 

– Det å spise sammen er noe av det mest relasjonsbyggende du kan gjøre. 

– Men er det noe krav? Kommer du for mat så burde du kjøpe øl og?

– Det er ikke noe krav om det. Det gjør ikke meg noe om folk kommer og spiser og drikker vann, liksom. 

– Det er helt gratis? Du fjerner rett og slett de sosiale og økonomiske begrensningene? 

– Ja, så slipper du den greia. Vi møtes her, også spiser vi. Noen blir her hele kvelden, og noen tar én øl og går hjem tidlig. 

Matlagingen spiser ikke på budsjettet. Nordlund viser til god omsetning, men poengterer at det er torsdag, fredag og lørdag som står for mesteparten av inntektene. 

– Vi har like mye omsetning nå som før, men vi gjør det på tre dager. Det synes jeg er litt synd, forteller han.

Og kanskje er det vanene til nordmenn Pappa ønsker å rette søkelyset mot. Under pandemien kom folk for mat og drikke. Nå er byvandrerne kanskje mer interessert i sistnevnte. Nordlund reflekterer rundt viktigheten ved sosialt samvær rundt mat. 

–  Vi mennesker har satt oss ned rundt måltider så lenge at det er i DNA-et vårt. 

Da baren startet opp under korona, var det pålagt å servere mat til skjenking. Mange dro på Pappa fordi de serverte solide matretter flere kvelder i uka. Omsetningen da er ganske lik som nå, men formatet er annerledes.  

– Folk er ute de tre dagene i uka, torsdag, fredag og lørdag, i stedet for å spre det utover, tenker han høyt. 

Prisbelønte cocktails

På Pappa får gjestene en omfattende meny. «Verden har for få gentlemen. Vær en, lev som en, drikk som en. Om du er mann, kvinne eller noe midt imellom» står det på den. Foruten samarbeidet med 7 Fjell, bugner menyen av sure, søte og skarpe cocktails. 

– Vi har flere drinker som har vunnet konkurranser, smiler han stolt. 

Nordlund har lang fartstid med miksing av ulike smaker og alkoholtyper. Han har jobbet i utelivsbransjen siden han var 16 år gammel. Da solgte han empanadas utenfor utesteder. Senere har han drevet Westlandet barkonsult. 

– Vi drev med barkurs, kurs ved utdrikningslag og leide ut bartendere – til Gullruten, blant annet. 

Nordlund legger ikke skjul på at han har vært del av bransjen en god stund.

– Til å være i utelivsbransjen er vi jo litt eldre, ler 39-åringen. 

Men den lange arbeidserfaringen har lagt grunnlaget for Pappa. I 2010 vant Nordlund pris i Scandinavian Barwars for drinken sin «Willie Nelson», en drink hvor et cocktailglass vaskes i røkt whisky før selve drikken helles i glasset. Det handler om å involvere luktesansen i smaken. 

Den unge leser vil kanskje tenke at cocktails er for belastende for lommeboka. Nordlund mener det handler mer om nordmenns drikkevaner. 

For alle samfunnslag 

Det første du møter etter inngangsdøra på Pappa er de store maleriene på veggene. Alle malt av Gaute Haugland.

– En av de første tingene vi gjorde da jeg hadde fått nøkkelen, var at vi tok varebilen og kjørte opp til Rosendal. Der har han en fabrikk som han bruker som studio. 

Lokalets vegger preges av ikoniske figurer, både historiske og fiksjonelle. Mahatma Yoda våker med en behagelig mine over klientellet, Fidel Moses deler dansegulvet i to, Dalai Lama står klar for kamp i hjørnet og Kobe Bryant holder langbordet med selskap. 

Hvordan er klientellet maleriene våker over?

– Vi har latt det være dynamisk hvordan vårt klientell har bygget seg opp. Vi har utrolig mye OK og fete folk.

Mange stamgjester har vært med siden koronapandemien. 

– Vi setter veldig pris på gjestene våre. Vi har de beste gjestene i verden. 

Han forteller at Pappa er for alle. Da han først kom inn i lokalet etter at leiekontrakten var underskrevet, så han for seg hele rommet med en gang. Inntil veggene står det gamle sofaer og lenestoler. Et langbord fyller et eget hjørne for de som kommer i større grupper. Stedet er tilrettelagt for både dansende og sittende. Inventar for en mangfoldig gjestegruppe. 

– Hvis klientellet er variert, hva er premissene dere legger til grunn for musikkvalg, for eksempel? 

– Vi spiller ikke topp 50-musikk, vi gjør sjangerbaserte konsepter. 

De sjangerbaserte konseptene inneholder alt fra torsdagstechno, hiphopkvelder og rave.

– En gang hadde vi Spoken Word her. En annen gang hadde vi en gravid dame som drev med strupesang.

Samtalen vår dreier seg inn på ulike miljøer, hvem som går på hvilke utesteder og hvorfor. Nordlund har tilnærmet doktorgrad i utelivsbransjen, og har utviklet et ganske tydelig standpunkt. 

– Om du har mye penger eller lite penger, det driter jeg fullstendig i, begynner han.

Her skal alle med. 

– Det er dritkjipt å komme inn på den nye trendsjappa med de dyreste sofaene der alle drikker champagne. 

Men Pappa er ikke det motsatte heller, den er ikke motpol til noe som helst. 

– Hvorfor skal du gå på fest med folk som er helt like deg selv? Da lærer du ingenting og får ingen nye perspektiver. 

Nordlund maner til mangfold og ulikhet, samlet under taket på Pappa. Eventuelt ute – de har nettopp fått uteservering. Der kan du sitte med noe godt i glasset og vinke adjø til passasjerene på 19-bussen. Det var en gang Nordlund gjorde nettopp det. Ungdommene Nordlund og Skogrand satt på trappa og venta på 19-bussen som skulle ta dem hjemover mot Laksevåg. På trappa nøt de stjålne sigaretter og glasscola. De eldre damene som bodde der på den tiden var ikke særlig fornøyd, og jagde dem ofte av gårde. Nå har Nordlund og kompisene egen uteservering ved samme trappetrinn.

LES OGSÅ: Mirakelkur eller humbug?