I det sekundet klokken slår 15.00 lukkes PC-skjermene synkront. Det er fredag ettermiddag og duket for fortæring av helgens første pils. I den anledning tusler en samlet lesesalgjeng ned mot den vesle fakultetspuben. Om den første pilsen går ned på høykant? For samtlige. Om det skal bestilles én til? Et unisont «javisst!». Stemningen eskalerer, skulderhøyde reduseres, og der kom det, spørsmålet du har ventet på de siste 30 minuttene:
«Noen som er hypp på en runde Bezzerwizzer eller?»
Du er mildt sagt grisehypp. I quizens verden er det nemlig de kulturelt bevandrede som regjerer med jernhånd, og hånden din er blankpolert. Ølglass skyves til side og viktigheten av Kardashiandrama og Tiktok-trender svinner hen i det spillbrettet foldes ut over bordet. Fjørsilkebrisen skyller over deg og ansiktet vrenges i et selvsikkert glis når du trekker opp sjangrene «bøker», «musikk» og «samfunn» fra kategoriposen. Du er jo selvfølgelig i det øvre sjiktet hva angår kulturell kapital. Ikke bare er du Glenn Goulds topp 0.001% lytter på Spotify, men du var også først ute i vennegjengen med å oppdage Matias Faldbakken. Det faktum at du har sett alle filmene til von Trier bærer du med stolthet. Et arsenal av «fun facts» befinner seg på tungens apex allerede før første spørsmål blir stilt.
Det er riktignok ikke deg det første spørsmålet rettes mot, men det er likevel mye som minner om Gollum og ringen, når klamme fingre knuger iherdig om bezzerwizzerbrikken. Brikken er jo selve nøkkelen til brutal overkjøring av dine rivaler og stadfesting av kunnskapsdominans. Med pulsen skrudd opp til maks og rumpa plassert ytterst på stolen innledes rundens første spørsmål.
«Hva er Norges høyeste fjell?»
Som et prosjektil kaster du brikken på bordet i en slik hast at den spretter over brettet og inn i fanget på en av dine motstandere. Folk og øl skvetter. Et spisst «såpass, ja» er det noen som mumler. Andre utveksler dømmende blikk seg imellom.
«Kulan litt da mann, tror alle her visste det altså…»
Et par hånlige flir på din bekostning sprer seg blant gjengen, og varmen siler nedover ryggen i det du innser tabben. Men herregud da, du ble jo bare en smule overivrig. Samma det, denne quizseieren har du i lommen uansett, og nå har det i tillegg blitt din tur til å svare på det neste spørsmålet. Idet den designerte spørsmålsoppleseren henvender seg til deg, har ryggen gjenvunnet normal temperatur. Du er på ballen igjen, skjerpet og forberedt på den garanterte applausen som vil følge svaret ditt.
«Hvilken norsk forfatter har skrevet romanserien ‘Min kamp’?»
Øynene dine lyser opp i det du skjønner at dette er øyeblikket du har ventet på. Du holder ikke tilbake, men går hardt ut.
«Herregud så syyykt lett, jeg har faktisk nettopp lest de for sånn tredje gang, og visste dere forresten at Knausgård…»
Monologen din strekker seg godt over et minutt. Ruset på egen selvforherligelse får du ikke med deg at øyehimlingen til resten av gjengen har nådd nye høyder. Det går deg også hus forbi at pipa som til nå har spilt toner av god stemning plutselig har fått en annen lyd, og at du har skyld i det. Gratulerer, du klarte det endelig. Du har bevist at du er den sanne quizmester. Men du har også bevist at du er uutholdelig. Ja, kunnskap kan som kjent være sexy, men det kan sannelig også evnen til å lese rommet være. I dette øyeblikk har du gjort kunnskap usmakelig.
LES OGSÅ: Helt bananas!