Jeg er lei av å spørre for venner, så jeg spør for meg selv fra nå av: Er det mulig å leve moralsk godt i et samfunn som råtner på rot? Gjør jeg rett i å tenke at noe av det jeg gjør er galt, enda jeg ikke merker handlingens negative konsekvenser personlig? Jeg vet ikke. Men det gjør kanskje Espen Gamlund? Han er filosofiprofessor ved UiB, og har anvendt etikk som særskilt interessefelt. Jeg sendte ham en mail og spurte om han ville ta en prat. Han sa ja.

Jeg ankommer Gamlunds kontor (litt for sent, som alltid når jeg skal noe – er ikke det egentlig litt moralsk ugreit?) og føler meg med ett ganske trygg. Koselig kontor – gode sittefasiliteter. Jeg stiller ham et par spørsmål som antakelig går under kategorien filosofisk plankekjøring, før jeg undrer:

– Er det slik at man kan lære seg å vite hva som er riktig og galt i alle situasjoner, eller er det slik at man kan havne i situasjoner der man ikke egentlig aner hva som er moralsk riktig og galt, og nærmest må improvisere litt?

– Det er et godt spørsmål… Uansett hvor godt etisk skolert du er, og uavhengig av hvor mye livserfaring du har, så vil det i noen situasjoner være veldig vanskelig å vite hva du skal gjøre fordi situasjonen oppleves som krevende i kraft av å være riktig på én måte, og gal på en annen måte. 

Han understreker at etiske dilemmaer gjerne kjennetegnes ved at det ikke finnes noen løsning, i den forstand at uansett hva du gjør så føler du at du har brutt en norm eller gjort noe du synes er problematisk. Jeg tenker på det Gamlund sier som veldig gjenkjennelig. Men jeg har ikke gitt opp ennå, og ser for meg at jeg skal bli en selvtillitsfull herre over egne valg, og – ikke minst – klare å stå for dem med litt rakere rygg.

– Kan filosofi hjelpe en med å være forberedt?

– Filosofien kan være viktig som verktøy for å reflektere etisk. Så når man møter på problemstillinger har man potensielt noen verktøy i sekken man kan bruke.

Det er godt. Det finnes heldigvis hjelpemidler. Så enda fjellvettregelen om å lytte til erfarne fjellfolk er skrotet på grunn av dagens internetthegemoni, er det å lytte til erfarne filosofer et gjeldende råd i livet – i hvert fall ifølge filosofen selv.

Jeg nevner et eksempel for Gamlund – eller etisk dilemma, om du vil – der en person vet at en venn ønsker seg et elektronikkprodukt, med innholdsdeler utvunnet under etisk kritikkverdige forhold. Personen har selvfølgelig lyst til å gi dette produktet i gave til vennen sin for å gjøre vedkommende glad, men har samtidig ikke lyst til å støtte bransjen som produserer det.

– Hva er etisk forsvarlig å gjøre i en slik situasjon?

– Det er et godt eksempel på en valgsituasjon med ganske mange ulike komponenter. Den ene er: Hva er det vennen vil bli glad for? 

Gamlund er rask til å forklare at hvis vennen ønsker seg dette produktet, så kan man tenke at moralen krever at man tar hensyn til det. Men samtidig legger han til at det kan hende vennen ikke er klar over at dette produktet har en betenkelig etisk bakside, og at man kanskje vil gjøre vedkommende oppmerksom på det. Han fortsetter:

– En annen dreier seg om: Hva er det gavegiveren kan stå inne for? Gavegiveren er også en moralsk berørt part, for hen skal bruke penger på produktet. Valget gjøres problematisk fordi det er mange ulike hensyn å ta her: Man vil gjøre godt, samtidig som man vil la være å gjøre galt.

– Hvor viktig er det å ha skaffet seg tilstrekkelig med opplysninger før man gjør et moralsk valg?

– Jeg tenker at vi helt generelt har en plikt til å skaffe oss kunnskap før vi gjør valg. Verden blir stadig mer globalisert og komplisert, og de varene og tjenestene vi bruker har så lange kjeder at det er helt umulig å skaffe seg full oversikt over hvordan de produktene vi kjøper har blitt til. 

Da plikter man ifølge Gamlund å sette seg inn i, så langt det er mulig, hva som er relevant for om et produkt er etisk riktig å konsumere. 

– Hvis du gjør valg uten å ha forsøkt å skaffe deg kunnskap, så er det klanderverdig og problematisk, legger han til.

Samtidig mener Gamlund at man alltid er i fare for å bli møtt med problematiseringer av ens valg: 

– Jeg lot være å kjøpe skinnsko en gang, men så kom det en annen og sa «Jamen, du kjøpte jo polyester». Etikken griper inn på alt. Faren er at vi stiller for høye krav, slik at det blir helt umulig å leve normale liv. Men jeg tenker også at vi må stille krav, slik at vi setter oss inn i hvordan verden henger sammen. 

Han bruker fotball-VM som et ferskt eksempel, der det er brakt for dagen hva som er problematisk – gjennom ganske mye informasjon om korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Da blir det neste spørsmålet ifølge Gamlund: «Hva gjør vi med informasjonen?» – boikotter vi VM, eller ikke?

– Det verste du kan gjøre er å gi blaffen i verden og hvordan den henger sammen, samt i hvilken rolle du spiller i den store sammenhengen, fortsetter han.

– Så da er det vår oppgave å tilegne oss så mye kunnskap som mulig om både positive og negative sider av en sak?

– Nja, det er mulig det er et krevende ideal i praksis: så mye kunnskap som mulig. Et eksempel er når du går på butikken og kjøper mat: Da skal du i prinsippet skaffe så mye kunnskap som mulig om hver enkelt matvare – det er ikke vanskelig å tenke seg at det er et krevende prosjekt. 

– Nei, altså, jeg har en tendens til å gå sånn til verks og… det går jo ikke!

– Nei, jeg tror ikke det går. Hvis du samtidig tenker at det ikke bare er du som skal være så grundig, men at du også krever det av dine omgivelser – da blir det fort slitsomt å leve sammen. Så vi må akseptere at vi er født inn i en globalisert verden som er som den er. Og vi kan ikke ta ansvar for alt. 

Om produkter man får informasjon om at er etisk betenkelige sier Gamlund riktignok: 

– Hvis det er alternativer tenker jeg at vi har plikt til å velge det som er etisk bedre enn andre. Om mange nok gjør disse valgene får det betydning for tilbud og etterspørsel. Og da kan man begynne å forandre verden. Det er jo det som er tanken bak forbrukermakt: at summen av alle enkeltvalgene vi gjør kan ha en betydning. 

Jeg nikker tankefullt. Det er jo ofte vanskelig å se for seg at man kan utgjøre en forskjell. Samtidig presser et spørsmål på.

– Kan jeg leve med god samvittighet, eller er jeg født til å ha dårlig samvittighet på grunn av disse uoversiktlige sammenhengende? 

– Du kan si at å være født inn i en globalisert verden som vår, gjør det umulig å unngå dårlig samvittighet. I takt med graden av kunnskap du har om hvordan den globaliserte verden henger sammen – om hvordan du deltar på ulike måter og bidrar til å opprettholde ulike former for urettferdighet – kan du på en måte si at du er dømt til å leve med dårlig samvittighet. Det er en type urettferdighet i det også. Du har jo ikke valgt å bli født, og du kan ikke unnslippe det. Så da handler det om at du må forsøke å bøte på den dårlige samvittigheten ved å gjøre noe.

–  Så dårlig samvittighet kan fungere moralsk skjerpende? 

– Ja, det tenker jeg. Det er kanskje verre hvis du overhodet ikke kjenner på dårlig samvittighet. Det kan være nyttig å noen ganger synke litt ned og kjenne på dårlig samvittighet for å få et spark til å gjøre noe. 

LES OGSÅ: Helt bananas!