Bergen Laugarlag vil ta flytebadstuen ned fra sin økonomiske pidestall og tilby billig hverdagsbading til folket. Vi fikk komme innom dugnad på Laksevåg Verft, hvor de bygger Laugaren: en katedralformet flytebadstue, konsertscene og kulturarena.

Badstue under konstruksjon

Verftsområdet er et mangfoldig og tilsynelatende lett kaotisk sted. Gamle og nye industribygninger omkranses av containere og hauger med materialer. Her foregår ulike former for industrielt arbeid, men også arkitekthøyskoleutstillinger og et og annet rave av typen Gøygøygøy.

— Der borte ligger faktisk en yacht som pleide å tilhøre Gaddafi, sier Bjørnar Haveland og peker på badstueprosjektets nærmeste nabo. 

Han er daglig leder i Bergen Laugarlag, og har allerede snekret i et par timer når vi dukker opp. Skyene har letnet litt, og lyset treffer både industribygninger, lasteskip, en avdød diktators båt og en dugnadsbygget badstuekatedral. Badstuen under konstruksjon føyer seg fint inn med omgivelsenes rariteter. 

Den begynner etter hvert å nærme seg klar, og Haveland og faren hans, Brynjar Skaar, er i full gang med å snekre planker utenpå det buede taket. Badstuen ser større ut i virkeligheten enn på internett. 

Bergens mest ambisiøse badeklubb?

Ideen om en dugnadsbygget sauna dukket først opp blant medlemmene i en badeklubb. Bergen Morgonlaugarlag var en gjeng morgenbadere som pleide å møtes en gang i uka for å hoppe i havet før jobb.

«Hadde det ikke vært kult å ha en badstue?» hadde det blitt foreslått. «Jo, la oss bygge en, hvor vanskelig kan det være?» hadde Haveland svart. 

— Og det er tre og et halvt år siden, ler han.

Det som startet som en badeklubbs enkle plan om en liten gerilja-sauna til 16 tusen, har etter hvert blitt til noe ganske annet. Gode ideer har en tendens til å balle på seg, og mye har skjedd siden da.

Morgenbaderne holdt innspillsmøter med både badeentusiaster og badeskeptikere. De kom med mange ulike forslag, og bidro til det som etter hvert ble skissene for en flytebadstue, med katedralformet oppholdsrom med plass til både konsertscene og kulturlokale.   

— Det kulminerte i en pepperkakebadstue i pepperkakebyen, forteller Haveland, og forklarer hvordan den store badstuen først tok fysisk form i pepperkakedeig. 

De fikk etter hvert innvilget en sum med penger. 

—  Men ikke nok til å realisere prosjektet slik vi nå hadde begynt å se det for oss, forteller Haveland, som humrende påpeker at de ikke var smarte nok til å justere forventningene sine på forhånd.

Så dere bestemte dere bare for å bygge en flytende badstuekatedral med fire meters takhøyde, også satse på at finansieringen kom til å ordne seg etter hvert?

— Ja, noe sånt, svarer han. 

Og så langt ser det egentlig ut som om det har ordnet seg ganske greit, selv om det har tatt tid. 

En gammeldags vaskemaskin

Inne i Laugaren begynner det store oppholdsrommet å se ganske klart ut. Materialstabler og verktøykasser vitner likevel om et pågående prosjekt. Det henger arbeidstøy i et hjørne, og i en liten kurv ligger det også flere poser med Gullvafler og peanøtter – dugnadssnacks. Mot en av veggene står det lent et stort neonskilt: «Laugaren». 

—  Det var faktisk noe av det første vi fikk laget, forteller Haveland. 

Det rosa skiltet ble med dem på festivaler hvor de arrangerte pop-up-badstuer i telt. Her hyret de DJs, sånn at badstuegjestene kunne danse, svette, henge og komme med innspill. Slik fikk de samlet inn både penger og inspirasjon. 

Hvor kommer egentlig navnet fra?

— Det kommer fra et litt gammeldags ord for å vaske, «å lauge». Så «Laugaren» blir nesten som en slags gammeldags vaskemaskin, forklarer Haveland. 

Katedral og croissant

Taket i oppholdsrommet støttes opp av bøyde takbjelker som får det til å se litt ut som baugen på en båt. Det er også disse som gir vaskemaskinen dens katedrallignende preg. De er satt sammen av mange lag med planker.

— Den prosessen var en tidkrevende, men skikkelig fin dugnadsaktivitet, forteller Haveland.

 Høvling, laminering, bøying, pressing – repeat. Nytt lag, ny planke. Hver og en av buene har vært et helt prosjekt. 

 Litt som å bake en croissant? 

 — Ja, akkurat sånn egentlig! 

Der det kanskje ville ha vært enklere å nedskalere til noe bygningsteknisk enkel hvetebakst gikk altså morgenlaugerne inn for å lage en croissant blant badstuene. 

—  Vi ville lage noe litt storslagent og verdig, ikke bare en boks som flyter på vannet.

Haveland forklarer at nettopp det er litt av kjernen i Laugarens ideale. Spennende rom og flotte omgivelser burde ikke være forbeholdt dem med god råd. Badstue og bading i rom som noen har gjort seg flid med skal være tilgjengelig som lavterskels hverdagsaktivitet, uavhengig av økonomi og badeerfaring. 

—  De gjør jo noe med oss, omgivelsene våre, de legger forutsetninger og kvalitet til opplevelsene vi får.

Derfor skal arrangementsutleie finansiere et billigst mulig drop-in tilbud.

Haveland peker på en bit av oppholdsrommets gulv. Her skal det være en åpning som skal gi bademuligheter også fra innsiden av badstuen. Han peker på oppholdsrommets vegger og forteller om materialer og ulike deler av konstruksjonen: «Buer, trekanter og kjegleform».

— Ingenting her er jo tegnet for at det skal være enkelt å bygge, påpeker han med et flir. 

Doktorgradsstipendiater og HMS-hunder

Så badstuebyggerne har måttet lære underveis. Flere av dem har bakgrunn som akademikere, leger, arkitekter, og enkelte har også føtter innenfor kulturlivet. 

—  Det har nok vært flere doktorgrader enn tømrersertifikat iblant oss, humrer Haveland, før han likevel understreker at de har vært en stor og variert gruppe involverte. 

Ulike folk har vært aktive i ulike perioder av dugnadsprosessen. Noen av dem har blitt brakt inn i Laugarlaget av omstendigheter som pandemi, lærerstreik og fellesferie. Denne helgeformiddagen er det bare Haveland, Skaar og hunden Phoebe som jobber. 

Hun er en ivrig, men tidvis også litt nevrotisk, dugnadsdeltaker. Haveland forteller at hun kan begynne å bjeffe hvis dugnadsfolkene ikke holder seg samlet, og at hun ikke alltid er så fan av at folk klatrer opp på taket for å snekre. 

 — Ja, Phoebe er kanskje den eneste her som bryr seg om HMS, ler han. 

—  Men vi har ikke hatt noen alvorlige skader! Skynder han seg å legge til. 

Laugarens selvutnevnte HMS-ansvarlige logrer når hun får tildelt litt Gullvafler hos Skaar.

Det skjer noe med folk i badstue

Inne i selve badstuen står ovnen ferdigmontert og klar. Et stort vindu gir utsikt til den andre siden av fjorden. Mellom lasteskip og arbeidsbåter kan man se over til USF Verftet. Der skal badekatedralen sjøsettes, i løpet av våren, hvis alt går etter planen. 

Da skal den være åpen for drop-in hverdagsbad, men også for ulike kulturelle arrangementer. Noen av dem kan kanskje til og med finne sted inne i selve badstuen. 

— Kanskje man for eksempel kunne ha hatt podcastinnspillinger her? Sier Haveland.

Han påpeker at det skjer noe med folk i badstue. Man har litt andre samtaler med hverandre når man er varme og har badet.

—  Kanskje kunne man ha plassert politikere i saunaen for å debattere bybanen, og så latt dem være der inne til de ble enige? Fortsetter han. 

Det er mye som kan løses med tid, dugnadsånd og badeglede, Laugarlagets ambisiøse prosjekt nærmer seg ferdigstilling. Men politisk enighet om bybanen? Enkelte utfordringer er kanskje i overkant store? Det gjenstår ennå å se. Bybane på bryggen eller ei, på USF verftet dukker det i alle fall snart opp en badekatedral.

LES OGSÅ: Bergensguide