Hvor har det blitt av feministene som brente bh-er og tok til gatene for å protestere? 

Jeg tror den feministiske aktivismen ikke tas til gatene i samme grad som før. Den har flyttet seg til nettet. Her setter unge kvinner, menn, de, dem, hen, she/ they’s, og alt imellom, støtet inn alene. 

Disse feministene kommer i alle former og fra alle sider. Hyppigere og hyppigere publiserer aviser debattinnlegg skrevet av sinte feminister, og kommentarfeltet til innlegget på facebook fylles kommentarfeltet opp med provoserte folk. Dessverre kunne ingen av de mer erfarne debatt-feministene stille til intervju, så da får jeg stille selv. Min kvalifikasjon? Jeg er en sint feminist som kan dukke opp i Facebook-feeden din.  

OBS! Intervjueren har en nær relasjon til intervjuobjektet, og er verken objektiv eller nyansert. Bruk av sarkasme og tilgjort narsissisme kan forekomme. 

Bak kommentaren 

Jeg møter meg hjemme hos meg. Hun bor i en studenthybel som tydelig kunne trengt en vask. Arentz-Hansen er bemerkelsesverdig lav, har på seg en mørkeblå bukse, lilla strikkegenser og har håret satt opp. Hun virker sliten, sur og litt stressa. 

Arentz-Hansen har skrevet hele to kommentarer med en feministisk overtone. I den første, «Kjære regjering, steriliser menn», publisert i Studvest, oppfordrer Arentz-Hansen til statlig substituerte vasektomier, slik at kvinner slipper å gå på hormonell prevensjon. Flere hadde positive tilbakemeldinger – ja, noen nærmest hyllet hvor smart, morsom og ikke minst modig kommentaren var. Andre så på den som fornærmende, idiotisk og et godt argument for hvorfor man ikke burde ligge rundt. 

Den andre, «apropos kvinnehelse», publisert i Stoff, handler om vaginisme. Hvordan den ble mottatt er det ingen informasjon om. Den fikk ingen Facebook-kommentarer, men tre likes.  

Hvordan var prosessen bak disse artiklene?

—  Det er et utrolig godt spørsmål. Det starter generelt med at jeg oppdager en feministisk problemstilling som gjør meg sint. 

Hun forteller videre at da hun var journalist i Studvest, var det alltid litt ekstra stas hvis en sak eller kommentar fikk mange klikk. Derfor velger hun bevisst å skrive om noe som provoserer. 

Mener du alltid det du skriver?

— Nei, altså, til en viss grad gjør jeg jo det. Jeg synes at prevensjon burde være delt på begge kjønn. Det er hyklersk at bivirkninger mange kvinner opplever er de samme bivirkningene som gjør at vi ikke har mannlig prevensjon.

Videre forteller hun at hovedpoenget hennes er å sette spørsmålstegn ved samfunnets normer. Hvorfor skal man tilrettelegge for at kun kvinner skal ha ansvar for prevensjon eller avfeie smertene til kvinner?  

Internettinvasjon 

Er det fordeler ved å belyse feministiske tematikker i avisen og på nett fremfor å ta til gatene, eller å være del av en feministisk organisasjon? 

— For et vanskelig og komplekst spørsmål, det må jeg tenke litt på. 

Etter en fem minutters tenkepause svarer Arentz-Hansen at det finnes fordeler og ulemper med feministenes inntog på internettet. For eksempel, mener hun, kan temaene nå flere.  

— I tillegg tror jeg det kan føre til at flere aspekter blir belyst rundt hvert tema. Det er jo viktig for å kunne gjøre verden mer likestilt.

Samtidig påpeker hun at det også virker som begrepet feminisme blir vannet ut, og at det kan hemme likestilling fordi man fokuserer på feil ting.

— Jeg har sett en del TikTokere ta på seg store hettegensere og kalle det for en feministisk handling. For meg er det feil måte å bruke feminismebegrepet.

Arentz-Hansen og jeg er nok helt enige der. 

Provokatør 

Det er flere av disse kommentarfeministene som sier provoserende ting, tilsynelatende bare for å skape en reaksjon. De provoserer for å provosere. 

Du sa tidligere at du velger temaer som er provoserende. Ønsker du å provosere?

— Ja, 100 prosent, sier hun og ler litt.

Videre forteller hun at det å skrive med en intensjon om å provosere absolutt kan ha sine svakheter, og tar selvkritikk på at poenget om skjevt prevensjonsansvar kan falle bort. Samtidig trekker hun frem at det er fordeler med å skrive på denne måten.

— Selv om det kan få noen til å snu seg den andre veien, mener jeg at humor er en fin måte å få frem et budskap på. Dersom man lar seg provosere av det, kan det jo starte en tankeprosess hos leseren om hvorfor det er provoserende.

Tøs og løs 

Da kommentaren til Arentz-Hansen ble lagt ut på Facebook, ble det mange debatter i kommentarfeltet under. Det ble blant annet stilt spørsmål ved hvor mange hun må ha ligget med for å måtte tenke på denne problematikken. Den sistnevnte gruppen kom med mange gode råd til Arentz-Hansen som kan løse hennes problematikk. Et av disse var å «knipe igjen bena».

Har du prøvd å bare knipe igjen bena?

 — Ja, og man vet jo fra forskning at å avstå fra sex er den beste formen for prevensjon. 

Jeg merker en anelse sarkasme når hun sier det. Hun påpeker videre at sexlivet hennes ikke er relevant for alvoret i kommentarene hennes.

Flere kritiserer også mennene du velger å ha sex med, ettersom de ikke har noe generell kunnskap om kondombruk. Er  det slik at du har hatt uflaks, eller er du bare løs?

Dette spørsmålet gjør Arentz-Hansen merkbart sint og stemningen blir anspent.

— Det vil jeg ikke svare på!

Setter du feminister i et dårlig lys ved å være så løs og sint?

Arentz-Hansen reiser seg opp og går.

LES OGSÅ: Apropos kvinnehelse