Med fat acceptance-bevegelsen og kroppspositivitet som mantra, har flere overvektige influensere og kjendiser skapt overskrifter med kommentarer om egen kropp og vekt. Noen av dem blir gjenstand for hets, men også for kommentarer stemplet som velmenende. Andre igjen blir beskyldt for å glorifisere fedme. Samtidig øker antallet spiseforstyrrede i befolkningen. Den gyldne middelveien i dialogen om kropp kan synes å ha blitt smalere.
Hva er overvekt?
Det som i hovedsak definerer fedme og overvekt i medisinsk sammenheng er kartleggingsverktøyet «Body Mass Index» (BMI), eller kroppmasseindeks (KMI) på norsk. Den ble utviklet på 1830-tallet i et forsøk på å finne «gjennomsnittmennesket», og ble innen kort tid tatt i bruk av livsforsikringsselskaper.
Podcasten Maintenance Phase, som tar for seg medisinsk forskning i lys av historien rundt den, drøfter KMI-ens opprinnelse som matematisk skala. Der diskuteres det at skalaen kort tid etter sin unnfangelse ble benyttet for å kreve høyere forsikringssummer av overvektige kunder. Det er kanskje ikke overraskende at det kun var hvite menn som ble brukt som tallgrunnlag, selv om skalaen ble anvendt på alle.
Det er vanskelig å markere tidspunktet der fedme og overvekt for alvor ble satt på dagsorden hos folk flest, men 1980- og 90-tallet markerer en endring i hvordan man snakker om fedme. Populariseringen (og standardiseringen) av KMI-begrepet slik vi kjenner det i dag, startet på 70-tallet i USA. Slik blir det vektpanikk av. Samtidig ble vi introdusert for det amerikanske begrepet «The obesity epidemic» som sammenligner det økte antallet overvektige i befolkningen med en smittsom sykdom. Man kan jo spekulere i om det var en effekt av standardisering av enheten KMI eller om antallet overvektige faktisk økte.
Retorikken ble likevel svært populær, og realityprogram som The Biggest Loser har vært en ledestjerne for normaliseringen av nedlatende kommentarer basert på vekt. Det er heller ikke rettferdig å utelate sosiale og tradisjonelle medier (for eksempel ukeblader) som syndere de siste årene.
Hets og omsorg
I 2023 ser vi fortsatt ettervirkningene av denne typen vektretorikk, og det er dystert å høre på de nedlatende tingene folk kan få slengt etter seg – av vanlige folk, men spesielt anonymt på nettet. Det verste er kanskje at mange føler at det er rettferdig og riktig å gi beskjed om at det ikke er greit å være overvektig.
I noen sammenhenger kommer kanskje kommentarer om vekt og mat med gode intensjoner i bunn. Enten de er fra venner og familiemedlemmer, eller som råd fra helsepersonell: vekt og kosthold kan være en utløsende faktor for livsstilsykdommer som diabetes, søvnapne og leversvikt. Men det finnes ikke noen allmenn løsning for å gå ned i vekt, og det er ikke et én-til-én-forhold mellom vekt og helse, uansett om det gjelder for høy eller for lav vekt. KMI- skalaen angir undervekt, normalvekt og overvekt, men vekt er en utrolig komplisert egenskap å kartlegge i menneskekroppen. Alternative medisinske verktøy for å måle overvekt er heller ikke perfekte, og ikke nødvendigvis bedre enn KMI – allikevel er KMI-skalaen noe man bør anvende med forbehold.
Men kan man egentlig se helsa til noen på kroppen deres? Dersom man tenker seg om, er svaret i mange tilfeller nei, spesielt dersom du ikke er medisinsk utdannet. Dagens dialog om kropp er fylt av polarisering, motsetninger og hets. Det hører til en større debatt om samfunnsdialog, men det er verdt å problematisere hvordan man bestemmer hva som er en sunn og akseptert kropp.
Du kan anta at du antakelig vet mindre enn du tror om menneskers livssituasjon og helse. Slanke menneskers kommentarer til overvektige skaper oftest skam og nesten aldri positiv endring. Med mindre du er fastlegen deres, kan du holde det for deg selv.
LES OGSÅ: KORSETTETS KORSFESTELSE