Kunstig intelligens er i vinden som aldri før. Man kan knapt navigere seg gjennom det kuperte medielandskapet uten å snuble over en artikkel om hvordan kunstig intelligens er i ferd med å ta over verden, eller hvertfall deler av den. Amazon har nylig opplevd en eksplosjon av bøker med kunstig intelligens som medforfattere i tråd med utviklingen på chatbot-fronten. Er vi vitne til forfatteryrkets solnedgang dersom følelsesløse roboter uten fagforeningsmedlemskap eller lønnskrav kan spy ut flere tusen siders samtidsromaner og rørende diktsamlinger på kommando? Eller ligger det noe mer i en bok skrevet av et ekte menneske? Jeg har dykket dypt i algoritmenes verden og UiBs ansattlister for å finne svar. Der fant jeg Anne Beate Maurseth, professor i allmenn litteraturvitenskap, og Scott Rettberg, professor i digital kultur.

Først ut: Rettberg. Han har masse erfaring med bruk av KI, og er positivt innstilt til rollen de kan komme til å spille.

Først og fremst – hvordan klarer kunstig intelligens i det hele tatt å skrive hele tekststykker slik de gjør?

– Vel, det den egentlig gjør er sannsynlighetsbasert. Den antar, basert på utrolig mye informasjon, hva det neste ordet i en rekke mest sannsynlig vil være. Ta ChatGPT – når du stiller den et spørsmål er det ingenting der som «tenker», den bare prosesserer informasjon. Om den ikke kan finne det rette svaret finner den på noe, litt på samme måte som, vel, ikke en lystløgner, men som noen som alltid prøver å tilfredsstille deg. 

Hvis du spør ChatGPT nå om den kan produsere en novelle for deg, får du kanskje 500 ord med klisjéfylt tekst. Men hvor langt unna er vi at KI kan produsere egne, ordentlige bøker?

– Spør du den om en roman nå vil den nok bare si nei. Spør du derimot om en 1800-tallsballade med tre dverger, en eventyrprinsesse og en drage, har du gitt den mer informasjon å lete etter. Da får du et mer interessant resultat. Men en roman er nok langt unna, og en god roman vil kanskje aldri komme. De mest interessante prosjektene jeg selv har gjort har vært et resultat av samtaler – samtaler og lek mellom mennesket og et system.

Rettberg løfter ned en stor, rektangulær bok fra hyllen. Den har en fargerik forside med et finurlig kunstverk av en dresskledd mann og en naken kvinne ved et restaurantbord. I svart tekst nederst på permen står det Republicans in Love. Texts by Scott Rettberg, Images by AI. Vi blar oss gjennom boken. Rettberg forklarer at han har gitt ledetekster til en KI som i retur har gitt ham kunstverk i stil av et titalls svært kjente kunstnere.

Kunstverkene står som illustrasjoner til humoristiske tekster om forelskede republikanere i forskjellige scenarioer. Samarbeidet mellom Rettberg og KI har produsert et verk ingen av de kunne laget alene.

Vil du si det er mange fordeler med å bruke KI som skriveredskap?

– Ja. Bare se for deg hvor mye enklere og raskere skriving blir. Selv om systemene har mangler, medfører det økt effektivitet i den kreative prosessen. Samtidig er det selvsagt noen problemer også. Det kan ses på som å snike seg rundt opphavsrett, eller å ta av andres åndsverk. Det er jo på en måte det disse maskinene gjør, de kopierer ting og så skaper de noe som kanskje ikke er helt likt, men som ligner. 

Neste ut: Maurseth. Hun er også positivt innstilt til KI som et redskap for skriving, men på en litt annen måte enn Rettberg ser for seg.

– Selvfølgelig kan kunstig intelligens være både et nyttig og kreativt hjelpemiddel for forfattere. Forfattere kan la seg inspirere av mye og bruker alle muligheter de har tilgjengelig. Kunstig intelligens er jo bare ett av veldig mange muligheter, men i første omgang for inspirasjon, ikke som kildearbeid, slik som for eksempel Wikipedia til dels har fungert.

Tror du at kunstig intelligens kan utgjøre en trussel mot forfattere?

– Foreløpig er nok ikke kunstig intelligens noen reell trussel mot forfattere, men den dagen kan komme da kunstig intelligens produserer et verk man vil vurdere som et litterært mesterverk. 

Jeg stiller Rettberg det samme spørsmålet.

– Jeg tror at de beste tingene KI kommer til å produsere kommer til å være i samspill med mennesker. Den menneskelige kreativiteten vil aldri tas ut av bildet. KI kan utgjøre en trussel mot skikkelig dårlig kiosklitteratur, for sjangerskriving er det de kommer til å bli gode på. Men interessant skjønnlitteratur kommer alltid til å ha rom for ren menneskelig skriving, kanskje det til og med kommer til å bli tilegnet enda mer verdi enn nå. Mest av alt tror jeg vi kommer til å se noen skikkelig kule eksperimenter i samspillet mellom forfattere og kunstig intelligens. 

Så ingen av mine eksperter ser for seg en dyster fremtid hvor forfattere arbeidsløst traver rundt i verden på jakt etter mening etter at robotene har tatt over. Snarere kan det virke som om forfatterne kanskje vil bli hedret mer enn noen gang, som algoritmenes kreative overherrer og et symbol på det menneskelige og ekte kunstneriske. 

Jeg kunne ikke avslutte saken uten å forhøre meg med elefanten i rommet selv – for hva syns egentlig ChatGPT om anklagene som kommer frem her?

– Selv om jeg som KI ikke har følelser, kan jeg forstå bekymringen noen forfattere har om at KI-teknologi kan erstatte eller redusere behovet for menneskelige forfattere. Imidlertid tror jeg at KI vil kunne hjelpe forfattere med å utføre visse oppgaver mer effektivt og nøyaktig, og dermed frigjøre tid og kreativitet til å fokusere på mer komplekse og unike aspekter ved skrivingen. Jeg tror også at den menneskelige faktoren og kreativiteten som mennesker bringer til skrivingen, fortsatt vil være uunnværlig.

En god oppsummering og et meget diplomatisk svar – akkurat den responsen man forventer fra en nesten allvitende, men ikke-tenkende maskin uten planer om verdensherredømme.

LES OGSÅ: Hold fokus!