Har du noensinne kost deg i godt lag på en av Bergens flotte utesteder, og tenkt «Det hadde jaggu meg smakt godt med en øl»? Noe nervøs for status på brukskontoen marsjerer du opp til baren og spør høflig:
«Er det mulig å få en halvliter, er du snill?»
Etter et anerkjennende nikk fra bartenderen setter hen i gang med å tappe. Du følger forventningsfullt med på glasset som sakte fylles opp med lysebrunt gull.
Men! Når du endelig får glasset i hånda er det noe som ikke stemmer. Det mangler en desiliter i halvliteren din!
Drar du ut for å kjøpe en pils i Bergen er sannsynligheten stor for at du får ølen din i et 0.4-glass. Det er ikke bare i Bergen at halvliteren har blitt sjelden vare i utelivet – nettavisen Byas skrev i 2017 om at halvliteren i stor grad hadde forsvunnet fra Stavanger og Sandnes, og i fjor lagde Adresseavisas trd.by en oversikt over hvor i byen du kunne finne den billigste halvliteren, på tross av at de fleste barene i oversikten serverte 0.4.
Den krympende ølen
Hva er det som egentlig har skjedd med den gode, gamle halvliteren? Hvorfor er det så langt mellom utesteder som serverer øl på halvlitersglass i Bergen?
I følge grunnlegger av Bergensbryggeriet 7 Fjell, Jens Ekeset, var dette en utvikling som startet på tidlig 2000-tallet:
–0.4 ble den foretrukne serveringsstørrelsen over hele landet tidlig på 2000-tallet, da det ble ramaskrik når halvliteren bikket femtilappen. 0.6 ble innført i stor stil på samme tid for de som synes 0.4 var for lite, og med den fordelen for serveringsstedene at det ble vanskeligere for folket å regne literpris.
Ekeset mener altså at utestedene, som opplevde økte kostnader, valgte å la være å øke prisene sine, og heller krympe varene sine i stedet for. Høres kjent ut?
–Du kan gjerne si at innføringen av 0.4 var et tidlig utslag av det som i dag kalles krympflasjon, slår Ekeset fast.
Krympflasjon er når mengden i en vare krymper, men prisen forblir den samme. Det ble kåret til årets ord i 2022, da alt ble sinnsykt dyrt litt plutselig. Interessant nok har faktisk alkoholholdige drikker bare økt prisene med halvparten så mye som mat og alkoholfrie drikker har.
7 Fjell, som er et lokalt og uavhengig bryggeri, har verken 0.5 eller 0.4 som standardstørrelse, men 0.35. Ekeset, som helt sikkert har veldig god peiling på øl, forklarer det slik:
–Vi har 0.35 som standardstørrelse, da våre spesialøl gjerne er noe mer krevende for ganen enn industrielt fremstilt sutlavatn. Men vi tilbyr våre kunder 0.5L glass i tillegg.
Det er ikke alle som er like fornøyde med den krympende utepilsen. I novemberutgaven av Stoff kunne man lese om indiebandet Fangst. Vokalisten i bandet er født og oppvokst på Minde i Bergen, men bor og lever livet sitt i hovedstaden. Dette er det han hadde å si da han sammenlignet de to byene:
–Ølen er større og bedre her enn i Bergen, det er fakta.
Oslo – halvliterens by?
Stina Kiledal-Jensen, kommunikasjonsansvarlig i Hansa, forteller at det er vanskelig å forklare dette skillet mellom hovedstaden og resten av landet.–En av grunnene kan være at det i Bergen er få aktører som definerer normer og regler seg imellom. Markedet i Oslo er mye større og mer fragmentert, noe som bidrar til at standarder lever lenger.
Men selv om 0.4-pilsen har spredd seg fortere i Bergen enn kjønnssykdommer på NHH, kan kommunikasjonsansvarlig i Ringnes, Nicolay Bruusgaard (Ringnes lager jo ikke bare øl), berolige med at det fortsatt er mulig å oppdrive en god, gammeldags halvliter:
–Det er fortsatt mange som tilbyr 0.5. Spesielt de klassiske pubene.
Bruusgaards kollega fra Vestlandet, Christian Gunderssen, understreker det samme poenget om hovedstadens pilstilbud:
–Det er fortsatt mange steder i Norge som selger halvlitere, spesielt blant steder som selger mye øl. Selv om 0.4 har blitt vanlig i Oslo også, er det særlig mange steder på Grünerløkka og Oslo Øst som fortsatt selger halvlitere.
Det kan med andre ord tenkes at grunnen til at halvliteren tilsynelatende er vanligere i Oslo, har med at den brune pubarven står sterkere.
Halvliterens siste skanse
Det er vanskelig å si hvor mange steder i Bergen som fortsatt serverer halvlitere. I en kommentar i Dagbladet fra 2018 kunne innsenderen fortelle at han kun fant fire steder som fortsatt serverte halvlitere. En av dem er Folk & Røvere i Skostredet.
–Da vi åpnet var vi skjønt enige om at det skulle være Hansa, og det skulle være halvlitere. På den tiden, for 14-15 år siden, var det nok vanligere også, selv om en del steder hadde gått over til 0.4, forteller Kristian Standal, daglig leder.
Han er tydelig fan av pilsmengden.
–Hvorfor vi fortsatte med det? Vi føler vel at en halvliter er et perfekt format for pils.
Videre er han negativ til innføringen av 0.4, eller tofemtedelsliterpilsen som man eventuelt kan begynne å kalle det (ruller ikke like lett av tungen!).
–Såklart har vi tenkt tanken på 0.4, men aldri seriøst vurdert det. Det blir jo et erkeeksempel på krympflasjon, og det er vi så klart negative til.
Selv om Standal er kritisk til innføringen av tofemtedelsliteren, forstår han hvorfor mange utesteder velger å servere den.
–Jeg kan for så vidt forstå det. Spesielt på nystartede steder, for man selger sannsynligvis mer øl og tjener mer på det. I følge vår leverandør er dette en teori i hvert fall.
Den moderne pilsen
Et av utestedene som har fjernet den siste desiliteren er Café Opera. Utestedet, som har vært en institusjon i Bergens uteliv siden 1984, har ikke alltid hatt pils-petit på menyen:
–Da vi startet i 84 serverte vi halvlitere. Det var definitivt det vanligste i Bergen på den tiden.
Det forteller daglig leder Erkan Mutlu.
Byttet kom sommeren 2013. Da var det ikke mulig å få en halvliter lenger, og gjestene måtte nøye seg med 0.4. Hvorfor valgte de å bytte? Mutlu forteller at det er to hovedgrunner:
–Det første er at halvlitere ikke passer helt til drikkekulturen. Før var det kanskje vanligere at folk skulle ha en halvliter for å sette seg ned og drikke den; det var på en måte målet med besøket. Nå opplever vi at kundene våre, enten de er kafégjester eller er her for å klubbe, foretrekker mindre enheter. Har du en halvliter blir den fort tam og død når du kommer til den siste desiliteren. Da passer det bedre med 0.4.
Den andre grunnen har med prisen å gjøre:
–Hvis man skal servere halvlitere så kommer prislappen på over hundrelappen, og det kan være litt dyrt for mange. Vi opplever at folk er mer fornøyd med en litt mindre og litt billigere enhet.
Gunderssen fra Ringnes deler Mutlus syn:
–Det har selvfølgelig med prisen å gjøre, men det er også det at litt mindre enheter rett og slett holder seg bedre.
Hvem bryr seg?
Det virker som utestedene velger 0.4 fordi det rett og slett funker bedre. De selger flere enheter, og folk er mer fornøyd med prisene. Vi spurte et par tilfeldige øldrikkere på Ad Fontes hva de egentlig synes om utviklingen. Responsen var blandet.
Flere sa at det ikke er så viktig hvor mye øl de får i glasset, så lenge prisen er den samme. Men andre hadde litt sterkere følelser for halvliteren:
–Det er fint å ha en halvliter. Det føles fint med et rundt tall! Også føles det som utestedene er litt kyniske, at de prøver å lure oss når de serverer 0.4.
Det sier Vetle, idet han nyter en god øl (usikkert hvilken størrelse).
Utvekslingseleven Enora forteller at hun synes 0.4-enheten er underlig.
–Det er veldig rart og merkelig. Av alle stedene jeg har vært i Europa, er Norge det eneste stedet jeg har sett det bli servert 0.4.
Om halvliteren kommer til å forsvinne for godt, eller om den består (dog i mindre kvanta) er vanskelig å si. Uansett anbefales det å komme seg ut og få kjøpt en duggfrisk halvliter. Eller en 0.4. Det gjør nok susen det også!
Som et tilleggsspørsmål lurte vi litt på hva folk egentlig synes om Mango IPA. Vi har nemlig en hypotese om at den har blitt litt corny (les: Ay Mango IPA, hell det rett ned i pipa). Dessverre måtte både Ringnes og Hansa flexe kommunikasjonsmusklene sine, med svar som: «Hansa Mango IPA fikk en formidabel mottakelse i markedet da ølet ble lansert» og «I Norge er bryggerier flinke med både pils og nyheter på spesialøl, og både Mango IPA og spesielt Frydenlund Juicy selger ekstremt godt. Det er ikke harry, og salget av IPA og hveteøl vokser.»
Javel. Vi synes Vetle fra Ad Fontes svarte godt for seg:
–Hmm. Ja okei, det er harry. Men det er ikke så harry at det gjør noe!
LES OGSÅ: Brizen på øl og yoga