24. mars slapp Brusk sitt debutalbum «Boundaries». Litt undrende på hva vi møter og litt for sent ute haster vi mot Statsraaden i sidelengs regn med våte sko. Til tross for at klokken er halv seks på en tirsdag ettermiddag, er det brukbart med mennesker tilstede i lokalet. Det er tydelig at klokken nettopp har dreid fra kaffe til øl, så vi helgarderer og kjøper begge deler. En hyggelig overraskelse er at hele bandet har møtt opp. Stemningen er behagelig, og i tråd med den tjomslige stemningen setter vi oss ned på det store familiebordet plassert innerst i lokalet.

Det første spørsmålet som blir stilt etter at hele gjengen har satt seg ned er det ikke vi som står for, men bandet selv.

–Hvordan skal dette intervjuet foregå egentlig?

Vi gir til deres store lettelse beskjed om at det ikke blir noe formelt eller standard opplegg. Til tross for at Brusk bare har stått for fire singler før denne utgivelsen, er det ikke en lite rutinert gjeng vi møter på. De er akkurat like lei av alle standard musikkintervjuspørsmål som alle andre musikere som har holdt på en stund, så initiativet til en mer fri samtale om stort og smått slår umiddelbart an. 

Når det er sagt så har alle teite musikkintervjuer noen faste innslag, så vi beveger oss rett ut på tynn is og spør dem hva som er greien med bandnavnet. Frontmann Ståle Kranz Bruland tar ordet.

–Navnet Brusk er et slags anagram på navnet mitt. Jeg hadde en tanke om å begynne med 3D-design, og navnet var tiltenkt bedriftsnavn til dette. Etter hvert som jeg tenkte mer på navnet så passet det jo bedre og bedre som bandnavn. Man må ha Brusk for å kunne danse, ikke sant? 

Bruland forklarer videre at Brusk startet som hans soloprosjekt i 2018, men ble til et band da bassist og synthist Sondre Fagernes Thuen og Lars-Andreas Forthun fant tonen gjennom andre felles prosjekter. Øvrige medlemmer er Gunnar Thune og Didrik von Hanno Kjersem. 

Noen av låtene går helt tilbake til 2007 da Bruland kom hjem fra England, men de ble liggende i skuffen lenge. I starten var prosessen stort sett lagt opp rundt det å få prosjekter arrangert av Ståle på PC, tilpasset og endret til et mer live-fokusert format.

–Jeg har store begrensninger, og er helt avhengig av denne gjengen for å få det til å låte. Jeg har jo skapt utgangspunktet til disse låtene digitalt, men det høres jo plastisk, stivt og kjipt ut. Når jeg da kan lene meg på disse folkene, så blir sluttproduktet bra. Og nå er vi i en rivende utvikling der disse flotte menneskene får mer og mer å si for selve låtideene også. Nå finner vi hverandre. Planen er at dette skal bli et band, og vi er på vei i den retningen, fortsetter Bruland.

Thuen fortsetter:

–Prosessen med å få alt over i et live-format har vært en formativ greie for oss. Vi startet jo med mye tracks. Vi føler at vi har vokst mye.

Av andre prosjekter denne gjengen har stått for kan man blant annet nevne The Hiveminds, Romskip, St. Thomas, Syntax TerrOrkester og The Essential Ether. Det er en eklektisk gjeng vi møter, og musikken er ikke noe annerledes. Det er noe søkende over musikken, og det bekreftes til gangs av dem selv. Når vi spør dem hvilke knagger man skal henge musikken på, så får vi raskt et spørsmål fra bassist Thuen tilbake.

–Hvor mange knagger har du?

Vokalist Bruland følger opp:

–Dette er et eksperiment. Vi prøver fortsatt ut ting. Vi er fortsatt helt fersk som gruppe og prøver å finne ut av hva vi er selv. Platen som har kommet nå er det første vi har gjort sammen, og det kan man nok høre. Det er mye innflytelse fra britisk musikk, men det er vanskelig å trekke frem enkelte band. 

Trommis Kjersem kommer også med et aldri så lite gullkorn om dette.

–Vi prøver alle å finne ut hvilken tetrisbit vi er og hvor vi kan passe.

Det som i følge bandet selv står i senter for Brusk er at det ikke skal være noen regler for hva man skal og ikke skal kunne gjøre musikalsk innenfor dette prosjektet. En viktig inspirasjonskilde som fort nevnes av bandet med tanke på dette er Gorillaz.

Forthun begynner og Thuen følger opp:

–Fra vi samlet oss i studio og jobbet med prosjektet i forkant, så føler vi at vi har beveget oss mer og mer i en retning vi ikke helt vet hva er. Det er åpnere enn det noensinne har vært. Vi har blitt friere med tanke på hva vi kan og ikke kan gjøre med de ideene vi har.

–Og det var veldig fritt i utgangspunktet. Det som står i senter for Brusk er frihet, både når det kommer til sjanger, utførelse og alle andre parametre. Alt er lov. Det er derfor musikken har blitt så eklektisk. Det er dette som står i senter for Gorillaz også, og det var der meg og Ståle fant hverandre til å begynne med.

Når vi nevner at vi syns det var jævlig smart å ha to separate slippdatoer med en måneds mellomrom for albumet digitalt og fysisk, merker vi at gjengen rundt bordet smiler. Bruland setter ord på det:

–Det gir oss to separate anledninger til å promotere platen og generere interesse, og det gir en eksklusivitet rundt slippet av den fysiske platen. Det er jo ingen hemmelighet at vi håper at dette gjør at vi selger flere plater.

På tampen av samtalen blir vi dratt inn i en litt for lang sekvens om hvor fett det er med grønn vinylplate. Det som vekker størst latter i løpet av tiden vi sitter rundt bordet skjer rett etterpå, når Thuen roser Thune for hans musikalitet, og får tilsvar:

–Det skulle bare mangle, jeg hadde deg i musikk på ungdomsskolen. Seriøst, jeg var musikklæreren hans.

Når vi noen dager senere tar turen innom releasekonserten på Victoria, skapes det noen flere inntrykk. Brusk høres ut som det det er, musikalsk frihet, om enn en litt skranglete en. Armert med et selvironisk mål om verdensherredømme blir det spennende å se hva bandet får til videre.

–Vi kommer bare til å bli bedre og finne hverandre mer, og vi gleder oss til å se hvor vi havner, avslutter Bruland.

LES OGSÅ: Månedens debutant: Sölvryggen