Jeg må innrømme det: Jeg elsker Wikipedia. Ingen kjedelig forelesning nytes bedre enn når jeg kan forsvinne ned i et kaninhull av nisje artikler. Humøret løftes og sola skinner når jeg sitter på lesesalen og finner ut at temaet jeg må lese kronglete fagartikler om, har en egen Wikipedia-side. Enhver film jeg ikke orker å se på kino kan jeg oppleve personlig gjennom den fengslende gjenfortellingen under «Plot»-seksjonen. Og ikke minst: Jeg stoler (med en viss skam) blindt på det jeg finner.
Men når jeg forsøker å spre det glade budskap, blir jeg som regel møtt med skeptiske blikk. Gjennom skolegangen har nemlig Wikipedia fått et ganske dårlig rykte hos de fleste. Skal man tro den jevne ungdomsskolelærer, styres Wikipedia av lugubre mennesker som utelukkende har som mål å drive med tull og fanteri for å lure godtroende elever trill rundt.
Er det sant? Som ubøyelig Wikipedia-forsvarer har jeg alltid holdt fast ved at det ikke stemmer. Men for å være på den sikre siden har jeg bestemt meg for å gå på den andre siden av sløret og snakke med en vaskeekte bidragsyter.
Marius Vassnes kan skilte med rundt 24 000 Wikipedia-bidrag. Han er én av administratorene for norsk Wikipedia, og er vara til styret i Wikimedia Norge, en frivillig organisasjon med mål om å bidra til at kunnskap skal bli tilgjengelig for alle – blant annet på Wikipedia.
Vassnes forklarer at han fikk «Wikidilla» for et par år siden:
Hva gjorde at du fikk det?
–Jeg oppdaget en skrivefeil på Wikipedia og tenkte jeg likså greit kunne fikse den. Da jeg først oppdaget hvor enkelt det var å redigere, gikk det ikke lang tid før jeg publiserte min neste endring. Etter hvert som jeg forstod mer av hvordan det fungerer, og begynte med mer avanserte redigeringer – artikkelskriving og så videre – ble det enda mer underholdende.
Vassnes forteller at han gjennom Wikipedia dessuten møter mange hyggelige folk, og får muligheten til å oppleve spennende ting, som Wikitreff både digitalt og i virkeligheten. Wikitreff er organiserte møter mellom «wikipedianere» – alt fra åpne samtaler om hver enkelts «prosjekt» på Wikipedia, til foredrag og kurs, middager eller omvisninger på relevante steder, forklarer han. Vassnes har selv holdt lynkurs i Wikidata – en database som støtter Wikimediaprosjekter.
Bruker du selv Wikipedia som ditt primære oppslagsverk?
–Ja, stort sett. Jeg besøker som regel Wikipedia først. Det gir ofte en kort, men grundig innføring i emnet, i tillegg til at jeg kan besøke referansene og litteraturen som er brukt i artikkelen for å fordype meg. Men jeg bruker aldri en Wikipedia-artikkel som kilde. Wikipedia er en «sekundærkilde» – en samling av stoff fra flere kilder.
Hvorfor trenger vi Wikipedia når vi har oppslagsverk som for eksempel Store norske leksikon?
–Som med andre ting i samfunnet, er det bra med ulike tilbud. Wikipedia skiller seg fra andre oppslagsverk på den måten at det er et stort samarbeidsprosjekt. Jeg opplever Wikipedia som mer levende enn SNL. SNL har mye fagstoff, men jeg opplever at det ofte mangler artikler om ulike tema jeg forventer å finne i et leksikon, for eksempel om artister eller andre kjente personer.
I tillegg forklarer Vassnes at det er lettere å bli bidragsyter på Wikipedia. Lettere tilgang på flere personer med ulike interesseområder betyr flere gode artikler, ifølge ham.
–På samme måte som flere dagligvarekjeder kan holde matvareprisene nede gjennom konkurranse, kan kanskje et oppslagsverk strebe etter å være like godt som de andre oppslagsverkene.
Hvordan er Wikipedias system for faktasjekking av bidrag?
–Bidrag fra uregistrerte brukere og brukere som ikke manuelt er godkjent som seriøse og troverdige, blir automatisk flagget, slik at frivillige patruljører eventuelt kan markere flaggede redigeringer som godkjente.
Vassnes forklarer at patruljørene er bidragsytere som har litt fartstid på prosjektet og som har fått noen ekstra verktøy for å tilbakestille endringer, eller nettopp merke «flaggede» redigeringer som «godkjent». Han fortsetter:
–Artikler som utsettes for svært mye vandalisme – tulleredigeringer – kan bli låst av administratorer for uregistrerte brukere. Brukere som enten ødelegger for andre, legger inn tulleredigeringer, eller har en uønsket agenda – som for eksempel å publisere reklame eller å skrive subjektive artikler med fokus på kun én side av saken – kan bli blokkert fra å bidra. Først i kortere perioder, men om det fortsetter kan brukeren eller IP-adressen bli blokkert fra å redigere på Wikipedia på ubestemt tid – potensielt for alltid.
Vassnes legger til at stygge ord automatisk blir flagget og vist tydelig i en overvåkningsliste.
Likevel har Wikipedia rykte på seg for å være et oppslagsverk hvis informasjon må tas med en klype salt – synes du dette ryktet er ufortjent?
–Wikipedia har et ufortjent rykte for å være særlig useriøst. Dette mener jeg er feil. Men fordi innholdet kan skrives av hvem som helst, og ikke blir kvalitetssikret umiddelbart etter publisering, bør man nok ta innholdet med en klype salt. Hvem som helst kan som nevnt redigere – også helt anonymt.
Vassnes medgir at dette gjør det lettere for personer med en agenda å bidra. Han nevner at enkelte for eksempel kan ha ønske om å sette andre i et dårlig lys.
–Noen klarer dessuten å vandalisere artikler der vandalismen er vanskelig å oppdage. Dette kan være å nevne én side av en sak, med tilhørende kilder, men la være å nevne motsiden, slik at emnet blir skjevt fremstilt. Siden det er så enkelt å bidra til Wikipedia, er det også mange som bruker det som en måte å reklamere for seg selv, bedriften sin eller et produkt.
Vassnes forteller at erfarne bidragsytere ofte må bruke tid på å forklare at Wikipedia ikke skal brukes til sånne ting. Dette er tid som bidragsyterne i utgangspunktet heller kunne brukt på å forbedre de relevante artiklene.
Er det ting du skulle ønske var annerledes med plattformen?
–Wikipedia har per nå over 600 000 artikler, men mange av disse har et sårt behov for vedlikehold og kilder. Dessuten trenger kanskje en del av dem også en diskusjon om det er nødvendig å ha dem på encyklopedien.
Vassnes mener likevel at løsningen ligger i flere bidragsytere, og ønsker nybegynnere velkommen:
–Jeg ønsker at det blir enda enklere for nye brukere å bidra. Det jobbes aktivt med å utvikle nybegynnerfunksjoner, få på plass en ordentlig fadderordning, og i tillegg arrangerer Wikimedia Norge starthjelp i form av et digitalt oppstartskurs første onsdag hver måned. Men jeg håper vi finner enda bedre løsninger for å få med flere brukere.
Leksikonet er, ifølge Vassnes, avhengig av både nye og erfarne bidragsytere. Han peker på at Wikipedia stadig vokser, og at flere artikler vil trenge oppdateringer og vedlikehold.
–Uten bidragsytere støver Wikipedia sakte, men sikkert ned. Wikipedias mål er å samle summen av all menneskelig kunnskap i en web-basert encyklopedi med fritt innhold. Du kan hjelpe til med å nå dette målet ved å bidra til Wikipedia!
Personlig lar jeg meg overbevise like lett av en bidragsyter til Wikipedia som en artikkel på nettsiden deres, men vi har for ordens skyld også fått inn et annet perspektiv på saken. Dette kommer fra Hanne Lauvstad, som er leksikograf og hovedredaktør i Det Norske Akademis Ordbok (NAOB). Hun fatter seg i korthet, men overrasker endog i sitt svar på mitt første spørsmål:
Hva er ditt forhold til Wikipedia?
–Jeg bruker Wikipedia iblant, særlig som kilde til fakta om utenlandske forhold.
Hovedredaktøren i NAOB tar med andre ord mindre forbehold enn bidragsyter Vassnes, som aldri bruker Wikipedia som kilde – vær så god bli gæren! Lauvstad er riktignok ikke så ukritisk som en først kan få inntrykk av:
Hva er svakhetene ved et oppslagsverk som Wikipedia?
–Svakheten er at kvaliteten er ujevn. Et problem er at spesielle interessegrupper kan dreie innholdet i bestemte retninger. Et annet er at domener, for eksempel norsk historie og kultur, blir dårlig dekket i forhold til innhold som gjelder internasjonale saker.
Ser du noen styrker ved Wikipedia?
–En styrke er det at Wikipedia er gratis, tilgjengelig og dekker store deler av verden. Det er også en styrke at innholdet lett kan oppdateres og at i hvert fall en del av det blir hyppig ajourført.
Betrakter du Wikipedia som en pålitelig kilde til bruk i akademisk arbeid?
–Nei.
Er det så farlig om ikke alt som står på Wikipedia stemmer?
–Ja, desinformasjon er verre enn ingen informasjon.
Bidrar du, eller har du vurdert å bidra, til Wikipedia?
–Nei.
Lauvstad føyer seg med andre ord inn i rekken av dem som verdsetter plattformen, men som forholder seg skeptisk til troverdigheten.
Avslutningsvis er det ikke annet enn passende å høre fra protagonisten i denne fortellingen, nemlig Wikipedia selv. Under «ofte stilte spørsmål» på nettsiden finner vi spørsmålet «Kan jeg stole på Wikipedia?»:
–Nei. Påstander på Wikipedia er nesten uten unntak sanne, men en tilfeldig valgt påstand i en tilfeldig valgt artikkel er ikke garantert sann. Som leser bør du sjekke kildene artikkelen refererer til for å kunne være sikker på at påstandene du finner er sanne, forklarer Wikipedia.
Nei vel. Denne informasjonen skal dog ikke hindre meg i å lete meg omstendelig gjennom Wikipedia for å få (muligens tvilsomme) svar på alle livets spørsmål. God lesning!
LES OGSÅ: Kjønn og språklig etterslep