Studentpolitikk er fett og viktig. Eller, er det det? Valgoppslutningen ved sist valg til nytt studentparlament taler ikke helt for det. Bare 13,5 prosent av studentmassen her i byen avga stemme. Og slik har det vært i noen år nå. Det er leit, for et levende studentdemokrati er da viktig? 

Grunnen til den lave valgoppslutningen er sammensatt. Mye av skylden har studentparlamentet selv fått. Det blir sett på som kjedelig og tørt, og de involverte svikter i å formidle hva studentpolitikken faktisk består i og hva den utretter.

Ellers har politikken blitt kritisert for å være drevet av såkalte wannabe-politikere som sitter fast i et tungt byråkrati, fører en politikk som er for «fjern» og ikke angår studentene direkte. Da skulle kanskje parlamentets satsing på slagord som «isje gidd å lås lesesalen så tidlig!» og «er det bare meg, eller er det sykt vanskelig å finne emnene på nett», være godt nytt. Men helt ærlig, hvor engasjerende er egentlig dette?

 Trolig stikker problemet dypere. Det er nemlig ikke bare studentparlamentet som sliter med oppslutningen. Hele studentfrivilligheten sliter. Kanskje vi har det for godt til å bry oss? Eller er vi for opptatt med å sitte på lesesal? Kanskje er vi rett og slett blitt passiviserte som følge av alt vi skal gjøre? 

Om noe av dette er tilfellet, er det vel like greit at studentpolitikken opererer med saker som ikke angår oss helt direkte, som oljeboring og solidaritetserklæringer. Om det ikke hjelper studentene direkte, er det i alle fall bra at noen tenker på kloden.

Neida. Joda. Vet ikke. Kanskje er det vanskelig å engasjere seg når man sitter alene på kollektivrommet uten følelse av tilhørighet. Den går som en farsott gjennom tida, ensomheten. En skulle tro det gjorde at man søkte til studentfrivilligheten, søkte til engasjement? 

Kanskje starter problemet allerede i fadderuka, eller kanskje i selve samfunnsstrukturen. Uansett burde ikke studentpolitikerne alene lastes. Men mer enn å dele ut boller for å trekke folk til valgurnene, det kan de klare.

LES OGSÅ: Styrk yrkesfagene