Vincent Santos er 24 år og jobber som assisterende butikksjef i Livid i Oslo. Ved siden av er han freelance journalist, og sier selv at han «leker fotograf». Han har lang erfaring med analogt fotografi, en interesse som startet allerede i 2011 da han oppdaget en Tumblr- post.

 — Alt startet da jeg så en post av et Canon AE1-kamera. Jeg visste ikke hva det var, men syntes det var fett. Jeg fant kameraet for 800kr på Finn, og da var det hele i gang. Jeg kunne jo ingenting, og min første rull var helt blank.

Selv om Santos har gått på fotolinjen ved folkehøyskole, omtaler han seg selv som selvlært, en prosess han beskriver som både tidkrevende og dyr. Etter folkehøyskolen begynte han med gatefotografi og benyttet seg da av en Leica M4P uten lysmåler. For å kunne være kjapp og diskrét i fotoprosessen ble han tvunget til å lære seg Sunny 16-metoden, en prosess der du selv setter kameraets innstillinger etter lysforholdene.

 — Det tar lang tid å øve inn. Jeg har kastet bort utallige filmruller, men det er verdt det når man får det inn.

Santos forteller videre om hva han vektlegger når han tar bilder. Her blir farger og komposisjon trukket frem som viktig. Grønt og blått blir beskrevet som en stor inspirasjon, samt det å ramme inn objektene med andre gjenstander slik at det ikke blir for mye tomrom i bildene. Han beskriver også et godt personlig forhold til objektene som sentralt.

— Alt handler om relasjon. Kommunikasjon gjør alt mer naturlig. Hvis det blir veldig stivt får du nesten aldri bra bilder.

— Jeg assisterte på en shoot for Livid. Jeg var ikke selve fotografen for kampanjen, men tok litt «behind the scenes»-bilder. På den måten fanget jeg alt i mellom selve shooten, og da flyter det mer naturlig. Det er de øyeblikkene jeg synes er fine, hvor det ikke er for oppstilt. Modellene gjør hva de vil, er komfortable og naturlige. Jeg setter pris på det hverdagslige.