Renteøkninger, dyre matvarer og dyrere boligmarked. Det er økonomisk krise for folket i gata om dagen. Det er ikke første gang kjøpekraften blir svakere og aksjemarkedet blinker rødt, men det er første gang siden internettets voldsomme inntog i unge menneskers hverdag. Når internett sprer ideer og trender fortere enn noensinne, hvilke særpreg kommer til å stå igjen for dagens ungdom som arven etter denne økonomiske smellen? 

Spis de rike!

Om du har vært innom en streamingtjeneste i løpet av de siste månedene, er sannsynligheten høy for at du har snublet innom en økende trend på underholdningsmarkedet. Både NRK-serien Exit og HBOs suksesser White Lotus og Succession spiller på ideen om at rike mennesker visstnok opererer uten noe særlig moralsk kompass. Den sorte komedien Triangle of Sadness gikk sin seiersgang på filmfestivaler verden over i fjor vår, og består hovedsakelig av latterliggjøring av overklassens væremåter. Og sist men ikke minst: Nøkkelen til overlevelse i den blodige thrilleren The Menu fra i fjor høst er (røpealarm!) å takke nei til miniatyrretter dandert på gigantiske fat, og heller be om en skikkelig fettete cheeseburger, arbeiderklasse-style. 

I tillegg til å være store suksesser for studioene har disse filmene og seriene til felles at de samler oss i felles forakt for overdådig velstand, nesten som et klapp på ryggen for dem i lavere samfunnsklasser. Det er helt greit at vi har dårligere råd for tiden, vi vil jo ikke ende opp som karakterene vi ser på TV; søkkrike, men overfladiske, usmakelige, og av og til rett og slett onde. 

Ironien i at disse filmene og TV-seriene er produsert av nettopp søkkrike Hollywood-moguler, er umulig å se bort ifra. De metter et behov massene har for å distansere seg fra velstand, og blir enda rikere i prosessen. Er det rart at ordtaket «eat the rich» har fått ny luft under vingene i det siste? 

Av-påvirkning?

Påvirkere er en av internettets hjørnesteiner. De er over alt på den vide veven med sine sponsoravtaler, rabattkoder og dårlig skjulte reklamer. I det siste har imidlertid alle trenders fødested, Tiktok, lansert en ny idé – nemlig de-influencing, som er det stikk motsatte av påvirkerenes levebrød. Her skal man presentere alle tingene du ikke trenger, enten det er produkter som ikke leverer som de lover, eller mikrotrender innen interiør og mote som man fort blir lei av. Her er det bare å spare pengene sine og styre unna. 

Dette har oppstått nesten hånd i hånd med trenden om dupes, altså billige kopier av dyre produkter. I disse videoene blir man servert sammenligninger og løfter om at produktet til tretti kroner absolutt vil levere tilsvarende som det til tre hundre. At det gjennom det siste tiåret har handlet om å til enhver tid bruke månedens riktige merke er feid under teppet og glemt. Slikt har man ikke råd til lenger, og da gjelder det å glorifisere å handle billigversjonen. 

På denne måten skal penger spares der det kan. Man skal unngå å handle unødig, og dersom man trenger noe nytt, kjøper man billigmerket. Dette begynner å høres ut som sparetipsene som har florert på NRK den siste tiden, men det er i realiteten en romantisering av svekket kjøpekraft hos unge mennesker.

Nedgangstider-stil

Kjendiser, de er visstnok akkurat som oss. Og når det står dårlig til med privatøkonomien til fansen, da skal symbolene på velstand ikke trykkes opp i fjeset deres. På den røde løperen denne prisutdelingssesongen har de store, flashy smykkene og øredobbene glimret med sitt fravær. I moteverdenen har dette fenomenet kontroversielt blitt døpt recession-core, altså nedgangstider-stil. Kontroversen dreier seg om hvorvidt dette betyr at kjendiser og andre rikinger rett og slett kler seg ut som middel- og arbeiderklassen, eller om det bare er et uttrykk for at en klassisk og tidløs stil er trendy igjen. Her kan man bare spekulere, men faktum er at smykkene er borte. 

Det er kjent fra tidligere økonomiske kriser at mennesker har en tendens til å snu seg mot det konservative når det går dårlig – både politisk, religiøst, og ikke minst, klesmessig. Skjørtene blir lengre, utrigningene forsvinner, og FrP stiger på målingene. Det siste året har de store motepåvirkerene etablert en minimalistisk og «tidløs» stil, med store skjorter og dressbukser i blasse farger. Sist blazere var trendy var i 2008, under den verdensomfattende finanskrisen. Nå er de tilbake på markedet, og vi kler oss igjen ut som de dresskledde skikkelsene på Wall Street, som om vi kan manifestere oss til bedre aksjeutbytter.

Mot bunnen av kurven

Så når økonomien i fremtiden uunngåelig begynner å peke oppover igjen, hva kommer vi til å se tilbake på med skrekkblandet humring fra denne tiden? Kanskje det blir høygaffel-jakten på milliardærene eller romantiseringen av dupes som, sett i ettertid, ikke kunne måle seg med originalproduktet. Kanskje vi kommer til å le av hvordan vi kledde oss i konservative og «tidløse» klær, som ti år senere ikke er tidløse i det hele tatt. Uansett er vi ikke nederst på den økonomiske kurven ennå, og det er bare å holde pusten og vente på hvilke nye sider av trange levekår internettet vil trendifisere når vi er enda lengre nede i den økonomiske krisen.

LES OGSÅ: Halloi, Hanoi!