Er du i tjueårene og har klaget på minst én av disse tre tingene det siste året?
- At et klesplagg, en interiørstil eller en annen trend du er fan av nå anses som ukul?
- At du ikke lengre kan feste like hardt som da du var 18 uten en påfølgende dag (eller gud forby, to) i bakrushelvete?
- At du ikke forstår deg på den nyeste trenden i sosiale medier?
I så fall har du de klassiske symptomene på en moderne kvartlivskrise. Tradisjonelt har kvartlivskrisen blitt definert som angst for hva fremtiden vil bringe for unge voksne. Jeg vil derimot argumentere for at begrepet trenger en fornyelse i takt med det moderne samfunnets utvikling. Frykten gjelder nå i like stor grad å ikke lenger være ung, som å bli gammel – to nesten like, men likevel vidt forskjellige ting. Å ikke forstå hva som er trendy lenger er minst like skummelt som tanken på hva man skal gjøre etter studiet. Hvordan havnet vi her?
Fanget mellom to verdener
Det er ikke så mange generasjoner siden tjueårene var fullverdige voksenår. De fleste som vokste opp før 80-tallet ville nok følt at de hang etter sine jevnaldrende om de ikke var i arbeid og/eller etablert med ektefelle, to og et halvt barn og hvitt stakittgjerde innen fylte 25. Med historisk mange søkere til høyere utdanning og et større fokus på å etablere seg selv før man etablerer familie, har dette blitt snudd kraftig på hodet i løpet av de siste tiårene. Dette har nok medført lykkeligere skjebner og mer selvstendighet for mange, men det plasserer oss også i et limbo hvor vi kler oss og oppfører oss som 16-åringer, men praktiserer den sosiale og økonomiske friheten til en 36-åring. Før var de i 20-årene yngst av de voksne – nå er vi eldst blant de unge.
Kanskje dette bidrar til den mentale forvirringen mange opplever når de er i 20-årene? Fanget mellom ungdommens kaos og de voksnes rekker, strekker mange seg mot de nyeste trender, samtidig som de higer etter å bli anerkjent som voksne. Egentlig er vi jo på mange måter yngre nå enn før: Vi lever lengre, har større frihet når det gjelder hvordan vi vil leve livene våre, og vi har det bedre økonomisk. Likevel ønsker vi ikke å bli oppfattet som tenåringer, men samtidig heller ikke som voksne. Kanskje større oppmerksomhet og klarere rammer rundt «unge voksne»-fasen kunne bidratt til å gjøre at man følte seg sikrere på sin livsfase?
Den fryktede millenniumsgenerasjonen
Det har skjedd et skifte når det gjelder hvem – og hvor mye av deres meninger – vi blir eksponert for. Sosiale medier har gitt tenåringer en plattform for meningsytring uten like, og de store trendsetterne i verden har lavere snittalder enn noensinne. De – for mange – aller kuleste på internett er under 20, og internett er jo som kjent den ekte virkeligheten. Dette kommer hånd i hånd med en økende forakt for millenniumsgenerasjonen, eller millennials – de som er født fra midten av 80- til midten av 90-tallet. De dominerte internettet i 2013-æraen som nå er døpt «cheugy» (en nedlatende betegnelse på utdaterte trender fra tidlig 2010-tallet) av generasjon Z. Det har i nyere tid oppstått en frykt for alt som var trendy i denne tidsperioden. Harry Potter-fans, minions, trange bukser, cake pops og pastellfarger er blant monstrene i generasjon Zs mareritt. Til og med måten millenniumsgenerasjonen lager internettinnhold på blir latterliggjort – hørt om «the millennial pause»?
Den trendy mobbingen av millenniumsgenerasjonen bidrar nok til en frykt for å assosieres med den. Unge voksne som er født i overgangen mellom millenniumsgenerasjonen og generasjon Z rundt årtusenskiftet vil naturlig nok søke til den yngre generasjonen for å slippe unna latterliggjøringen, og blant tenåringene er det ikke rart at de føler seg gamle. Muligheten for å bare leve som en tjue-og-noe-åring uten ydmykelse blir vanskeligere og vanskeligere når en hel internettskare sitter klare og venter på å få kalle deg cringe.
Rynkefobi
Når vi først er inne på internett-trender er det umulig å ikke nevne anti-aldringsbølgen som har slått inn over nyhetsstrømmene våre det siste året. Frykten for rynker har slått over de yngre generasjonene, og det har oppstått tips og råd i fleng fra både mer og mindre kvalifiserte rådgivere. Anti-rynke-sugerør har åpningen på siden av munnstykket slik at du ikke trenger å knipe leppene sammen og pådra deg rynker rundt munnen. De reklameres tungt for på Tiktok. I tillegg oppfordres det til såkalt preventiv botox – injeksjoner som stiver opp fjeset slik at du ikke skal kunne bevege ansiktsmusklene dine og, gud forby, gi deg selv rynker.
I tillegg har solkrem tatt helt av. Det er selvfølgelig viktig å smøre seg med solkrem før man skal ut i solen, særlig med tanke på at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder tilfeller av føflekkreft. De lærde strides nok likevel så smått rundt hvorvidt det er behov for solfaktor 50+ på magen i Bergen i desember, eller om det er en smule fanatisk.
En eksponering for denne fryktkulturen er trolig daglig kost for mange unge voksne. Sosiale medier elsker å finne opp nye ting vi skal skamme oss over, og det vil være naturlig å anta at en av usikkerhetene internettet kan og vil spille opp er nettopp alderdom. Da er det ikke rart at folk stresser med å bli gamle.
Samtidig må det påpekes at det ikke er fullt så svart-hvitt. Alderdom er et tema som blir mindre og mindre tabu – hele amerikas husmor og sertifiserte gangster Martha Stewart (81) er i disse dager å se på fremsiden av det berømte Sports Illustrated Magazine kun iført en liten badedrakt og noe som minner om en oransje fallskjerm. Dette har startet en for det meste positiv debatt rundt det å feire og omfavne alderdom istedenfor å frykte den. Man kan imidlertid ikke stikke under en stol at hun var fotoshoppet, så hvor motiverende det egentlig er kan debatteres.
Gi litt mer faen
Å være i tjueårene kan rett og slett nesten kategoriseres som ukult. Det kan føles som om alt man trodde var topp i sine egne tenår spyttes på; nå er man utdatert og gammel, men man må for all del ikke få rynker eller på andre måter vise at man er blitt eldre. Det er en megaskvis som det er vanskelig å se noen god vei ut av. Man kan imidlertid trøste seg med at den objektive sannheten er at vi på mange måter er yngre enn noen gang – helsen er bedre, livskvaliteten høyere og livets løp lengre enn for mange som måtte finne sin plass i verden som tjueåringer før i tiden. Tiden går også sin vante gang, og om kun ett tiår vil vi være godt plassert i de skikkelig voksnes rekker – samme hvor engstelig tanken gjør oss.
LES OGSÅ: Lever som landstrykere